Michel Andersen Saxlund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bokhylla)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Sakslund Stange.jpg|Garden Sakslund i Stange, som Saxlund tok navn etter. Han kjøpte den i 1802, og drev den i 47 år.|Jensens (2007).}}
{{thumb|Sakslund Stange.jpg|Garden Sakslund i Stange, som Saxlund tok navn etter. Han kjøpte den i 1802, og drev den i 47 år.|Jensens (2007).}}
{{thumb|Stange kirke – Michel Saxlund.JPG|Minnestøtte for Saxlund på Stange kirkegård.|Jan-Tore Egge (2016)}}
'''[[Michel Andersen Saxlund]]''' (født 1. januar [[1778]], død 11. mars [[1853]]) var gardbruker, stortingsmann og ordfører i [[Stange kommune]].
'''[[Michel Andersen Saxlund]]''' (født 1. januar [[1778]], død 11. mars [[1853]]) var gardbruker, stortingsmann og ordfører i [[Stange kommune]].


== Familie ==
== Familie ==
Saxlund var sønn av Anders Larsen Stor-Deglum (1747-1809) og Eli Mikkelsdatter Nashaug (1748-1831). Foreldrene kom fra henholdsvis Furnes og Vang, men faren kjøpte garden [[Nordvi]] i 1780, og Saxlund vokste opp der. Farfaren var kvartermester Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-1787).
Saxlund var sønn av Anders Larsen Stor-Deglum (1747-1809) og Eli Mikkelsdatter Nashaug (1748-1831). Foreldrene kom fra henholdsvis [[Furnes]] og [[Vang (Hedmark)|Vang]], men faren kjøpte garden [[Nordvi]] i 1780, og Saxlund vokste opp der. Farfaren var kvartermester Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-1787).


8. juni 1802 ble han gift med Eli Christensdatter Ringnes (1780-1854), datter av [[Christen Eriksen Ringnes]] (1752-1822) og Eli Nilsdatter Huseby (ca. 1761-1849). De fikk fire barn:
8. juni 1802 ble han gift med [[Eli Christensdatter Ringnes]] (1780-1854), datter av [[Christen Eriksen Ringnes]] (1752-1822) og [[Eli Nilsdatter Huseby]] (ca. 1761-1849). De fikk fire barn:
# Anders Saxlund, døpt 1. mai 1803, død 7. april 1819.
# Anders Saxlund, døpt 1. mai 1803, død 7. april 1819.
# [[Christen Saxlund]], døpt 24. januar 1805, neste eier av Sakslund, som han overtok ved skjøte 18. januar 1849.
# [[Christen Saxlund]], døpt 24. januar 1805, neste eier av Sakslund, som han overtok ved skjøte 18. januar 1849.
Linje 15: Linje 15:
20. desember 1802, samme år som Saxlund ble gift, overtok han garden [[Sakslund]] fra svigerfaren for 7000 riksdaler, og han brukte denne garden i 47 år. Han var en bemidlet mann: Han var en av åtte stangesokninger som bidrog med 100 riksdaler i 1812 til opprettelsen av et universitet i Norge, og ble liknet for 238 spesidaler i sølvskatten 1816. I Stange var det bare [[Ole Olsen Hverven]] som ble liknet for en større sum enn Saxlund.
20. desember 1802, samme år som Saxlund ble gift, overtok han garden [[Sakslund]] fra svigerfaren for 7000 riksdaler, og han brukte denne garden i 47 år. Han var en bemidlet mann: Han var en av åtte stangesokninger som bidrog med 100 riksdaler i 1812 til opprettelsen av et universitet i Norge, og ble liknet for 238 spesidaler i sølvskatten 1816. I Stange var det bare [[Ole Olsen Hverven]] som ble liknet for en større sum enn Saxlund.


25. februar 1814 var han en av nitten som skrev under på adresse og fullmakt til [[Christian Frederik]] fra [[Stange prestegjeld]]. Svigerfaren Christen Ringnes ble valgt til valgmann, og møtte på amtsforsamlinga i Hedemarkens amt sammen med amtmann [[Claus Bendeke]].
25. februar 1814 var han en av nitten som skrev under på adresse og fullmakt til [[Christian Frederik]] fra [[Stange prestegjeld]]. Svigerfaren Christen Ringnes ble valgt til valgmann, og møtte på amtsforsamlinga i Hedemarkens amt sammen med amtmann [[Claus Bendeke]]. Kort tid etter, i 1815-1816, møtte det første ordentlige Storting, og her ble Saxlund valgt til første suppleant. Han møtte som suppleant alt mellom 11. og 21. juli 1815 da [[Halvor Hoel]] ble sendt hjem. I løpet av denne perioden var han også medlem av fire komiteer, deriblant komiteen for «finans-, skatte-, bank- og pengevæsen» og komiteen for «bergverksloven og Kongsberg sølvverk».


