Natmandshaugen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I [[1823]] ble eiendommen solgt til [[Peder Kierulf]], som lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] der. Nattmannen flytta da opp til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]], som av den grunn også ble kjent som Natmandshaugen på folkemunne. | I [[1823]] ble eiendommen solgt til [[Peder Kierulf]], som lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] der. Nattmannen flytta da opp til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]], som av den grunn også ble kjent som Natmandshaugen på folkemunne. | ||
Etter at Rikshospitalet ble flytta i [[2000]] ble bygningen revet, og i [[2002]] begynte prosjektering av [[Pilestredet Park]], hvor de første boligene var innflytningsklare i [[2006]]. Natmandshaugen | Etter at Rikshospitalet ble flytta i [[2000]] ble bygningen revet, og i [[2002]] begynte prosjektering av [[Pilestredet Park]], hvor de første boligene var innflytningsklare i [[2006]]. Natmandshaugen har dermed gått fra å være nn av byens dårligste adresser tidlig på 1800-tallet til å bli en av de mer eksklusive på 2000-tallet. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 20:56
Natmandshaugen var opprinnelig navnet på høyden ved Pilestredet hvor Rikshospitalet ble reist i 1880-åra. Det hadde navn etter nattmannen eller rakkeren, som hadde ansvaret for renovasjon i byen, og som hadde sin bolig her. Pilestredet het fra gammel av Natmandveien eller Rakkerstrædet av denne grunn. Avfallet som ble samla inn ble brakt til eiendommen.
I 1823 ble eiendommen solgt til Peder Kierulf, som lot oppføre Bakkehuset der. Nattmannen flytta da opp til Korpehaugen i Stensparken, som av den grunn også ble kjent som Natmandshaugen på folkemunne.
Etter at Rikshospitalet ble flytta i 2000 ble bygningen revet, og i 2002 begynte prosjektering av Pilestredet Park, hvor de første boligene var innflytningsklare i 2006. Natmandshaugen har dermed gått fra å være nn av byens dårligste adresser tidlig på 1800-tallet til å bli en av de mer eksklusive på 2000-tallet.
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010