Maurits Alm: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Et av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på Lena, er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen stivna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken.|Lena Foto}} | ||
'''[[Maurits Alm]]''' (født 29. september 1886 i [[Vestre Toten]], død april 1962) var gardbruker, byggmester og fabrikkeier. Han eide garden [[Alm (Kolbu)|Alm]] i [[Kolbu]], og der bygde han i 1920 både sag, høvleri og trevarefabrikk samt smie og bilverksted. Alm ble en av [[Kolbu]]s største arbeidsgivere. Maurits Alm var ikke minst en av [[Mellomkrigstida|mellomkrigsåras]] store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Basen var i Kolbu, men han hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten kornsilo]] på [[Lena]] til villaer på [[Gjøvik]], blant annet på [[Hunnsjordet]]. Maurits Alm hadde kunnskap om både betong- og trekonstruksjoner. | |||
Han var også aktiv i lokalpolitikken, og satt flere perioder i herredsstyret i Kolbu. | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 7: | Linje 10: | ||
== Entreprenør i tøffe mellomkrigsår == | == Entreprenør i tøffe mellomkrigsår == | ||
Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien [[ødegaardismen]], og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren Reidar Mollgard dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet». | Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien [[ødegaardismen]], og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet». | ||
I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935. | I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935. | ||
| Linje 19: | Linje 22: | ||
*[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000296133 Arbeidsrettens arkiv (Riksarkivet): Byggmester Mauritz Alm, Kolbu mot Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk bygningsarbeiderforbund. Sak nr. 78/35. Lagt bort 21.12.35. RA/S-1538/D/Da/L0174/0004.] | *[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000296133 Arbeidsrettens arkiv (Riksarkivet): Byggmester Mauritz Alm, Kolbu mot Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk bygningsarbeiderforbund. Sak nr. 78/35. Lagt bort 21.12.35. RA/S-1538/D/Da/L0174/0004.] | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=0528&mode=gp&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1895618, Kolbu kirkegard).] | *[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=0528&mode=gp&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1895618, Kolbu kirkegard).] | ||
* | *{{folketelling|pf01037092007593|Maurits E. Alm|1900|Vestre Toten herred}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036444002617|Maurits Alm|1910|Kolbu herred}} | ||
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten bondelag 1982'', 1982, s. 26. | *[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten bondelag gjennom 100 år : 1882-1982'', Lena 1982. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011248009}}, s. 26. | ||
* | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 380. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37] | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13786&idx_side=310 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13786&idx_side=310 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
* | *{{Totens bygdebok I}}, s. 443. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036444002617|Maurits Alm}}. | |||
{{DEFAULTSORT:ALM, MAURITS}} | {{DEFAULTSORT:ALM, MAURITS}} | ||
| Linje 35: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Gjøvik og Toten]] | [[Kategori:Gjøvik og Toten]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Maurits Alm (født 29. september 1886 i Vestre Toten, død april 1962) var gardbruker, byggmester og fabrikkeier. Han eide garden Alm i Kolbu, og der bygde han i 1920 både sag, høvleri og trevarefabrikk samt smie og bilverksted. Alm ble en av Kolbus største arbeidsgivere. Maurits Alm var ikke minst en av mellomkrigsåras store entreprenører på Gjøvik og Toten-bygdene. Basen var i Kolbu, men han hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge Toten kornsilo på Lena til villaer på Gjøvik, blant annet på Hunnsjordet. Maurits Alm hadde kunnskap om både betong- og trekonstruksjoner.
Han var også aktiv i lokalpolitikken, og satt flere perioder i herredsstyret i Kolbu.
Bakgrunn
Han vokste opp på garden Alm i Kolbu, og tok over i 1910 etter faren Emil (1849-). Mora het Helene (1861-). Maurits Alm ble gift med Hanna (1881-1958). Mauritz Alms eldste bror, Peder, var ifølge 1900-folketellinga tømmermann. Da Alm begynte i byggebransjen, hadde han altså forbilder i nærmeste familie.
Entreprenør i tøffe mellomkrigsår
Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien ødegaardismen, og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren Reidar Mollgard dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet».
I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935.
Sønnen Melvin tok over
Garden Alm med verksteder, sag og trevarefabrikk ble i 1939 overdratt til sønnen Melvin. Virksomheten på Alm sysselsatte i 1950 omtrent 25 mann året rundt.
Kilder og litteratur
- Arbeidsrettens arkiv (Riksarkivet): Byggmester Mauritz Alm, Kolbu mot Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk bygningsarbeiderforbund. Sak nr. 78/35. Lagt bort 21.12.35. RA/S-1538/D/Da/L0174/0004.
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1895618, Kolbu kirkegard).
- Maurits E. Alm i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- Maurits Alm i folketelling 1910 for Kolbu herred fra Digitalarkivet
- Gihle, Pål: Østre Toten bondelag gjennom 100 år : 1882-1982, Lena 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 26.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 380.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 443.