Faukal (Østre Toten gnr. 108)
Faukal | |
---|---|
Faukal i 1820 (utsnitt fra Chr. Collins kart) | |
Alt. navn: | Fauchald, Faukald |
Først nevnt: | 1574 |
Sted: | Kapp/Nordlia |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 108 |
Faukal er en matrikkelgard i Østre Toten kommune. Garden ligger lengst sør i bygdelaget Nordlia, i utkanten av det nåværende tettstedet Kapp. Faukal ble på 1800-tallet delt opp i mange bruk, og bak oppdelinga sto blant annet den seinere stortingsmannen Peder Fauchald (1791-1856). Seinere har det blitt delt fra ei rekke boligtomter.
På gammal Faukal-grunn ligger også Kapp IFs anlegg, Faukalplassen (Fauchaldplassen), som er bygd på den tidligere eksersisplassen Faukalmoen.
I Norske Gaardnavne blir det antatt at Faukal opprinnelig har lydt Hváll (altså hol, rundaktig høgd?), og at forleddet Fau seinere er lagt til gjennom at en fogd (fut) har hatt garden. Dette må seinest ha skjedd på 1570-tallet.[1]
Amtmannsgard - i teorien
Etter reformasjonen ble ca. 2/3 av Faukal tillagt Toten prestebol. Dette var gods som staten disponerte, og tidlig på 1800-tallet ble det bestemt at garden skulle bli amtmannsbolig (for amtmannen i Christians amt). På denne tida bodde fogden, distriktslegen og sorenskriveren i Faukals nabolag, i lia ned mot Mjøsa. Det ble satt opp en ny hovedbygning som skulle brukes av amtmannen. Dette er forresten huset som seinere ble hovedbygning på bruket Øver-Faukal.
Faukal ble imidlertid aldri tatt i bruk som embetsgard. Amtmennene Ole Hannibal Sommerfeldt og Lauritz Weidemann bodde i stedet på sine respektive privateide garder, nemlig Dal i Vardal og Steinberg i Vestre Toten. Faukal ble derfor bortforpakta.
Delinga av garden
Forpakter var Peder Fauchald. Slekta hadde lenge eid den tredjedelen av Faukal som staten ikke satt på, kalt «Guttu» i skriftlige kilder. I tillegg hadde de brukt resten av garden som leilendinger. For Peder Fauchald var imidlertid dette en ugunstig og kostbar ordning, og i tillegg ville han ha en større gard. Han kjøpte derfor eiendommen Sokstad, og ga opp forpaktinga av statens Faukal-del. Samtidig solgte han sin egen Faukal-del i parseller. Dette foregikk i 1826 og 1827.
I 1842 solgte så staten sin del av garden. Også denne ble stykka opp i parseller.[2] Lokalhistorikeren Rune Hårstadsveen skriver: «I 1842 er det slutt for Faukals tid som amtmannsgard, uten at en eneste amtmann hadde bodd der!»[3]
Faukal-bruka
- Bnr. 1: Øver-Kvam
- Bnr. 2: Kvam
- Bnr. 3: Øver-Faukal (hovedbølet på amtmannsgarden)
- Bnr. 4: Ner-Faukal, kjøpt 1867 av smed Nils Faukald (1830-1911). Fortsatt i slektas eie.
- Bnr. 5: Orderholt
- Bnr. 7: Karlse-Faukal
- Bnr. 8: Nordsveen, her holdt smeden Hans Kristian Nordsveen (1827-1910) til. Gikk under navnet «Nordsvesmeden».
- Bnr. 9: Lundstein
- Bnr. 27: Faukalbakken, her vokste bl.a. embetsmannen Kristian Adolf Fauchald (1865-1930) og fotballspilleren Petter Fauchald (1930-2013) opp.
- Bnr. 28: Faukalenga?
- Bnr. 26: Engebakken (Dokterenga)
- Bnr. 34: Dokterenga
I tillegg kommer ei lang rekke villaer og arbeiderbruk. Disse er i dag en del av tettstedet Kapp.
Noter
Kilder og litteratur
- Feukal i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for Mjøsmuseet 2009, s. 62-67.
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne