|
|
| (26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| <onlyinclude>{{thumb høyre|Schous bryggeri Oslo.jpg|[[Schous Bryggeri]] på [[Grünerløkka]] i Oslo. Bryggeriet ble nedlagt i 1981, men andre næringsvirksomheter har tatt over lokalene.<br><small>Foto: Stig Rune Pedersen (2009)</small>}}
| | [[Hjelp:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til [[Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?]]. |
| [[Metode:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en samling med tips rundt det å skrive næringslivshistorie fra et lokalt ståsted. Denne artikkelen handler spesielt om sekundær- (vareproduksjon og –foredling) og tertiærnæringene (serviceytere), med vekt på enkeltbedrifter, som en fabrikk, en bank eller en butikk. Næringslivshistorie kan også være ''sektororientert'', der en tar for seg et segment av næringslivet på stedet, for eksempel kolonialbutikker eller banker. En tredje variant av næringslivshistorie handler om det lokale ''næringslivet i sin helhet'' på et sted. | |
| | |
| En tilsvarende artikkel om landbruks- og gardshistorie finner du [[Bruker:Hans P. Hosar/Hvordan skrive gardsartikler? Trinn 1|her]].</onlyinclude>
| |
|
| |
|
| ==Hva er næringslivshistorie?== | | ==Hva er næringslivshistorie?== |
|
| |
|
| {{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}} | | {{Thumb|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}} |
| Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]].<ref>Se f.eks. Thue 2008.</ref> Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. | | Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften [[Hunton]] på [[Gjøvik]]: |
| | |
| Bedriftshistoriske artikler på lokalhistoriewikien forutsetter ikke spesielle anledninger, som jubileer.
| |
| | |
| ==Hvorfor næringslivshistorie?==
| |
| | |
| Næringslivshistorie er nyttig for både bedriftene sjøl og lokalsamfunnet. For dem som leder en bedrift, kan det for eksempel være nyttig å kjenne til bedriftens opp- og nedturer. Ble det i fortida tatt beslutninger, dårlige eller gode, som ledelsen nå kan lære av? Analyse av regnskapsserier over lange tidsrom kan gi det nødvendige overblikket for å se når og hvorfor ei utvikling har snudd. Bedriftshistorie kan også brukes i markedsføringssammenheng. Ofte er det et kvalitetsstempel å vise til at firmaet har høg alder og dermed mye kunnskap om hva kundene trenger.
| |
| | |
| Næringslivshistorie er samtidig en viktig del av historien til samfunnet rundt bedriftene. For det første har bedriften virka tilbake på samfunnet, der den har skapt (og nedlagt) arbeidsplasser. Noen bedrifter har vært hjørnesteiner i samfunn, mens andre har hatt mindre betydning. Bedrifter har også drevet med samfunnsbyggende tiltak som egne skoler, gaver/donasjoner og lignende. Bedrifter har hatt sine egne lukter ([[Mosselukta]]) og lyder (som [[Hunton]]-sirena på Gjøvik).
| |
| | |
| Gjennom bedriftshistorie får en også innsikt i hva slags effekt som politiske vedtak har hatt. Samfunnets rammebetingelser, som markedsreguleringer og miljøkrav, har skapt det handlingsrommet som bedriftene har måttet opptre innafor.
| |
| | |
| == Hva bør næringslivshistoriske artikler inneholde? ==
| |
| | |
| {{thumb høyre|Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-194015).jpg|Arbeidsstokken ved [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Øvre Eiker]] ca. 1920. Celluosefabrikken var en hjørnesteinsbedrift.<br><small>Foto: Øvre Eiker Arkiv</small>}}
| |
| === Eksempler på problemstillinger ===
| |
| * Har dette vært en hjørnesteinsbedrift, eller er den én av mange bedrifter på stedet?
| |
| * Hvem har eid bedriften?
| |
| * Hvordan har bedriften tilpassa seg endringer i markedet, f.eks. økt konkurranse eller endringer i etterspørselen?
| |
| * Hvordan har arbeiderne blitt rekruttert, og hvor bor de (pendling)?
| |
| * Hva slags forhold har det vært mellom ledelse og arbeidere?
| |
| | |
| === Balansert framstilling ===
| |
| | |
| Næringslivshistoriske artikler på lokalhistoriewiki skal i utgangspunktet ikke fungere som reklame for bedriftene. Framstillinga bør være balansert/nøytral. Dette er ikke til hinder for at bedrifter seinere kan plukke ut deler av artikkelen og nytte stoffet i markedsføringa si.
| |
| | |
| Forholdet mellom bedrift og samfunn, og mellom ledere og ansatte, kan ha vært godt, men sjelden helt uten konflikter. God bedriftshistorie vil avdekke gnisningene, ved ikke ensidig å ta ledelsens, eller de ansattes, parti. Framstilles virksomhetens historie som en eneste stor suksess (et eventyr!), er det grunn til å være skeptisk til framstillinga.<ref>Mange lokalhistoriske bøker bærer preg av å være reklame for bedriftene, noe som også titlene avspeiler. Boka om amminisjonsprodusenten [[Nammo]] på Raufoss heter ''Rett til himmels. Et industrieventyr på Raufoss''.</ref> Litt mer subtilt oppbygde framstillinger avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka ''Hunton – strev, strid og seier'', om treforedlingsbedriften Hunton på Gjøvik:
| |
|
| |
|
| <blockquote> | | <blockquote> |
| Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.<ref>[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no, besøkt 2/11 2011]</ref></blockquote> | | Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.<ref>[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no]</ref> |
| | | </blockquote> |
| === Overblikk ===
| |
| | |
| Næringslivshistoriske artikler bør inneholde et overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Gjennom [[Metode:Sammenlikning som metode|sammenlikning]] med den mer generelle utviklinga i sektoren eller andre enkeltbedrifter trer det spesielle med vårt studieobjekt fram. Som annen lokalhistorie vil næringslivshistorie med ''utsyn'' også gi mer ''innsikt''.
| |
| | |
| == Hvordan kan artikkelen se ut? Disposisjon ==
| |
| | |
| {{thumb høyre|Solvang opphørssalg.jpg|Opphørssalg ved [[Solvang Handel (Skreien)|Solvang Handel]] i 2010. Dette var et av de siste landhandleriene i [[Østre Toten]].<br><small>Foto: Sæmund Moshagen ([[Oppland Arbeiderblad]])</small>}}{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Gründeren [[Rikard Kaarbø]] (1850-1901). Rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet [[Harstad]] fram. Ukjent fotograf.}}
| |
| | |
| | |
| | |
| === Innledningen ===
| |
| | |
| skal inneholde:
| |
| *Navn på bedriften (med utheva skrift).
| |
| *Tidsrommet bedriften eksisterer/eksisterte.
| |
| *Opplysninger om hva bedriften var kjent for, f.eks. hovedproduktet. Det er flott hvis ingressen kan fange umiddelbar interesse for bedriften, ved å pirre nysgjerrigheten hos leseren.
| |
| | |
| === Hoveddelen ===
| |
| kan for eksempel disponeres etter problemstillingene som er foreslått ovafor. Kronologi er også en vanlig måte å ordne stoffet på. Hver enkelt bedrift har sin historie, så uansett må oppsettet tilpasses denne.
| |
| | |
| === Kilder og litteratur ===
| |
| | |
| En oversikt over kildene og litteraturene som er brukt, skal stå etter hoveddelen. Denne oversikten skal være alfabetisk, omtrent slik:
| |
| | |
| *Andersen, Hans: ''Husa på Sørum sorenskrivergard'', Oslo 1978.
| |
| *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036389001874/ Folketellinga 1910 for Nannestad (Digitalarkivet)]
| |
| *[http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Bull/utdypning_%E2%80%93_1 Kjeldstadli, Knut: «Edvard Bull», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
| |
| | |
| Digitale kilder, som internettaviser, folketellingene i [[Digitalarkivet]] og e-bøker (fra f.eks. Bokhylla.no), bør en lenke til.
| |
| | |
| Større artikler, som bygger på mange kilder, skal også ha et referanseapparat.
