Nedre Foss (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (mere dill)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]]''' lå ved de to nederste fossene i Akerselva. Gården nevnes så tidlig som i [[1220]] som ei kvern tilhørende [[Hovedøya kloster]]. Eiendommen strakte seg fra [[Akerselva]] til [[Torshovbekken]]. Ved [[reformasjonen]] (1537) ble gården krongods. I [[1668]] ble [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] fradelt. Ved Nedre Foss var ei kvern og gårdsbruket kaltes ofte Kongens Mølle. Mølla hadde privilegium på å male alt korn dyrket innenfor 1/4 mils avstand fra Christiania.  
'''[[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]]''' lå ved de to nederste fossene i Akerselva. Gården nevnes så tidlig som i [[1220]] som ei kvern tilhørende [[Hovedøya kloster]]. Eiendommen strakte seg fra [[Akerselva]] til [[Torshovbekken]]. Ved [[reformasjonen]] (1537) ble gården krongods. I [[1668]] ble [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] fradelt. Ved Nedre Foss var ei kvern og gårdsbruket kaltes ofte Kongens Mølle. Mølla hadde privilegium på å male alt korn dyrket innenfor 1/4 mils avstand fra Christiania.  


Øvre og Nedre Foss hadde opprinnelig vært to gårder, men ble senest fra 1563 holdt samlet og fra begynnelsen av 1600-tallet omtalt som én gård. Nedre Foss hadde i 1577 en landskyld på to tønner malt og Øvre Foss (også kalt lille) hadde halvannen tønne malt.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/9/ Lensregnskap, Jordebok 1577, Aker]</ref> Senest fra 1615 og til den ble avhendet, ble gården med mølle og sagbruk leid ut for 100 riksdaler årlig.  
Øvre og Nedre Foss hadde opprinnelig vært to gårder, men ble senest fra siste halvdel av 1500-tallet holdt samlet og fra begynnelsen av 1600-tallet omtalt som én gård. Nedre Foss hadde i 1577 en landskyld på to tønner malt og Øvre Foss (også kalt lille) hadde halvannen tønne malt.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/9/ Lensregnskap, Jordebok 1577, Aker]</ref> Senest fra 1615 og til den ble avhendet, ble gården med mølle og sagbruk leid ut for 100 riksdaler årlig.  


[[Kristen Mule]] fikk i 1567 forleningsbrev på Øvre og Nedre Foss av Kronen kvitt og fritt for skade han hadde lidd under det svenske felttoget samme år.<ref> NRR bd 1 s. 557.</ref> Forleningen ble overført til sønnen Severin Mule, men inndratt i forbindelse med en større revisjon i 1597.<ref> NRR bd 3 s. 482.</ref> I 1615 het det at Foss Saggård og mølle hadde vært leid av [[Boye Fredrikssøn]] et års tid, og nå skulle leies ut til Inger Mogensdatter, enka etter borgermester [[Antonius Knudssøn]].<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=281&innhaldid=2&storleik= NRR bd 4, s. 558.]</ref> Mølla ble omtalt som forfallen og beordret gjenoppbygd i 1617. Boye Fredrikssøn bygde opp igjen stedet og overtok i 1620 leien av gården Foss, sagbruket og mølla på sin og konas levetid, samt arverett for ett av barna. Avgiften var 100 riksdaler i året, en anseelig sum den gang.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg5&sideid=53&innhaldid=2&storleik= NRR bd 5, s. 104.]</ref> Etter deres Boye og konas død gjorde [[Laurits Rikardssøn]] forsøk på å overta leia av mølla og sagbrukene,<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=18&innhaldid=2&storleik= NRR bd 8, s. 34]</ref> men det endte med at sønnen kaptein Fredrik Boyessøn fikk bekreftet sin bruksrett med arverett for ett av sine barn.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=91&innhaldid=2&storleik= NRR bd 8, s. 181f]</ref> I [[1672]] solgte Kongen [[Nedre Foss Mølle]] til [[Friedrich Grüner|Friedrich (Fredrik) Grüner]] ([[1628]] - [[1674]]). Han ble fra [[1651]] myntmester i Christiania etter sin far, Peter Grüner.
[[Kristen Mule]] fikk i 1567 forleningsbrev på Øvre og Nedre Foss av Kronen kvitt og fritt for skade han hadde lidd under det svenske felttoget samme år.<ref> NRR bd 1 s. 557.</ref> Forleningen ble overført til sønnen Severin Mule, men inndratt i forbindelse med en større revisjon i 1597.<ref> NRR bd 3 s. 482.</ref> I 1615 het det at Foss Saggård og mølle hadde vært leid av [[Boye Fredrikssøn]] et års tid, og nå skulle leies ut til Inger Mogensdatter, enka etter borgermester [[Antonius Knudssøn]].<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=281&innhaldid=2&storleik= NRR bd 4, s. 558.]</ref> Mølla ble omtalt som forfallen og beordret gjenoppbygd i 1617. Boye Fredrikssøn bygde opp igjen stedet og overtok i 1620 leien av gården Foss, sagbruket og mølla på sin og konas levetid, samt arverett for ett av barna. Avgiften var 100 riksdaler i året, en anseelig sum den gang.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg5&sideid=53&innhaldid=2&storleik= NRR bd 5, s. 104.]</ref> Etter deres Boye og konas død gjorde [[Laurits Rikardssøn]] forsøk på å overta leia av mølla og sagbrukene,<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=18&innhaldid=2&storleik= NRR bd 8, s. 34]</ref> men det endte med at sønnen kaptein Fredrik Boyessøn fikk bekreftet sin bruksrett med arverett for ett av sine barn.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=91&innhaldid=2&storleik= NRR bd 8, s. 181f]</ref> I [[1672]] solgte Kongen [[Nedre Foss Mølle]] til [[Friedrich Grüner|Friedrich (Fredrik) Grüner]] ([[1628]] - [[1674]]). Han ble fra [[1651]] myntmester i Christiania etter sin far, Peter Grüner.

