Nils Faukald: Forskjell mellom sideversjoner
(under arbeid) |
(folketellingslenker) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Faukald ble født i [[Hermannrudstuggua (Østre Toten)|Hermannrudstuggua]] i [[Nordlia]]. Han ble gift med [[Pernille Faukald|Spersrud]] (1840-1904) og kjøpte garden [[Faukal|Ner-Faukal]], et par kilometer sør for barndomshjemmet. På 1880-tallet delte Faukald fra en del ørsmå tomter fra garden, og solgte disse til nordlinger som ville ha stemmerett. Med matrikulert jord fikk de rett til å delta ved valg. | Faukald ble født i [[Hermannrudstuggua (Østre Toten)|Hermannrudstuggua]] i [[Nordlia]]. Han ble gift med [[Pernille Faukald|Spersrud]] (1840-1904) og kjøpte garden [[Faukal|Ner-Faukal]], et par kilometer sør for barndomshjemmet. På 1880-tallet delte Faukald fra en del ørsmå tomter fra garden, og solgte disse til nordlinger som ville ha stemmerett. Med matrikulert jord fikk de rett til å delta ved valg. | ||
Nils og Pernille Fauchalds datter, Helene, ble gift med Anders Olsen Baakind. De tok over Ner-Faukal litt før 1900, og Nils og Pernille tok da føderåd på garden. | |||
== Smed == | == Smed == | ||
Nils Faukald tilhørte en dyktig handverkerfamilie. Broren Kristian Pedersen Spersrud var smed og maskinist, mens en annen bror, Johannes Faukalengen, var hjulmaker. Ifølge ''[[Totens bygdebok]]'' var Nils sjøl «en ren tusenkunstner i smedfaget». Han skal blant annet ha vært mester i såkalt slaglodding, dvs. å skjøte sammen akslinger som var brukne. Slik lodding | Nils Faukald tilhørte en dyktig handverkerfamilie. Broren Kristian Pedersen Spersrud var smed og maskinist, mens en annen bror, Johannes Faukalengen, var hjulmaker. Ifølge ''[[Totens bygdebok]]'' var Nils sjøl «en ren tusenkunstner i smedfaget». Han skal blant annet ha vært mester i såkalt slaglodding, dvs. å skjøte sammen akslinger som var brukne. Slik lodding utførte han blant annet med stort hell på [[Kapp melkefabrikk|Kapp mjølkefabrikk]], da det var brudd på en drivaksling der. | ||
Sammen med broren Kristian Spersrud ble Faukald stadig tilkalt for å reparere og pusse opp de store damptreskeverka i bygda, og dessuten skal han ha vært flink til å lage kaffekverner. | Sammen med broren Kristian Spersrud ble Faukald stadig tilkalt for å reparere og pusse opp de store damptreskeverka i bygda, og dessuten skal han ha vært flink til å lage kaffekverner. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
== Byggekomiteen == | == Byggekomiteen == | ||
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder C. Blikseth]], [[ | I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder C. Blikseth]], [[Petter Annekstad]], [[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]] og Nils Faukald. | ||
Noen av komitemedlemmene kan ha pekt seg på grunn av handverksferdighetene sine, som den snekkerkyndige Johannes Amundrustad og smeden Nils Faukald. Han fikk i hvert fall jobben med å lage kirkespiret med kula og fløyen. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*{{folketelling person|| | *{{folketelling person|pf01037091000554|Nils Pedersen|1900|Østre Toten herred}} | ||
*{{folketelling person|pf01036441008923|Nils Pedersen Fauchald|1910|Østre Toten herred}} | |||
*{{folketelling person| | |||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | ||
*[ Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | |||
*Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok I, annen del'', Oslo 1952, s. 378-379. | *Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok I, annen del'', Oslo 1952, s. 378-379. | ||
Sideversjonen fra 16. des. 2013 kl. 10:40
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Nils Faukald (født 6. mars 1830 i Østre Toten, død samme sted 5. oktober 1911) var gardbruker og smed. Han satt også i byggekomiteen for Nordlia kirke, som ble innvia i 1901.
Bakgrunn og familie
Faukald ble født i Hermannrudstuggua i Nordlia. Han ble gift med Spersrud (1840-1904) og kjøpte garden Ner-Faukal, et par kilometer sør for barndomshjemmet. På 1880-tallet delte Faukald fra en del ørsmå tomter fra garden, og solgte disse til nordlinger som ville ha stemmerett. Med matrikulert jord fikk de rett til å delta ved valg.
Nils og Pernille Fauchalds datter, Helene, ble gift med Anders Olsen Baakind. De tok over Ner-Faukal litt før 1900, og Nils og Pernille tok da føderåd på garden.
Smed
Nils Faukald tilhørte en dyktig handverkerfamilie. Broren Kristian Pedersen Spersrud var smed og maskinist, mens en annen bror, Johannes Faukalengen, var hjulmaker. Ifølge Totens bygdebok var Nils sjøl «en ren tusenkunstner i smedfaget». Han skal blant annet ha vært mester i såkalt slaglodding, dvs. å skjøte sammen akslinger som var brukne. Slik lodding utførte han blant annet med stort hell på Kapp mjølkefabrikk, da det var brudd på en drivaksling der.
Sammen med broren Kristian Spersrud ble Faukald stadig tilkalt for å reparere og pusse opp de store damptreskeverka i bygda, og dessuten skal han ha vært flink til å lage kaffekverner.
Byggekomiteen
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig Ole Christian Haug (formann), Ludvig Olsen-Breilid, Peder C. Blikseth, Petter Annekstad, Johannes Amundrustad og Nils Faukald.
Noen av komitemedlemmene kan ha pekt seg på grunn av handverksferdighetene sine, som den snekkerkyndige Johannes Amundrustad og smeden Nils Faukald. Han fikk i hvert fall jobben med å lage kirkespiret med kula og fløyen.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900, nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.
- [ Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok I, annen del, Oslo 1952, s. 378-379.