| |
| | |
| === Eventuelle tillegg ===
| |
| En kan gjerne legge inn tabeller og fortegnelser i tabellen. Eksemplet nedafor er en oversikt over noen av produktene som [[O. Mustad & Søn]] framstilte:
| |
| | |
| {| class="wikitable"
| |
| !Produkt
| |
| !Tidsrom
| |
| !Steder
| |
| | |
| |-
| |
| |Spiker
| |
| |1832-
| |
| |Brusveen, Lysaker (fra 1876)
| |
| |-
| |
| |Ståltråd
| |
| |1832-
| |
| |Brusveen, Åmot (Hunndalen)
| |
| |-
| |
| |Trelast
| |
| |1860
| |
| |Brusveen, Gjøvik, Eina
| |
| |-
| |
| |Beinmjøl
| |
| |1861
| |
| |
| |
| |-
| |
| |Skoplugger
| |
| |1865
| |
| |
| |
| |-
| |
| |Karder
| |
| |1869
| |
| |
| |
| |-
| |
| |Kammer
| |
| |1870
| |
| |
| |
| |-
| |
| |Økser
| |
| |1871
| |
| |
| |
| |-
| |
| |Fiskekroker
| |
| |1877-
| |
| |Brusveen
| |
| |}
| |
| | |
| En annen nyttig oversikt er tallet på ansatte til ulike tider, gjerne framstilt i tabellform.
| |
| | |
| ==Kilder==
| |
| | |
| ===Bedriftsarkiv===
| |
| {{thumb høyre|SkiltLesjaskogSparebank.jpg|Det gamle skiltet til [[Lesjaskog Sparebank]] er tatt vare på.<br><small>Foto: Arnfinn Kjelland (2011)</small>}}{{thumb høyre|Kaare Nervik Bilforr Mosjoeen Annonse M-B 1954.jpg|Ta ikke alltid bedrifters egen historiepresentasjon for god fisk. Blant annet avisannonser kan avdekke at en bedrift var i gang tidligere enn antatt. Annonser kan også gi informasjon om vareutvalg eller supplere mangelfulle bedriftsarkiv.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}{{thumb høyre|Ekornes madrassavdelingen 1950-åra.jpg|Fra madrassavdelingen til møbelprodusenten Ekornes i 1950-åra. Norsk Møbelfaglig Senter har intervjua mange arbeidere og ledere i møbelindustrien.}}{{thumb høyre|Gjøvik Skofabrik annonse 1926.jpg|[[Gjøvik Skofabrik]] annonserte i telefonkatalogen for 1926. Spesialiteten den gang var «sliteskotøi», altså arbeidssko.}}Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når en skal skrive om tidligere tiders næringsliv. Ofte er bedriftenes egne arkiv gått tapt eller er mangelfulle. I motsetning til offentlige organ er ikke private bedrifter lovpålagt å ta vare på de historiske arkivene sine. Etter regnskapsloven må imidlertid bedriftene oppbevare årsregnskapene sine og regnskapsgrunnlaget i ti år, av hensyn til skattemyndighetene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-46-2003-2004-/12/1/1.html?id=128821 Regnskapsloven 1977]</ref> Riksarkivaren har også fullmakt til å registrere visse privatarkiv som særskilt verneverdige, men dette er en bestemmelse som bare brukes i helt spesielle tilfeller.<ref>Lange m.fl. 2001, s. 52.</ref>
| |
| | |
| En del bedrifter har inngått samarbeid med Arkivverket eller andre arkivinstitusjoner om å oppbevare og ordne arkivene sine. Da Norske Skog la ned treforedlingsbedriften [[Union]] i [[Skien]], ble arkivet overført til [[Riksarkivet]].<ref>Se bl.a. riksarkivar Ivar Fonnes kronikk fra 2009, [http://www.dagsavisen.no/meninger/article420075.ece Fonnes, «Historie kan gå tapt i krisen».].</ref> [[Opplandsarkivet]] er en desentralisert arkivordning, med avdelinger i hele Oppland fylke, som blant annet har tatt vare på mange bedriftsarkiv.
| |
| | |
| Dersom virksomheten fortsatt er aktiv, finnes ofte arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men tallmateriale kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver sjøl om de bare er stua bort i uorganisert form – en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.
| |
|
| |
|
| Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver, varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt.
| | Ikke bare bedriftene sjøl, men også lokalsamfunnene de er en del av, kan bruke bedriftshistorie for å markedsføre seg. I [[Stavanger]] trekkes gjerne byens stolte hermetikkindustri fram for å drive «merkevarebygging». Fargerike siddiser og [[Bjelland]]-familien er vanlige ingredienser i denne formen for historiefortelling. Fattigdommen i kvartalene der hermetikkarbeiderne bodde, blir derimot sjelden nevnt.<ref>Fossåskåret 2008, s. 121-134.</ref> |
|
| |
|
| ===Kommunale protokoller=== | | == Ubestikkelige faghistorikere? == |
|
| |
|
| Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, metall- og brukthandelbevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom en har omtrentlige datoer, er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]] og [[Arkiv i Nordland]].
| | Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]]. Senteret ble etablert i 1988 av [[Even Lange]] og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.<ref>Thue 2008.</ref> |
|
| |
|
| ===Statlige arkiv===
| | [[Lars Thue]], en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken!<ref>Thue 2008.</ref> BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta. |
|
| |
|
| Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. [[Brønnøysundregistrene]] og herunder Regnskapsregisteret (årsregnskaper f.o.m. 1986) kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr.
| | == Skitten forskning? == |
|
| |
|
| Firmaregistrene er viktige kildeserier for bedriftshistorikere. [[Statsarkivet i Kongsberg]] har laga ei lita nettutstilling der de viser hvordan blant annet firmaregisteret kan kaste lys over historien til den jødiske handelsfamilien Scharff på [[Hønefoss]].<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/2.-verdenskrig/Familien-Scharff/Forretningsdrift Statsarkivet i Kongsberg: Scharffs forretningsvirksomhet i Hønefoss]</ref> Firmaregistrene oppbevares dels i statsarkivene (mest fra tida før andre verdenskrig) og Brønnøysundregistrene (mest etter krigen). Også kommune og lensmann/politimester har ofte slik informasjon.
| | [[Eirinn Larsen]] skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! <blockquote> |
| | | «Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»<ref>[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen 2011.]</ref> |
| Både Konkursregisteret og tidligere sorenskriverembeter (tingretter) har informasjon om konkurser, men vanligvis med strenge innsynskrav. Når en konkurs er ferdigbehandla, er det fritt innsyn i fem år før materialet blir underlagt klausul. Også andre kildeserier fra sorenskriverarkivene, som pantebøker og -registre, er verdifulle i bedriftshistorisk gransking. Disse kildetypene er under digitalisering (2011), og legges fortløpende ut på Digitalarkivets sider.
| | </blockquote> |
| | |
| ===Intervju===
| |
| | |
| Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid, er intervju med tidligere eiere og ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten være eldre, kan en allikevel få en del opplysninger dersom en finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidde der. Er en heldig, finnes det også gamle intervjuer som kan brukes. Historikeren Edvard Bull var fra 1950 til 1962 konservator ved [[Norsk Folkemuseum]]s avdeling for arbeiderminner. Under Bulls ledelse ble det samla inn 2700 minner, egenskrevne eller som intervjuer, og utgitt i serien [[Arbeidsfolk forteller]].<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Bull/utdypning_%E2%80%93_1 Kjeldstadli (om Bull i NBL II)]</ref> Også mange mindre museer og arkiv sitter på intervjumateriale. [[Norsk Møbelfaglig Senter]] i [[Sykkylven]] har intervjua mange personer med tilknytning til møbelindustrien.
| |
| | |
| For å finne personer som kan gi opplysninger, kan det være lurt å bruke lokalavisa og lokale foreninger eller sette opp et oppslag på biblioteket. Søk på Internett, f.eks. Google, er alltid nyttig.
| |
| | |
| ===Aviser og telefonkataloger===
| |
| | |
| [[Norsk lysingsblad]] har informasjon om norske foretak. Bladet har blitt utgitt under forskjellige navn sia 1883, da det het ''Norsk kundgjørelsestidende''. Siden 2000-åra utgis kun en elektronisk versjon.<ref>[http://norsk.lysingsblad.no/ Norsk lysingsblad]. Bladet har hett ''Norsk kundgjørelsestidende (1883–1918), Norsk kunngjørelsestidende (1919–1937), Norsk lysingsblad (1938–1942), Offentlige kunngjøringer (1942–1945) og Norsk lysingsblad (1945–).</ref>
| |
| | |
| Vanlige aviser inneholder annonser som gir informasjon om adresse, produkter og liknende. På denne måten kan man også følge forandringer fra det ene året til det andre. Noen ganger bringer aviser intervjuer, særlig når en bedrift åpnes, utvides eller nedlegges og i forbindelse med jubileer.
| |
| | |
| Nasjonalbiblioteket har mikrofilmutgaver av alle norske aviser, og noen aviser har også digitalisert de eldre årgangene sine. [[Aftenposten]] og [[Agderposten]] har en betalingstjeneste for sine historiske arkiv, men de fleste større avisene er med i tekstdatabasen Atekst, som mange bibliotek abonnerer på, og dermed er gratis for brukerne. Med unntak av [[Verdens Gang]], som har alt materiale fra 1945 og framover her, inneholder Atekst mest nyere avistekster, fra 1980-åra til i dag.
