Nesset prestegard: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Ryddet og tilføyd) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nesset prestegard.JPG|Nesset prestegard i 2009.|Camilla H. Greve}} | |||
'''[[Nesset prestegard]]''' ligg litt sørvest for tettstaden [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]], på sørsida av [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] i [[Nesset kommune|Nesset]] i [[Molde kommune]]. | '''[[Nesset prestegard]]''' ligg litt sørvest for tettstaden [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]], på sørsida av [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] i [[Nesset kommune|Nesset]] i [[Molde kommune]]. Han har gardsnummer 259/1. | ||
Ein veit ikkje sikkert når Nesset vart prestebustad, men det er dokumentert at det budde prest på garden i 1590. Frå gamalt av har det vore om lag 20 bygningar på prestegarden, men i dag står berre 11 att. 10 av dei er freda, mellom anna Borgstua med røter attende til 1700-talet og eit stabbur som truleg er frå 1600-talet. | |||
==Bjørnstjerne Bjørnson== | |||
På prestegarden budde [[Bjørnstjerne Bjørnson]] delar av barndommen sin. Faren [[Peder Bjørnson]] vart sokneprest her i 1837, og hovudbygninga frå 1702 var då i særs dårleg stand. Bjørnson sende eit brev til kongen med søknad om å få bygge ei ny, og søkte òg om å få låne om lag 1200 spesidalar. Etter mykje om og men fekk han endeleg pengane, og bygginga kunne starte. Nyhuset stod ferdig i 1846. | |||
Bjørnstjerne budde heime til han i 1844 flytta til [[Molde]] for å gå vidare på skulen. Bondesamfunnet og naturen i Romsdalen skulle få stor innverknad på diktinga til Bjørnson, | |||
og han vitja Nesset og Romsdalen fleire gonger etter at familien hadde flytta frå bygda. | |||
Prestegarden skal utviklast i eit samarbeid mellom [[Romsdalsmuseet]] som museumsfaglig konsulent og [[Opplysningsvesenets fond]] som eigar. Prestegarden var Nesset kommune sin [[tusenårsstad]]. Kommunen vart 1. januar 2020 innlemma i Molde. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Nesset prestegård, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T329 01 0002.jpg|Allmuens herrestue {{byline|Riksantikvaren/Halvor Vreim - 1949}} | Fil:Nesset prestegård, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T329 01 0002.jpg|Allmuens herrestue {{byline|Riksantikvaren/Halvor Vreim - 1949}} | ||
Linje 11: | Linje 18: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kjelder== | |||
* Romsdalsmuseet: [https://www.romsdalsmuseet.no/no/besok-oss/nesset-prestegard Nesset prestegard] | |||
[[Kategori:Prestegarder]] | [[Kategori:Prestegarder]] |
Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 20:59
Nesset prestegard ligg litt sørvest for tettstaden Eidsvåg, på sørsida av Langfjorden i Nesset i Molde kommune. Han har gardsnummer 259/1.
Ein veit ikkje sikkert når Nesset vart prestebustad, men det er dokumentert at det budde prest på garden i 1590. Frå gamalt av har det vore om lag 20 bygningar på prestegarden, men i dag står berre 11 att. 10 av dei er freda, mellom anna Borgstua med røter attende til 1700-talet og eit stabbur som truleg er frå 1600-talet.
Bjørnstjerne Bjørnson
På prestegarden budde Bjørnstjerne Bjørnson delar av barndommen sin. Faren Peder Bjørnson vart sokneprest her i 1837, og hovudbygninga frå 1702 var då i særs dårleg stand. Bjørnson sende eit brev til kongen med søknad om å få bygge ei ny, og søkte òg om å få låne om lag 1200 spesidalar. Etter mykje om og men fekk han endeleg pengane, og bygginga kunne starte. Nyhuset stod ferdig i 1846.
Bjørnstjerne budde heime til han i 1844 flytta til Molde for å gå vidare på skulen. Bondesamfunnet og naturen i Romsdalen skulle få stor innverknad på diktinga til Bjørnson, og han vitja Nesset og Romsdalen fleire gonger etter at familien hadde flytta frå bygda.
Prestegarden skal utviklast i eit samarbeid mellom Romsdalsmuseet som museumsfaglig konsulent og Opplysningsvesenets fond som eigar. Prestegarden var Nesset kommune sin tusenårsstad. Kommunen vart 1. januar 2020 innlemma i Molde.
Galleri
Kjelder
- Romsdalsmuseet: Nesset prestegard