Nicolai Marius Schiøll

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. okt. 2014 kl. 01:53 av Stigrp (samtale | bidrag) (Om kunstneren Nicolai Marius Schiøll)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Nicolai Marius Schiøll (født 10. oktober 1901 i Kristiania, død 29. desember 1984 i Oslo) – kjent som Nic Schiøll - var maler og billedhugger, kjent for sine mange offentlige arbeider, som krigsminnesmerker, portretter og monumenter over enkeltpersoner, prydskulpturer og arkitekturrelaterte verk.

Familie

Nic Schiøll var sønn av grosserer Marius Larsen Schiøll (1870–1920) og Karen Louise Ødegaard (1874–1944), og ble gift i 1928 med Axeliane Kristine (“Assa”) Kielland Lange (1902–1993).

Lov og virke

Schiøll vokste opp i Kristiania, hvor familien ved folketellingen i 1910 var bosatt i Frognerveien 35. Han tok examen artium på Frogner skole i 1920, og begynte samme høst på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. I 1923 studerte Schiøll ved Statens Kunstakademi under Wilhelm Rasmussen, og 1923–1924 var han elev av Antoine Bourdelle i Paris.

Schiøll var tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsatelier 1927–1936 som billedhugger og utførte blant annet ni statuer som ble oppstilt i nisjer på vestfronten. I 1931 vant han konkurransen om en innvendig frise til Sjømennenes minnehall i Stavern.

Fra 1937 til sin død hadde Schiøll sitt atelier i sitt hjem i Sørkedalsveien 220 på Røa i dagens Oslo kommune. Som kunstner ble særlig kjent for kjent for sine mange offentlige arbeider.

Enkelte av Schiøll arbeider (etter liste i Norsk biografisk leksikon):

  • Grekeren, 1924 (bronse 1926), Nasjonalgalleriet.
  • Statuer i kleberstein 1927–1936, Nidarosdomen (vestfronten).
  • Frise til minne om falne sjømenn i 1. verdenskrig, bronserelieff, 1931–33, Minnehallen, Stavern.
  • Måtehold og Styrke, allegoriske statuer, granitt, 1934–1938, Bergen tinghus
  • St. Hallvard, bronse, 1938–1950, Oslo rådhus (sørfasaden)
  • Knelende kvinne med blomst i hånden, krigsminnesmerke, bronse, 1951, Rådhusplassen, Odda
  • Tømmerfløter, bronse, 1950–52, Strandpromenaden, Dramme
  • By og Land og Sjøen, allegoriske statuer, granitt, 1950–52, Bybroen, Drammen
  • Volare, 1959 (bronse 1970), Moss kunstgalleri
  • Piken med humleranken, bronse, 1960, Valkyrie plass, Oslo
  • Hans Egede, statue, bronse, 1965, ved Trefoldighetskirken, Oslo
  • Cathinka Guldberg, statue, bronse, 1966, Lovisenbergparken, Oslo
  • Seilskuteskipperen, statue, bronse, 1970, foran Caledonien hotell, Kristiansand

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I boken Norsk skulptur gjennom hundre år av Arne Durban (1942), ble Nic Schiøll beskrevet slik (utdrag):

{sitat|I flere år hadde Schiøll sitt hjem i Trondheim, hvor han var knyttet til Domkirken, og mange er de apostel- og helgenstatuer som er blitt til under hans hender. Men selv om dette restaureringsarbeid var en god betryggelse økonomisk, så ble det i lengden utilfredsstillende kunstnerisk sett, og Schiøll forlot byen og vendte tilbake til Oslo. … Schiøll har vært en meget benyttet billedhugger, og skjønt han kan være nokså ujevn, har en alltid kunnet vente en brukbar løsning fra hans hånd. Han har også vist at han evner det som få. … Schiølls mediative anlegg har ført ham bort i mangt; han har skrevet klokt og forstående om skulptur, særlig med henblikk på naturetterlikning kontra form.}}

Nic. Schiøll er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Gravminnet bærer kun hans navnetrekk, og er utsmykket med et lite kunstverk på toppen.

For sitt kunstneriske virke ble Schiøll tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1950.

Kilder og referanser