| |
| | |
| I telefonkataloger kan en få indikasjoner på om en bedrift eksistererte eller ikke på et gitt tidspunkt, hvor den lå (adressa), og samtidig vil oppføringene i Gule sider si noe bransjen som helhet. I telefonkataloger finnes også annonser for noen bedrifter.
| |
| | |
| Katalogene er imidlertid litt «skumle» kilder. Telefonkataloger ble vanligvis trykt året før utgivelsen. Det vil si at en bedrift kan ha gått konkurs i 1988 sjøl om den nevnes i 1989-katalogen. Mange småbedrifter, som landhandlerier, har ikke alltid vært oppført i katalogen. Det var kostbart å annonsere, og slike bedrifter hadde en lokal, etablert kundekrets, som ikke trengte telefonnummeret, og som ofte heller ikke hadde telefon (før ca. 1980). De fleste gamle telefonkatalogene er bevart av [[Norsk Telemuseum]].<ref>E-post fra [[Bruker:Arve M Nordsveen|Arve M. Nordsveen]] (Norsk Telemuseum) august 2011.</ref>
| |
| | |
| ===Fag- og arbeidsgiverforeninger===
| |
| | |
| Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger kan sitte på informasjon om bedriften. I seinere tid har det vært store endringer i strukturen i disse foreningene, men hvis en kontakter sentralorganisasjonenes arkiv, er det stor mulighet for at de kan lede en til rett sted. [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]], og lokalavdelingene deres, sitter på mye fagforeningsmateriale.
| |
|
| |
|
| == Referanser == | | == Referanser == |
| Linje 169: |
Linje 30: |
| == Kilder og litteratur == | | == Kilder og litteratur == |
|
| |
|
| *E-post fra [[Bruker:Arve M Nordsveen|Arve M. Nordsveen]] (Norsk Telemuseum) august 2011.
| | *[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no] |
| *[http://www.dagsavisen.no/meninger/article420075.ece Fonnes, Ivar: «Historie kan gå tapt i krisen», kronikk i Dagsavisen, 9. juni 2009.] | | *Fossåskaret, Erik: «Soga er saltet og sevja som kvar sjølvbyrg by og bygd må friska seg på. Bruk av historie i omdømebygging», artikkel i tidsskriftet i [[Heimen]] 2-2008, s. 121-134. |
| *[http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Bull/utdypning_%E2%80%93_1 Kjeldstadli, Knut: «Edvard Bull», i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | | *[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på ''historieblogg.no'' 1/9 2011.] |
| *Lange, Vilhelm, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard: ''Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring (nr. 11 i skriftserie fra Riksarkivaren)'', Oslo 2001.
| | *Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]] 2-2008, s. 101-108. |
| *[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-46-2003-2004-/12/1/1.html?id=128821 Regnskapsloven av 1977] | | |
| *[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/2.-verdenskrig/Familien-Scharff/Forretningsdrift Statsarkivet i Kongsberg: Scharffs forretningsvirksomhet i Hønefoss (nettutstilling)]
| | {{Klasserommet}} |
| *Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]], nr. 2/2008. | | {{Bm}} |
|
| |
|
| [[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | | [[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]] |
| | [[Kategori:Metode]] |
Næringslivet i lokalhistorien er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?.
Hva er næringslivshistorie?
Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften Hunton på Gjøvik:
Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.[1]
Ikke bare bedriftene sjøl, men også lokalsamfunnene de er en del av, kan bruke bedriftshistorie for å markedsføre seg. I Stavanger trekkes gjerne byens stolte hermetikkindustri fram for å drive «merkevarebygging». Fargerike siddiser og Bjelland-familien er vanlige ingredienser i denne formen for historiefortelling. Fattigdommen i kvartalene der hermetikkarbeiderne bodde, blir derimot sjelden nevnt.[2]
Ubestikkelige faghistorikere?
Større bedrifter, som Telenor og Norsk Hydro, engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI. Senteret ble etablert i 1988 av Even Lange og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.[3]
Lars Thue, en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken![4] BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta.
Skitten forskning?
Eirinn Larsen skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste!
«Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»[5]
Referanser
Kilder og litteratur
