Mor Sæther

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. jan. 2019 kl. 15:26 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (hbr)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Mor Sæther
Mor Sæthers hus i Vinkelgaten nr. 17, til venstre i bildet. Akvarell av Georg Solberg Kulbeck.
Foto: Oslo Museum

Mor Sæther, egentlliglig Anne Sæther (født Anne Johansdatter Viker i 1793 i Brandval i Solør, død 1851 i Christiania) var en såkalt klok kone og signekone.

Hun var datter til gårdbruker Johan Eriksen Viker (f. 1757) og Bastine Guttormsdatter (f. 1768). Som ung flyttet hun til hovedstaden og kom i tjeneste til gården Smestad i Vestre Aker utenfor Christiania. I 1816 ble hun gift med pedell Peder Pedersen Sæther ved Anatomigården i Christiania.

Som pedell Sæthers ektefelle hadde hun adgang til behandlingen av de syke. Hun fikk også litt opplæring av prosektor (lærer i anatomi) Jens Essendrop Knoph (1792–1829) som også lånte henne noen lærebøker mot at hun gjorde litt forefallende arbeid. Det hun tilegnet seg her, sammen med sin kunnskap om urter, startet hun som klok kone i Christiania, hvor hun etterhvert ble kjent under navnet Mor Sæther. Hun ble enke og giftet seg i 1825 med gårdeier Lars Bastian Nielsen (1797–1861).

Hun var fram til sin død den mest kjente av dem som praktiserte rasjonell folkemedisin i Christiania. Hun og ekte mannen flyttet i 1829 til Vinkelgaten 17 mot Filosofgangen i Pipervika hvor de først drev et gårdsbruk, og senere et losjihus i Vika for studenter, hvor bl.a. apotekerlærlingen Henrik Ibsen, bondepolitikeren John Neergaard og Marcus Thrane bodde en tid.

Hun ble flere ganger anklaget for kvakksalveri og dømt, men benådet til soning på vann og brød i Tukthuset i 1836, 1841 og 1844. Men under den siste rettssaken fikk hun en bred og sterk folkelig støtte, og anken til Høyesterett førte frem. Mange mennesker vitnet om hennes dyktighet i legekunsten og hennes hjelpsomhet mot fattige syke. En styrke for henne var at hun hadde en bred støtte, også fra de høyere sosiale lag, blant andre fra stattholder Severin Løvenskiold. Også Henrik Wergeland, som også hadde fått hjelp av henne, var også en av hennes forsvarere.

Hun var ganske velstående og kulturelt interessert. Det var ikke knyttet noen mystikk til hennes behandlinger, disse var rasjonelle. Medisinene hun laget skal for det meste ha vært avkok av forskjellige planter. Hun hadde en rekke oppskrifter på legemidler som også legene brukte, blant annet en «kjertelolje» og en «giktsmørelse», som var i salg på apotekene til langt inn på 1900-tallet.

Kilder

Litteratur