Han ble valgt til første suppleant til det første ordentlige Storting 1815-1816, og møtte som suppleant alt mellom 11. og 21. juli 1815 da [[Halvor Hoel]] ble sendt hjem. Han ble valgt som representant i 1818 og 1827.
Saxlund ble valgt som andre representant i 1818, og senere som tredje representant i 1827, i tillegg til at han var valgt inn til det overordentlige Storting i 1828. Også i disse periodene var han medlem av mange komiteer, blant annet den for «kontrol med bank og pengevæsen» i 1818 og den for en «kjøpstad paa oplandene» i 1827.<ref>For mer informasjon, se Lindstøl: ''Biografier L-Ø samt tillæg'', side 754.</ref> I tillegg var han medlem av kroningsdeputasjonen til Trondhjem i 1818.


«2den repræsentant fra Hedemarkens amt 1818, 3dje 1827 og overordentlige Storting 1828, 1ste suppleant 1815-16 og møtte istedenfor Hoel. Medlem 1815-1816 av 4 komiteer, derav om finans-, skatte-, bank- og pengevæsen, om bergverksloven og Kongsberg sølvverk, i 1818 av 10 komiteer, derav om kontrol med bank og pengevæsen, embedsboliger paa landet, lovkomiteens arbeide, tyvslovgivningen, salg av det benifiserte gods, klassefikationskomiteen og om civile og militære embedsgaarder, i 1827 om gager og pensioner, brændevinsbrænding, kjøpstad paa oplandene og i 1828 om ansvarlighetsloven. Medlem av kroningsdeputationen til Trondhjem 1818.» (Lindstøl Biografier, side 754)
Etter at Stange kommune ble opprettet etter [[formannskapslovene]] av 1837, var Saxlund kommunens ordfører i de to første periodene. Også før den tid hadde han gjort seg gjeldende i lokalsamfunnet ved å være ei drivkraft for å kjøpe tilbake Stange allmenning. I den anledning reiste styret i allmenninga ei minnestøtte til ham på Stange kirkegard 11. mars 1903, på femtiårsdagen etter hans bortgang.
 
Etter at Stange kommune ble opprettet, var Saxlund kommunens ordfører i de to første periodene. Også før den tid hadde han gjort seg gjeldende ved å være ei drivkraft for å kjøpe tilbake Stange allmenning. I den anledning reiste styret i allmenninga ei minnestøtte til ham på Stange kirkegard 11. mars 1903, på femtiårsdagen etter hans bortgang.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
{{reflist}}
<references />


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Lindstøl, Tallak. ''Stortinget og statsraadet : samt tillæg. D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. {{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}.
* Lindstøl, Tallak. ''Stortinget og statsraadet : samt tillæg. D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. {{Nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}.
* Lindstøl, Tallak. ''Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: De enkelte storting og statsraader 1814-1885''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}.
* Lindstøl, Tallak. ''Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: De enkelte storting og statsraader 1814-1885''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}.
* ''Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.
* ''Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.
* M. Veflingstad. ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.
* M. Veflingstad. ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.


== Kilder ==
== Kilder ==
* {{folketelling|pf01058238003913|Michel Andersen|1801|Stange prestegjeld}}.
* {{folketelling|pf01058238003913|Michel Andersen|1801|Stange prestegjeld}}.
* ''Budstikken'' 1812.10.23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18121023_0_37_1}}.
* ''Budstikken'' 1812.10.23. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18121023_0_37_1}}.
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52594/76/ Hedmark fylke, Hedemarken amt, Hedemarken fogderi, Sølvskatten 1816 11 , 1816-1817, oppb: Norges Bank] (skannet).
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52594/76/ Hedmark fylke, Hedemarken amt, Hedemarken fogderi, Sølvskatten 1816 11 , 1816-1817, oppb: Norges Bank] (skannet).
* {{digitalarkivet|pt00000000233367|Mikkel|Sølvskatten 1816, nr. 11: Hedemarken amt, Hedemarken fogderi, 1816-1817}} (transkribert).
* {{digitalarkivet|pt00000000233367|Mikkel|Sølvskatten 1816, nr. 11: Hedemarken amt, Hedemarken fogderi, 1816-1817}} (transkribert).
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01058238003913|Michel Andersen Saxlund}}.
{{DEFAULTSORT:SAXLUND; MICHEL}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 45: Linje 49:
[[Kategori:Fødsler i 1778]]
[[Kategori:Fødsler i 1778]]
[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09