Sideversjonen fra 3. okt. 2013 kl. 11:10

Foss Mølle (Kongens Mølle). Hovedbygningen til Nedre Foss gård fra 1802

Nedre Foss lå ved de to nederste fossene i Akerselva. Gården nevnes så tidlig som i 1220 som ei kvern tilhørende Hovedøya kloster. Eiendommen strakte seg fra Akerselva til Torshovbekken. Ved reformasjonen (1537) ble gården krongods. I 1668 ble Øvre Foss fradelt. Ved Nedre Foss var ei kvern og gårdsbruket kaltes ofte Kongens Mølle. Mølla hadde privilegium på å male alt korn dyrket innenfor 1/4 mils avstand fra Christiania.

Øvre og Nedre Foss hadde opprinnelig vært to gårder, men ble senest fra siste halvdel av 1500-tallet holdt samlet og fra begynnelsen av 1600-tallet omtalt som én gård. Nedre Foss hadde i 1577 en landskyld på to tønner malt og Øvre Foss (også kalt lille) hadde halvannen tønne malt.[1] Senest fra 1615 og til den ble avhendet, ble gården med mølle og sagbruk leid ut for 100 riksdaler årlig.

Kristen Mule fikk i 1567 forleningsbrev på Øvre og Nedre Foss av Kronen kvitt og fritt for skade han hadde lidd under det svenske felttoget samme år.[2] Forleningen ble overført til sønnen Severin Mule, men inndratt i forbindelse med en større revisjon i 1597.[3] I 1615 het det at Foss Saggård og mølle hadde vært leid av Boye Fredrikssøn et års tid, og nå skulle leies ut til Inger Mogensdatter, enka etter borgermester Antonius Knudssøn.[4] Mølla ble omtalt som forfallen og beordret gjenoppbygd i 1617. Boye Fredrikssøn bygde opp igjen stedet og overtok i 1620 leien av gården Foss, sagbruket og mølla på sin og konas levetid, samt arverett for ett av barna. Avgiften var 100 riksdaler i året, en anseelig sum den gang.[5] Etter deres Boye og konas død gjorde Laurits Rikardssøn forsøk på å overta leia av mølla og sagbrukene,[6] men det endte med at sønnen kaptein Fredrik Boyessøn fikk bekreftet sin bruksrett med arverett for ett av sine barn.[7] I 1672 solgte Kongen Nedre Foss Mølle til Friedrich (Fredrik) Grüner (1628 - 1674). Han ble fra 1651 myntmester i Christiania etter sin far, Peter Grüner.

Den restaurerte hovedbygningen til Nedre Foss gård er opprinnelig fra 1802 og er Grünerløkkas eldste bygning. I 2010 holder miljøorganisasjonen Bellona til i bygningen

Øvre Foss gård

Øvre Foss gård ble skilt ut fra Foss som egen gård i 1668. Foss skole (senere Foss videregående skole) ble bygd på gårdens grunn i 1897. Skolen hadde adresse Steenstrups gate 20. Hovedhuset på Øvre Foss gård ble brukt som overlærerbolig på skolen inntil det ble revet i 1912.

Gården har hatt flere eiere og har i tillegg til skolen også gitt grunn til Akers mekaniske verksted, Christiania Seildugsfabrik og bebyggelsen på den øvre delen av Grünerløkka.

Kunstneren Fritz Thaulow malte hovedhuset på Øvre Foss i bildet «Gammelt herresete på Grünerløkken 1882». Edvard Munch, som vokste opp på Grünerløkka, malte det samme motivet allerede i 1880.

Referanser

Eksterne lenker