Nils Hansteen Henningsmoen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(oppdaterer litt)
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Nils Hansteen Henningsmoen]]''' (født i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] 25. oktober 1894, død 22. januar 1983) var offiser.
'''[[Nils Hansteen Henningsmoen]]''' (født i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] 25. oktober 1894, død 22. januar 1983) var offiser.


Han var sønn av skogeier M. Henningsmoen (1860-1943) og Kirstine, født Braarud (1868-1949), og var gift to ganger.
Han var sønn av skogeier Martin Henningsmoen (1860-1943) og Kirstine, født Braarud (1868-1949), og var gift to ganger, først med Gudrun Ivy Kathleen Wettre (f. 1896), ekteskapet oppløst, deretter med Birgitte Inger Faaren (f. 1913).


Henningsmoen tok examen artium i 1913, [[Krigsskolen]] i 1916, [[Den Militære Høyskole]] i 1919 og ble kaptein og var batterisjef ved [[Artilleriregiment nr 3]] fra 1930.  Han var sjef for [[Befalsskolen for artilleriet]] 1935 – 1936, ble oberstløytnant 1936, og sjef for Bergartilleribataljon nr. III og deretter Bergartilleribataljon nr II.
Henningsmoen tok examen artium i 1913, [[Krigsskolen]] i 1916, [[Den Militære Høyskole]] i 1919 og ble kaptein og var batterisjef ved [[Artilleriregiment nr 3]] fra 1930.  Han var sjef for [[Befalsskolen for artilleriet]] 1935 – 1936, ble oberstløytnant 1936, og sjef for Bergartilleribataljon nr. III og deretter Bergartilleribataljon nr II.


Etter krigstjeneste i Norge 1940 kom han til Sverige 1943 og til England 1944. Han var sjef for det norske artilleribatteriet i Skottland 1944 – 1945, og etter krigen tjeneste ved [[Tysklandsbrigaden|Tysklandsbrigade 481]]. Han ble oberst og sjef for Artilleriregiment nr 3 i Trøndelag fra 1948, fra 1949 til 1957 var han sjef for [[Artilleriregiment nr 1]], og fra 1957 til 1958 var han kommandant på [[Fredriksten festning|Fredriksten]].
Etter krigstjeneste i Norge 1940 kom han til Sverige 1943 og til Storbritannia i 1944. Han var sjef for det norske artilleribatteriet i Skottland 1944 – 1945, og var etter krigen i tjeneste ved [[Tysklandsbrigaden|Tysklandsbrigade 481]].  
 


Han ble oberst og sjef for Artilleriregiment nr 3 i Trøndelag fra 1948, fra 1949 til 1957 var han sjef for [[Artilleriregiment nr 1]], og fra 1957 til 1958 var han kommandant på [[Fredriksten festning|Fredriksten]]. I årene 1950-1952 var han overadjutant hos Kongen.


== Kilder ==
== Kilder ==
* Notater ved Fredriksten kommandantskap.
* Notater ved Fredriksten kommandantskap.
* Hvem er hvem 1968.
* Hvem er hvem 1968.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0234.html Hvem er Hvem 1973]
*''Studentene fra 1913''. Utg. Leif Villars-Dahl. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009062204005}}.
*''Studentene fra 1913''. Utg. Leif Villars-Dahl. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009062204005}}.
 
*''«Nils Hansteen Henningsmoen» (minneord). Aftenposten 1983.02.12''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19830212_124_71_1}}.
*{{hbr1-1|pf01036392086091|Nils Hansteen Henningsmoen}}
*{{hbr1-1|pf01036392086091|Nils Hansteen Henningsmoen}}



Nåværende revisjon fra 17. aug. 2023 kl. 18:14

Nils Hansteen Henningsmoen.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1913 (1963)

Nils Hansteen Henningsmoen (født i Eidsberg 25. oktober 1894, død 22. januar 1983) var offiser.

Han var sønn av skogeier Martin Henningsmoen (1860-1943) og Kirstine, født Braarud (1868-1949), og var gift to ganger, først med Gudrun Ivy Kathleen Wettre (f. 1896), ekteskapet oppløst, deretter med Birgitte Inger Faaren (f. 1913).

Henningsmoen tok examen artium i 1913, Krigsskolen i 1916, Den Militære Høyskole i 1919 og ble kaptein og var batterisjef ved Artilleriregiment nr 3 fra 1930. Han var sjef for Befalsskolen for artilleriet 1935 – 1936, ble oberstløytnant 1936, og sjef for Bergartilleribataljon nr. III og deretter Bergartilleribataljon nr II.

Etter krigstjeneste i Norge 1940 kom han til Sverige 1943 og til Storbritannia i 1944. Han var sjef for det norske artilleribatteriet i Skottland 1944 – 1945, og var etter krigen i tjeneste ved Tysklandsbrigade 481.

Han ble oberst og sjef for Artilleriregiment nr 3 i Trøndelag fra 1948, fra 1949 til 1957 var han sjef for Artilleriregiment nr 1, og fra 1957 til 1958 var han kommandant på Fredriksten. I årene 1950-1952 var han overadjutant hos Kongen.

Kilder


Forgjenger:
 John T Hagle 
Kommandanter på Fredriksten festning
Etterfølger:
 Lauritz Guttorm Bryhn