Garden Sakslund i Stange, som Saxlund tok navn etter. Han kjøpte den i 1802, og drev den i 47 år.
Foto: Jensens (2007).
Minnestøtte for Saxlund på Stange kirkegård.
Foto: Jan-Tore Egge (2016)

Michel Andersen Saxlund (født 1. januar 1778, død 11. mars 1853) var gardbruker, stortingsmann og ordfører i Stange kommune.

Familie

Saxlund var sønn av Anders Larsen Stor-Deglum (1747-1809) og Eli Mikkelsdatter Nashaug (1748-1831). Foreldrene kom fra henholdsvis Furnes og Vang, men faren kjøpte garden Nordvi i 1780, og Saxlund vokste opp der. Farfaren var kvartermester Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-1787).

8. juni 1802 ble han gift med Eli Christensdatter Ringnes (1780-1854), datter av Christen Eriksen Ringnes (1752-1822) og Eli Nilsdatter Huseby (ca. 1761-1849). De fikk fire barn:

  1. Anders Saxlund, døpt 1. mai 1803, død 7. april 1819.
  2. Christen Saxlund, døpt 24. januar 1805, neste eier av Sakslund, som han overtok ved skjøte 18. januar 1849.
  3. Jens Christian Saxlund, døpt 1. januar 1807, død 16. august 1883 som rentenist i Hamburg.
  4. Even Saxlund, født 10. juni 1811, død 6. august 1902. Han var fogd i Øst-Finnmark, byfogd i Fredrikshald, høyesterettsassessor og stortingsmann. Han var dessuten medlem av riksretten over regjeringa Selmer.

Virke

20. desember 1802, samme år som Saxlund ble gift, overtok han garden Sakslund fra svigerfaren for 7000 riksdaler, og han brukte denne garden i 47 år. Han var en bemidlet mann: Han var en av åtte stangesokninger som bidrog med 100 riksdaler i 1812 til opprettelsen av et universitet i Norge, og ble liknet for 238 spesidaler i sølvskatten 1816. I Stange var det bare Ole Olsen Hverven som ble liknet for en større sum enn Saxlund.

25. februar 1814 var han en av nitten som skrev under på adresse og fullmakt til Christian Frederik fra Stange prestegjeld. Svigerfaren Christen Ringnes ble valgt til valgmann, og møtte på amtsforsamlinga i Hedemarkens amt sammen med amtmann Claus Bendeke. Kort tid etter, i 1815-1816, møtte det første ordentlige Storting, og her ble Saxlund valgt til første suppleant. Han møtte som suppleant alt mellom 11. og 21. juli 1815 da Halvor Hoel ble sendt hjem. I løpet av denne perioden var han også medlem av fire komiteer, deriblant komiteen for «finans-, skatte-, bank- og pengevæsen» og komiteen for «bergverksloven og Kongsberg sølvverk».

Saxlund ble valgt som andre representant i 1818, og senere som tredje representant i 1827, i tillegg til at han var valgt inn til det overordentlige Storting i 1828. Også i disse periodene var han medlem av mange komiteer, blant annet den for «kontrol med bank og pengevæsen» i 1818 og den for en «kjøpstad paa oplandene» i 1827.[1] I tillegg var han medlem av kroningsdeputasjonen til Trondhjem i 1818.

Etter at Stange kommune ble opprettet etter formannskapslovene av 1837, var Saxlund kommunens ordfører i de to første periodene. Også før den tid hadde han gjort seg gjeldende i lokalsamfunnet ved å være ei drivkraft for å kjøpe tilbake Stange allmenning. I den anledning reiste styret i allmenninga ei minnestøtte til ham på Stange kirkegard 11. mars 1903, på femtiårsdagen etter hans bortgang.

Fotnoter

  1. ↑ For mer informasjon, se Lindstøl: Biografier L-Ø samt tillæg, side 754.

Litteratur

  • Lindstøl, Tallak. Stortinget og statsraadet : samt tillæg. D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lindstøl, Tallak. Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: De enkelte storting og statsraader 1814-1885. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • M. Veflingstad. Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien, bind 1. Stange historielag, 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket. Digital utgave på hedmarkslekt.no.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Michel_Andersen_Saxlund&oldid=2116132»