Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke) |
(Bearbeidet teksten, lagt lenke til Mjøsas rolle i norsk samferdsel.) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
{{thumb høyre|Mjøsa sett fra Starum Østre Toten.jpg|Mjøsa med Helgøya sett fra Starum på Toten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Mjøsa sett fra Starum Østre Toten.jpg|Mjøsa med Helgøya sett fra Starum på Toten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
== Geografi == | |||
Den største elven som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]]. Bare en elv, [[Vorma]], renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved [[Svanfossen]], der det ligger en demning og en [[sluse]] i Vorma rett før den renner ut i [[Glomma]]. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand. | Den største elven som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]]. Bare en elv, [[Vorma]], renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved [[Svanfossen]], der det ligger en demning og en [[sluse]] i Vorma rett før den renner ut i [[Glomma]]. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
[[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet. | [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet. | ||
== Mjøsas rolle i norsk samferdsel == | |||
Den nesten 12 mil lange innsjøen har både vært en barrière og en mulighet for samferdselen i de indre deler av [[Østlandet]]. Dette er nærmere omtalt i kapitlet [[Mjøsa i norsk samferdsel]]. | |||
Mjøsa har også hatt en betydelig [[tømmerfløting]]. Den tok til på [[1600-tallet]] og ble nedlagt i [[1980]]. | |||
== Fiske == | |||
Det tas årlig opp 150–200 tonn [[lagesild]] i Mjøsa, og det er også mye annet fiske der. Lagesildsfisket er nevnt allerede i [[1462]]. | |||
Se mer under [[Mjøsfiske]]. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Skibladner.jpg|Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik. {{byline|John Dalby}} | Fil:Skibladner.jpg|Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik. {{byline|John Dalby}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 7. des. 2014 kl. 08:36
| Mjøsa | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| Areal: | 365,19 km² |
| Høyde: | 123 moh. |
| Kommune: | Eidsvoll, Hamar, Ringsaker, Stange, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten |
| Fylke: | Akershus, Hedmark, Oppland |
| Koordinat: | 60°53′56″ N 10°41′31″ Ø |
Mjøsa er Norges største innsjø etter areal, og ligger i Akershus, Oppland og Hedmark. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet man kjenner på Mjøsa er Heiðsær. Mjøsbyene er en fellesbetegnelse på de tre byene som ligger ved sjøen: Hamar, Lillehammer og Gjøvik.
Geografi
Den største elven som renner inn i Mjøsa er Gudbrandalslågen, som har sitt utløp ved Lillehammer. Bare en elv, Vorma, renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved Svanfossen, der det ligger en demning og en sluse i Vorma rett før den renner ut i Glomma. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.
Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter Hornindalsvannet og Salsvatnet. Utenfor Stangelandet har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.
Helgøya er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet.
Mjøsas rolle i norsk samferdsel
Den nesten 12 mil lange innsjøen har både vært en barrière og en mulighet for samferdselen i de indre deler av Østlandet. Dette er nærmere omtalt i kapitlet Mjøsa i norsk samferdsel.
Mjøsa har også hatt en betydelig tømmerfløting. Den tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980.
Fiske
Det tas årlig opp 150–200 tonn lagesild i Mjøsa, og det er også mye annet fiske der. Lagesildsfisket er nevnt allerede i 1462. Se mer under Mjøsfiske.
Galleri
Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik.Foto: John Dalby
Litteratur
- Kåre Torgundrud: Mjøsa - en viktig vannvei. Romerike Historielag Årbok XVIII 1995 side 191.