Nicolai Marius Schiøll

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Nic Schiøll fotografert i 1951.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Nicolai Marius Schiøll (født 10. oktober 1901 i Kristiania, død 29. desember 1984 i Oslo) – gjerne kalt Nic Schiøll – var maler og billedhugger, kjent for sine mange offentlige arbeider, som krigsminnesmerker, portretter og monumenter over enkeltpersoner, prydskulpturer og arkitekturrelaterte verk.

Familie

Nic Schiøll var sønn av grosserer Marius Larsen Schiøll (1870–1920) og Karen Louise Ødegaard (1874–1944), og ble gift i 1928 med Axeliane Kristine («Assa») Kielland Lange (1902–1993).

Liv og virke

I denne trevillaen i Sørkedalsveien 220 i Oslo bodde og arbeidet Nic Schiøll fra 1937 og livet ut. Utsmykningen til høyre for inngangsdøren har det samme St. Hallvard-motivet som finnes på ordførerpodiet i bystyresalen i Oslo rådhus.
Utsmykningen med St. Hallvard-motiv på sørveggen til Oslo rådhus regnes som hovedverket til Nic. Schiøll.

Schiøll vokste opp i Kristiania, hvor familien ved folketellingen i 1910 var bosatt i Frognerveien 35. Han tok examen artium på Frogner skole i 1920, og begynte samme høst på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1923 studerte Schiøll ved Statens Kunstakademi under Wilhelm Rasmussen, og 1923–1924 var han elev av Antoine Bourdelle i Paris.

Schiøll var tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsatelier 1927–1936 som billedhugger og utførte blant annet ni statuer som ble oppstilt i nisjer på vestfronten. I 1931 vant han konkurransen om en innvendig frise til Sjømennenes minnehall i Stavern.

Fra 1937 til sin død hadde Schiøll sitt atelier i sitt hjem i Sørkedalsveien 220 på Røa i dagens Oslo kommune.

Schiøll var en produktiv kunstner som særlig hadde mange offentlige oppdrag. Som hans hovedverk regnes gjerne bronsestatuen av St. Hallvard på sørveggen til Oslo rådhus. Blant Schiølls arbeider kan nevnes:

  • Grekeren, 1924 (bronse 1926), Nasjonalgalleriet.
  • Statuer i kleberstein 1927–1936, Nidarosdomen (vestfronten).
  • Frise til minne om falne sjømenn i 1. verdenskrig, bronserelieff, 1931–33, Minnehallen, Stavern.
  • Måtehold og Styrke, allegoriske statuer, granitt, 1934–1938, Bergen tinghus
  • Oslo rådhus 1938–1950, blant annet bronsestatuen St. Hallvard på sørfasaden og trerelieffene til ordførerpodiet og publikumsgalleriets brystning i bystyresalen.
  • Monument over Bragernes gamle kirke på Gamle Kirkeplass i Drammen, 1941.
  • Seks meter høy bauta over misjonæren Paul Olaf Bodding på Gjøvik, avduket 1945.
  • Minnesmerke over Hansteen og Wickstrøm på Årvoll i Oslo, avduket 1946.
  • Krigsminnesmerke, Bragernes kirkegård i Drammen, 1946.
  • Krigsminnesmerke, Agnes Thorsens plass på Nordstrand i Oslo, 1946.
  • Minneplakett over falne fra NSB ved Østbanehallen i Oslo, 1947.
  • Minnesmerke over motstandsmannen Sverre Refstad på Sverre Refstads plass i Oslo, 1947.
  • Minnesmerke over lokale falne, mor og barn på høy bauta i granitt, Ullern kirke i Oslo, 1947.
  • Minnesmerke over lokale falne ved Disen holdeplass i Oslo, 1948.
  • Knelende kvinne med blomst i hånden, krigsminnesmerke, bronse, 1951, Rådhusplassen, Odda
  • Tømmerfløter, bronse, 1950–52, Strandpromenaden, Drammen
  • By og Land og Sjøen, allegoriske statuer, granitt, 1950–52, Drammen bybru.
  • Minnesmerker ved to rettersteder ved Grini fangeleir i Bærum, 1952.
  • Minnesmerke over Nils Claus Ihlen avduket på hans hundreårsdag i 1955 ved Jernbaneparken ved Strømmen stasjon.
  • Volare, 1959 (bronse 1970), Moss kunstgalleri
  • Piken med humleranken, bronse, 1960, Valkyrie plass, Oslo, en gave fra Frydenlunds bryggeri.
  • Hans Egede, statue, bronse, 1965, ved Trefoldighetskirken, Oslo, tilsvarende statue står også ved Harstad kirke.
  • Cathinka Guldberg, statue, bronse, 1966, Lovisenbergparken, Oslo
  • Seilskuteskipperen, statue, bronse, 1970, foran Caledonien hotell, Kristiansand.
  • Minnesmerke over skiløperen Lauritz Bergendahl utenfor Sørkedalen skole i Sørkedalen i Oslo, 1977.

Ettermæle

Nic Schiøll er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

I boken Norsk skulptur gjennom hundre år av Arne Durban (1942), ble Nic Schiøll beskrevet slik (utdrag):

I flere år hadde Schiøll sitt hjem i Trondheim, hvor han var knyttet til Domkirken, og mange er de apostel- og helgenstatuer som er blitt til under hans hender. Men selv om dette restaureringsarbeid var en god betryggelse økonomisk, så ble det i lengden utilfredsstillende kunstnerisk sett, og Schiøll forlot byen og vendte tilbake til Oslo. … Schiøll har vært en meget benyttet billedhugger, og skjønt han kan være nokså ujevn, har en alltid kunnet vente en brukbar løsning fra hans hånd. Han har også vist at han evner det som få. … Schiølls mediative anlegg har ført ham bort i mangt; han har skrevet klokt og forstående om skulptur, særlig med henblikk på naturetterlikning kontra form.

Nic. Schiøll er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Gravminnet bærer kun hans navnetrekk, og er utsmykket med et kunstverk på toppen.

For sitt kunstneriske virke ble Schiøll tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1950.

Galleri

Kilder og referanser