Moritz Rabinowitz (1887–1942)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Moritz Rabinowitz, fra Våre falne.
Annonse for M. Rabinowitz Varemagasin i Haugesund, trykt i Fremtiden 29. april 1912.

Moritz Rabinowitz (født 20. september 1887 i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var kjøpmann og fabrikkeier i Haugesund. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var jøde, og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.

Han var sønn av Isak Levy (1862–1916) og Chaia Rosa (f. 1864).

Moritz Rabinowitz ble gift med Johanne Goldberg (1892–1939), og de fikk ett barn.

Han etablerte seg som forretningsmann, og hadde interesser både i Bergen og Haugesund. Forretningen sistnevnte sted ble registrert i februar 1917, med adresse Strandgata 146.[1] Firmaet fikk etter hvert navnet M. Rabinowitz Varemagasin. Vi finner ham også blant annet som styreformann i A/S City Skotøimagazin i Bergen sammen med kona og en Hermann Rabinowitz.[2]

I 1933 ga Rabinowitz ut boka Verdenskrisen og vi : individuell livsplan på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i mellomkrigstida, og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at Adolf Hitler hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen.

Han ble pågrepet og sendt til Møllergata 19, der han satt fra 26. februar 1941 til 22. mars samme år. Han ble da overført til Åneby fangeleir, som var en forløper for den mer kjente Grini fangeleir. Han hadde fangenummer 79, og var altså blant de første i Norge som kom inn i dette fangesystemet. Den 25. april 1941 ble han sendt tilbake til Møllergata 19, og den 22. mai ble han sendt med M/S «Monte Rosa» til Tyskland, der han ble satt i leiren Sachsenhausen. Der døde han som nevnt den 27. februar 1942.

Det er lagt ned en snublestein til minne om Rabinowitz utafor Strandgata 165 i Haugesund.

Referanser

Kleshenger fra M. Rabinowitz.
Foto: Olve Utne (2009).
  1. Norsk Kundgjørelsestidende 1911-02-22. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Norsk Kundgjørelsestidende 1922-12-09. Digital versjonNettbiblioteket

Litteratur og kilder


Snublesteiner Gml. Drammensvei Stabekk.JPG Moritz Rabinowitz (1887–1942) inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.