Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)
Melandstorpet var opprinnelig en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune. Navnet har trolig finsk opphav.
| Melandstorpet | |
|---|---|
| |
| Kart som viser beliggenheten til Melandstorpep og naboplassene Knauserud, og Bratberget. Alternativt kart, se Bendikstorpet og/eller Willumstorpet. Kartverkets historiske arkiv (1781) | |
| Alt. navn: | Møilandstorpet, Meilandstorpet |
| Utskilt: | 1948 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | 15 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Omkring 1865 ble navnet skrevet Møilandstorpet, og antagelig er det etter Ole Olsen Møiland som i 1760 ble gift med Mari Tomasdatter. Noen merker har disse to ellers ikke satt etter seg her, så de var nok ikke lenge på plassen.
Fra 1770 og i tjue års tid var Ole Brynilsen og Anne Pedersdatter brukere her, men det var fortsatt mange flyttinger, og vi vet lite om de som hadde plassen.
Husmann på Melandstorpet i 1821 var Amund Olsen. Han var født omkring 1771 og døde i 1851 på Østby under Fagernes på Austmarka hvor datteren Marte bodde sammen med ektefellen Peder Isaksen. Amund var sagt opp av Jacob Nielsen på Skansgården i 1821 fordi han skyldte landherren vel 45 spesidaler. Han gikk med på å flytte innen 2. mai samme år samt å betale sin gjeld med fradrag av 15 daler som erstatning for forbedringer han hadde foretatt på hus og jordvei på Melandstorpet. Fram til han flyttet, skulle Amund Olsen utføre arbeidet sitt på Skansgården som tidligere med hest, mann og kvinnfolk. Det går fram av forliket at Amund Olsen samtidig også brukte den gamle naboplassen Knauserud.
De som kom til Melandstorpet etter Amund Olsen var Anders Olsen (1780 – 1850) fra Brandval som var gift med Mari Johansdatter. De hadde barna Anna, Ole og Olea som alle var født før familien kom til torpet. Datteren Olea Andersdatter (1811 – 1871) og svigersønnen Ole Pedersen født 1814 fra Masterud hadde plassen etter foreldrene. Bortsett fra et av barna som døde i spedbarnsalder, bodde de andre seks i alder 7 til 23 år på Melandstorpet i 1865.
Amund Olsen, husmann med jord, hadde dette året 3 kyr, 7 sauer og 2 geiter, sådde 1¼ tønne korn og satte 3 tønner poteter.
Ti år senere var husdyrholdet redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.
Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1830 – 1905) fra Borstad og Petra Olsdatter (1841 – 1908) fra Dysterud, til Melandstorpet. Ekteparet fikk i årene 1862 til 1885 fire barn. Den yngste av dem, Arnt, druknet 19 år gammel under tømmerfløtingen i 1904. Karl Knudsen (1862 – 1940) som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter født 1883 fra Olsrud, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen i 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født i 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer og tre jord- og skogbruksarbeidere fra Sør-Odal.
Ved tellingen i 1920 forpakter Karl plassen, men er fortsatt husmann og transporterer også tømmer med egen hest. I tillegg til de to døtrene har Bina og Karl nå sønnen Kristoffer født i 1914. I 1925 fikk de sønnen Knut Sverre Knutsen som overtok etter foreldrene og kjøpte Melandstorpet i 1948.
| 15 | Mellandstorpet | 1 mark 15 øre | Knut Knutsen |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 148. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket,
- Ole Pedersen, Moilandstorpet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Pedersen, Pladsen Mellandstorpet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Knud Knuds., Mellandstorpet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Knut Knutsen Mellandstorpet, Mellandstorpet i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Karl Knudsen, Meilandstorpet i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Karl Knutsen Mellandstorpet, Mellandstorpet i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet