Maurits Alm: Forskjell mellom sideversjoner
(lod) |
(lenke til Toten kornsilo) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Et av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på Lena, er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen stivna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken (Lena Foto).}}'''[[Maurits Alm]]''' (født 29. september 1886 i [[Vestre Toten]], død april 1962) var gardbruker, byggmester og fabrikkeier. Han eide garden [[Alm (Kolbu)|Alm i Kolbu]], og i 1920 bygde han der både sag, høvleri og trevarefabrikk samt smie og bilverksted. Alm ble en av Kolbus største arbeidsgivere. Maurits Alm var ikke minst en av [[Mellomkrigstida|mellomkrigsåras]] store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Basen var i Kolbu, men han hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten | {{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Et av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på Lena, er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen stivna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken (Lena Foto).}}'''[[Maurits Alm]]''' (født 29. september 1886 i [[Vestre Toten]], død april 1962) var gardbruker, byggmester og fabrikkeier. Han eide garden [[Alm (Kolbu)|Alm i Kolbu]], og i 1920 bygde han der både sag, høvleri og trevarefabrikk samt smie og bilverksted. Alm ble en av Kolbus største arbeidsgivere. Maurits Alm var ikke minst en av [[Mellomkrigstida|mellomkrigsåras]] store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Basen var i Kolbu, men han hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten kornsilo]] på [[Lena]] til villaer på [[Gjøvik]], blant annet på [[Hunnsjordet]]. Maurits Alm hadde kunnskap om både betong- og trekonstruksjoner. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 10:41
Mal:Thumb høyreMaurits Alm (født 29. september 1886 i Vestre Toten, død april 1962) var gardbruker, byggmester og fabrikkeier. Han eide garden Alm i Kolbu, og i 1920 bygde han der både sag, høvleri og trevarefabrikk samt smie og bilverksted. Alm ble en av Kolbus største arbeidsgivere. Maurits Alm var ikke minst en av mellomkrigsåras store entreprenører på Gjøvik og Toten-bygdene. Basen var i Kolbu, men han hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge Toten kornsilo på Lena til villaer på Gjøvik, blant annet på Hunnsjordet. Maurits Alm hadde kunnskap om både betong- og trekonstruksjoner.
Bakgrunn
Han vokste opp på garden Alm i Kolbu, og tok over i 1910 etter faren Emil (1849-). Mora het Helene (1861-). Maurits Alm ble gift med Hanna (1881-1958). Mauritz Alms eldste bror, Peder, var ifølge 1900-folketellinga tømmermann. Da Alm begynte i byggebransjen, hadde han altså forbilder i nærmeste familie.
Entreprenør i tøffe mellomkrigsår
Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien ødegaardismen, og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren Reidar Mollgard dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet».
I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935.
Garden Alm med verksteder, sag og trevarefabrikk ble i 1939 overdratt til sønnen Melvin. Virksomheten på Alm sysselsatte i 1950 omtrent 25 mann året rundt.
Kilder og litteratur
- Arbeidsrettens arkiv (Riksarkivet): Byggmester Mauritz Alm, Kolbu mot Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk bygningsarbeiderforbund. Sak nr. 78/35. Lagt bort 21.12.35. RA/S-1538/D/Da/L0174/0004.
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1895618, Kolbu kirkegard).
- Folketellinga i 1900 for Vestre Toten
- Mal:Folketelling person
- Gihle, Pål: Østre Toten bondelag 1982, 1982, s. 26.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier....Gjøvik bys historie gjennom 150 år - 1861-1961, Gjøvik 1960, s. 380.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Tollersrud, Kristian: «Trevarefabrikker og møbelverksteder», i Totens bygdebok I, Oslo 1952 s. 443.