Moritz Rabinowitz (1887–1942): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Moritz Rabinowitz ble gift med [[Johanne Rabinowitz (1892–1939)|Johanne Goldberg]] (1892–1939), og de fikk ett barn. | Moritz Rabinowitz ble gift med [[Johanne Rabinowitz (1892–1939)|Johanne Goldberg]] (1892–1939), og de fikk ett barn. | ||
Han etablerte seg som forretningsmann, og hadde interesser både i [[Bergen]] og Haugesund. Forretningen sistnevnte sted ble registrert i februar 1917, med adresse [[Strandgata (Haugesund)|Strandgata]] 146.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-02-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110222_29_52_1 }}.</ref> Firmaet fikk etter hvert navnet [[M. Rabinowitz Varemagasin]]. Vi finner ham også blant annet som styreformann i [[City Skotøimagazin (Bergen)|A/S | Han etablerte seg som forretningsmann, og hadde interesser både i [[Bergen]] og Haugesund. Forretningen sistnevnte sted ble registrert i februar 1917, med adresse [[Strandgata (Haugesund)|Strandgata]] 146.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-02-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110222_29_52_1 }}.</ref> Firmaet fikk etter hvert navnet [[M. Rabinowitz Varemagasin]]. Vi finner ham også blant annet som styreformann i [[City Skotøimagazin (Bergen)|A/S City Skotøimagazin]] i Bergen sammen med kona og en [[Hermann Rabinowitz]].<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1922-12-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19221209_40_294_1 }}</ref> | ||
I 1933 ga Rabinowitz ut boka ''Verdenskrisen og vi : individuell livsplan'' på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i [[mellomkrigstida]], og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at [[Adolf Hitler]] hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen. | I 1933 ga Rabinowitz ut boka ''Verdenskrisen og vi : individuell livsplan'' på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i [[mellomkrigstida]], og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at [[Adolf Hitler]] hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen. | ||
Sideversjonen fra 28. nov. 2016 kl. 12:20
Moritz Rabinowitz (født 20. september 1887 i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var kjøpmann og fabrikkeier i Haugesund. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var jøde, og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.
Han var sønn av Isak Levy (1862–1916) og Chaia Rosa (f. 1864).
Moritz Rabinowitz ble gift med Johanne Goldberg (1892–1939), og de fikk ett barn.
Han etablerte seg som forretningsmann, og hadde interesser både i Bergen og Haugesund. Forretningen sistnevnte sted ble registrert i februar 1917, med adresse Strandgata 146.[1] Firmaet fikk etter hvert navnet M. Rabinowitz Varemagasin. Vi finner ham også blant annet som styreformann i A/S City Skotøimagazin i Bergen sammen med kona og en Hermann Rabinowitz.[2]
I 1933 ga Rabinowitz ut boka Verdenskrisen og vi : individuell livsplan på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i mellomkrigstida, og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at Adolf Hitler hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen.
Han ble pågrepet og sendt til Møllergata 19, der han satt fra 26. februar 1941 til 22. mars samme år. Han ble da overført til Åneby fangeleir, som var en forløper for den mer kjente Grini fangeleir. Han hadde fangenummer 79, og var altså blant de første i Norge som kom inn i dette fangesystemet. Den 25. april 1941 ble han sendt tilbake til Møllergata 19, og den 22. mai ble han sendt til Sachsenhausen. Der døde han som nevnt den 27. februar 1942.
Det er lagt ned en snublestein til minne om Rabinowitz utafor Strandgata 165 i Haugesund.
Referanser
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1911-02-22. Mal:Bokhylla.
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1922-12-09. Mal:Bokhylla
Litteratur og kilder
- Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk Kundgjørelsestidende.
- Rabinowitz, Moritz: Verdenskrisen og vi : individuell livsplan. Haugesund. 1933. Mal:Bokhylla.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket.