Næringsliv i Mosjøen

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blandt annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen regnes for å ha det eldste og mest mangfoldige næringsliv i landsdelen, og ansees å være selve handelsbyen på Helgeland.

Historie

Frem til 1875

Mosjøen var opprinnelig navnet på husmannsplasser som lå under Mo gård. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i sognet. Med beliggenhet på en flat sandbanke, samt rett ved elven Vefsna og i enden av Vefsnfjorden, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfart til Lofotfisket.

Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebyttet, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen.

Mosjøen fikk sin første handelsmann med Erik Sjursson, som fra 1774 drev handel og senere gjestgiveri. Erik Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel, som forøvrig er en direkte fortsettelse av gjestgiveriet, ligger. I 1782 fikk Mosjøen enda en handelsmann med Andreas Bech Jürgensen, som slog seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på borgerleiet Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.

Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.

Dette fikk en brå forandring i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperiode i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i det store og skogrike Vefsn-dalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i Vefsn. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen kun ni år etter Engelskbrukets opprettelse, i 1875, fikk bystatus og i det påfølgende år ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Handel

Mosjøen hadde frem til 1875 et lite antall handelsmenn, samt handelskarer på gjennomreise.

Håndverk

Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrener, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød nesten utelukkende nødvendighetsvarer og -tjenester, og fornøyelsestilbud fantes der lite av.

1875–1900

Handel

Håndverk

Fra 1866 og 1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og liknende. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blandt andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.

1900–1945

Angermo & Sønner var en gammel og godt kjent kjøttforretning i byen. Dette handelsbrevet er fra 1929.

Handel

Håndverk

Mosjøen hadde ved inngangen til 1900-tallet en stor håndverkerstand. Denne standen var preget av mange og små enheter, og det store antall håndverkere gjenspeilet nok at det var et levebrød for den enkelte heller enn kvalitet og profesjon.

I de fleste tilfeller varte håndverksvirksomheten kun i en generasjon. Ut fra denne standen steg imidlertid et fåtall håndverkere som klarte å opparbeide seg en god stilling i sin næring og/eller som videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Slik oppstod og utviklet seg en håndverkerstand som var atskillig mindre enn den gamle og som dermed fikk store deler av markedet under seg. Mosjøen opplevet således en profesjonaliserende reduksjon av antallet utøvere i håndverkerstanden. Aktørene ble med andre ord færre.

Dette fikk også følgen at det ble vanskeligere for nyankommere å oppnå en viss størrelse utover vanlig enmannsvirksomhet. Denne monopoliseringen hadde flere årsaker:

• Generasjonskontinuisjonen gav hver familie et fortrinn som nyankommere manglet. Folk merket seg hvem i næringen som bestod over lengre tid, og deres håndverk ble noe som folk kjente godt og hadde tillit til.

• Disse håndverkerne gikk i stor grad over til også å bli handelsmenn, og utvidet sine forretninger med et bredt varetilbud. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med sykler, motorsykler, ski, våpner og liknende. Dette gjorde at de befestet sin dominerende stilling i markedet, siden folk trekker dit hvor utvalget er best eller størst.

• Nyankommere manglet ofte økonomiske ressurser til å holde følge med utviklingen. Mens annengenerasjons håndverkere hadde råd til å oppføre forretningsgårder med fornemme og tidsmessige butikker og sikret seg høythengende agenturer, var dette vanskeligere for en ubemidlet nyankommer.

Handels- og håndverkerstanden fikk likevel et ikke ubetydelig antall nyankommere, både de som opprettet sitt eget foretak og de som kjøpte og overtok andres foretak.

1945–1958

Handel og håndverk

I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen en stor vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. Endel tilflyttere stod bak nyopprettelsene.

1958–1969

Handel og håndverk

I 1958 ble den annen industriperiode i Vefsn innledet med åpningen av Mosjøen Aluminiumsverk. Det var den aller største industrietablering i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra Helgelandskysten. Innbyggertallet i Mosjøen øket betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny eventyrlig vekst i Mosjøens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.

1970–

Handel og håndverk

Innbyggertallet – og dermed også markedsgrunnlaget i byen – gjorde det lettere enn tidligere for mindre aktører å skaffe seg et tilstrekkelig antall kunder. Mosjøen opplevet derfor på og etter syttitallet en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter, hvorav mange oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra ungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. Gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger, bilverksteder og allslags små geskjefter ble åpnet av mennesker som så muligheten til å skape sin egen arbeidsplass. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittitallet.

Forhold til samfunnet

Annonsering var og er viktig for bedrifter. Med annonser som denne tilbød Karl Jacobsens Enke sine varer til avislesende folk.

Næringslivet, og i særdeleshet større bedrifter og industriforetak, står for en stor andel av gavene til veldedighet, idrett og kultur på lokalt nivå. I de fleste tilfeller innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.

Denne støtten kommer tildels av uskrevet samfunnsansvar og kanskje mest av reklamen og det gode omdømme som dette gir. Eksempelvis er mange bedrifter støttespillere for idrettslag og -klubber. At nettopp idrettslag og -klubber er godt likte gavemottakere, skyldes at idrett er høyt profilert i media og noe som hovedsakelig pengesterke ungdommer og barnefamilier er engasjert i.

Det er forståeligvis hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til bl.a. istandsettelse av Byparken, gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i Vefsn og Rana. De er ofte også generalsponsorer for fotballag og liknende.

Retrotradisjonell profil

Deler av Mosjøens næringsliv, og i særdeleshet av handels- og håndverksstanden, er i senere år begynt å føre en retrotradisjonell profil.

Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Et tilfelle er Mosjøen Eurosko, som omtaler seg som «byens eldste skobutikk». Andre bedrifter har en mere gjennomført tradisjonell profil. Denne profilen kjennetegnes av blandt annet 1.) tilhold i historisk autentiske lokaler og 2.) fraværelsen eller neddysselsen av kjedetilhørighet, og hertil gjerne med salg av lokalt produserte varer. Det gjelder blandt andre Vikgården, hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer ogvidere, og Fru Haugans Hotel, som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør.

Det ovennevnte er kanskje en effekt av historieinteressen som oppstod og befestet seg etter Kampen om Sjøgata. Forkjemperne for bevaring av Sjøgata vant over dem som ønsket å rive hele gaten til fordel for å anlegge parkeringsplasser langs elven Vefsna, og i forbindelse med den påfølgende istandsettelse av Sjøgatas hus og brygger fattet man interesse for historien bak hvert av disse. Mange av byggene var gamle handelsforretninger, fabrikker og liknende. Dette har utartet seg til idag å være en vidtfavnende bevissthet om Mosjøens og herunder Mosjøens næringslivs historie, og noen bedrifter, både gamle og nye, ønsker å identifisere seg selv i forhold til denne historien. Således har deler av Mosjøens næringsliv antatt en retrotradisjonell profil som varierer fra den med et ørlite innslag av historiske elementer og til den som er et komplett historiebasert konsept.

Næringsdrivende familier

Mosjøen har hatt et stort antall næringsdrivende familier, hvorav noen har bestått frem til idag. Der finnes ingen fastsatt inndeling av disse, men det er historisk riktig å skille grovt mellom tre grupper: dem som har gammelt opphav, tidligere opphav og senere opphav.

Gammelt opphav (Tilogmed 1800-tallet)

Barth, ovnsforhandlere

Brandth, blikkenslagere

Baadstrand, møbelsnekkere

Coldevin, fotografer

Henrichsen, klesforhandlere

Jacobsen, handelsmenn

Johansen, kjøpmenn

Jürgensen, handelsmenn

Pedersen, bakere

Petersen, bokforhandlere og bokbindere

Sletten, malere

Weding, kjøpmenn

Tidligere opphav (1900–1945)

Blikkenslagerne i familien Andreassen var frem til 2009 den eldste håndverkerfamilie av sitt slag i landsdelen.

Martinsen & Daleng var et kjent bilforetak i byen. Både Martinsen og Daleng var tidlige familier i denne næringen.

Andreassen, blikkenslagere

Angermo, slaktere

Daleng, bilmekanikere

Elstad, murere

Gundersen, skoforhandlere

Hagen, skomakere

Karlsen, bakere

Lund, klesforhandlere

Martinsen, bilforhandlere

Mjåvatn, båtbyggere

Rønning, byggmestere

Rørvik, gullsmeder

Sørensen, bokhandlere

Øybakken, elektronikkforhandlere

Øybakken, urmakere

Wangen, bakere

Senere opphav (1946–1969)

Kåre Nervik Bilforretning, som oppstod i 1955, er idag den eldste bilforretning i byen.

Almås, sykkelforhandlere

Bangsund, skomakere

Hagen, elektronikkforhandlere

Hansen, glassforhandlere

Jacobsen, malere

Nervik, bilforhandlere

Olsrud, malere

Ånes, fotoartikkelforhandlere

Næringsdrivende personer

Christoffersen, Andrea

Eliassen, Edvart, baker

Flokkmann, Reidar, kjøpmann

Jensen, Ole, skomaker

Olsrud, Lydia, forretningskvinne

Vik, Halvdan, bilforhandler

Foretak og virksomheter

Fru Haugans Hotel

Joh. Petersen Bok- og papirhandel

Lind & Greva

Martinsen & Daleng

Nordstjernen Gjestgiveri

Pareli Pettersen

Sjøsiden

Tipperary

Se også

• Industri i Vefsn kommune
• Næringsliv i Vefsn kommune
• Mosjøen
• Handelsbrev i Mosjøen
• Håndverksbrev i Mosjøen
• Handelsbrev i Vefsn
• Håndverksbrev i Vefsn

Kilder

• Kulturminneåret 2009: Kulturmiljøene Nergato og Sjøgata. (Besøkt den 03.09.2010.)
• Hoffstad, E. (1940): Illustrert norsk næringsleksikon. Bind III: Vest- og Nord-Norge. Oslo, A/S Yrkesforlaget.
• Sætherskar, Johs. (1955): Det norske næringsliv: Nordland fylkesleksikon. Bergen, Det norske næringslivs forlag.
• Folketellingen 1865, Vefsn.
• Folketellingen 1875, Mosjøen.
• Folketellingen 1900, Mosjøen.