Niels Pløyen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Studier i København: korrektur) |
m (→Klager mot sorenskriveren: notefiks) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Klager mot sorenskriveren == | == Klager mot sorenskriveren == | ||
I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref> Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok sane alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]], og og dreiet seg om mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet imidlertid etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref | I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok sane alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]], og og dreiet seg om mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet imidlertid etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/> | ||
== Jernverkseieren == | == Jernverkseieren == | ||
Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 08:55
Niels Pløyen (fødd 1750 i Kristiansand[1], død 1792 på Lesja).[2] var embetsmann og jernverkseier på Lesja. Han var sønn av garnisonsauditør i Kristiansand, senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, Henrik Pløyen (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).
Studier i København
Niels Pløyen var født i Kristiansand, men fulgte med faren da han i 1767 ble utnevnt til sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen. Faren kjøpte gården Sandbu i Bredebygden. Pløyen ble ikke lenge i Gudbrandsdalen. Allerede i 1773 avla han såkalt dansk juridisk eksamen (Ex. Jur.) ved Universitet i København og på 1770-tallet var han så fullmektig for dens norske høyesterettsadvokaten justisråd Christian Colbiørnsen i København.[3][4] I 1784 ble han adjungert (gitt kongelig bevilling som assistent) i han sorenskriverembete. Faren var gammel og trengte hjelp.[5]
Klager mot sorenskriveren
I 1785-1787 klaget flere bønder i Lom og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye sportler ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».[6]Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i Kristians amt Christian Sommerfeldt. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»[7]. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok sane alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i Bratsberg og Nedenes amt, og og dreiet seg om mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet imidlertid etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.[6]
Jernverkseieren
Niels Pløyen overtok Lesja jernverk en gang før 1789. Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gottfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver.
Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-stand».[8]
Litteratur
- Kjelland, Arnfinn 1987: Bygdebok for Lesja bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen s. 576.
- Skjelderup, A. Familien Mørch (Fra Christiansand), Kristiania 1918.
Kilder
- Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering.
Referanser
- ↑ Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).
- ↑ Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 362-363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).
- ↑ SAH, Fylkesmannen i Oppland 1781 (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489), Pløyen til Sommerfeldt 7.10. 1781.
- ↑ Ostermann, H., Examinati Juris 1736-1814 (Tillegg til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind V og VI), Oslo 1935-38, P.
- ↑ Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85, f. 232a
- ↑ 6,0 6,1 Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.
- ↑ Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786
- ↑ Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 362-363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).