Nils Vogt (1817–1894): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Nils Vogt gravminne.JPG|Nils Vogt er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Nils Vogt gravminne.JPG|Nils Vogt er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Nils Vogt (1817-94)]]''' var politiker og embetsmann. Han var født i Christiania som sønn av ekspedisjonssekretær Peter Monrad Vogt (1787–1819) og Charlotte Juhl (1795–1820), og ble gift i 1843 med Karen Magdalena | '''[[Nils Vogt (1817-94)]]''' var politiker og embetsmann. Han var født i Christiania som sønn av ekspedisjonssekretær Peter Monrad Vogt (1787–1819) og Charlotte Juhl (1795–1820), og ble gift i [[1843]] med Karen Magdalena Ancher Arntzen (1819–1870). Han var far til redaktør [[Nils Vogt (1859-1927)]]. Da foreldrene døde tidlig, vokste Vogt opp hos onkelen, byfogd [[David Vogt]] i [[Moss]]. | ||
Vogt ble ble cand.jur. i 1839, og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i Justisdepartementet før han kun 33 år gammel ble amtmann i [[Søndre Bergenhus amt]] i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han amtmann i [[Lister og Mandals amt]] (1860-71) og [[Buskeruds amt]] (1884-90). | Vogt ble ble cand.jur. i [[1839]], og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i [[Justisdepartementet]] før han kun 33 år gammel ble amtmann i [[Søndre Bergenhus amt]] i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han [[amtmann]] i [[Lister og Mandals amt]] (1860-71) og [[Buskeruds amt]] (1884-90). | ||
1871-84 var Vogt statsråd for [[Indredepartementet]], bare avbrutt av et opphold ved statsrådavdelingen i Stockholm. | 1871-84 var Vogt statsråd for [[Indredepartementet]], bare avbrutt av et opphold ved statsrådavdelingen i [[Stockholm]]. | ||
Vogt var Stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66. | Vogt var Stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66. | ||
Nils Vogt døde 8. november 1894. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag): | Nils Vogt døde 8. november 1894. Dødsfallet fikk fyldig omtale i [[Aftenposten]] dagen etter (utdrag): | ||
{{sitat|Efter et kort sygeleie - nogle dagers lungebetændelse - er fhv. Statsraad, Amtmand Niels Vogt igaar afgaaet ved døden her i byen, hvor han i de senere aar har været bosat, efterat han i 1890 hadde taget afsked som Amtmand i Buskerud. ... Som i finansielle spørgsmaal var Vogt ogsaa i de politiske den forsigtige mand. Helt igjennom konservativ - mere konservativ maaske end de fleste af sine kolleger i Raadet og end nogen senere ledende politiker - bød forandringer i det bestaaende ham imod, og han var derfor en ihærdig modstander baade af aarlige Storthing og af Statsraadsagens gjennemførelse.}} | {{sitat|Efter et kort sygeleie - nogle dagers lungebetændelse - er fhv. Statsraad, Amtmand Niels Vogt igaar afgaaet ved døden her i byen, hvor han i de senere aar har været bosat, efterat han i 1890 hadde taget afsked som Amtmand i Buskerud. ... Som i finansielle spørgsmaal var Vogt ogsaa i de politiske den forsigtige mand. Helt igjennom konservativ - mere konservativ maaske end de fleste af sine kolleger i Raadet og end nogen senere ledende politiker - bød forandringer i det bestaaende ham imod, og han var derfor en ihærdig modstander baade af aarlige Storthing og af Statsraadsagens gjennemførelse.}} |
Sideversjonen fra 13. nov. 2012 kl. 09:16
Nils Vogt (1817-94) var politiker og embetsmann. Han var født i Christiania som sønn av ekspedisjonssekretær Peter Monrad Vogt (1787–1819) og Charlotte Juhl (1795–1820), og ble gift i 1843 med Karen Magdalena Ancher Arntzen (1819–1870). Han var far til redaktør Nils Vogt (1859-1927). Da foreldrene døde tidlig, vokste Vogt opp hos onkelen, byfogd David Vogt i Moss.
Vogt ble ble cand.jur. i 1839, og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i Justisdepartementet før han kun 33 år gammel ble amtmann i Søndre Bergenhus amt i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han amtmann i Lister og Mandals amt (1860-71) og Buskeruds amt (1884-90).
1871-84 var Vogt statsråd for Indredepartementet, bare avbrutt av et opphold ved statsrådavdelingen i Stockholm.
Vogt var Stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66.
Nils Vogt døde 8. november 1894. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag):
Efter et kort sygeleie - nogle dagers lungebetændelse - er fhv. Statsraad, Amtmand Niels Vogt igaar afgaaet ved døden her i byen, hvor han i de senere aar har været bosat, efterat han i 1890 hadde taget afsked som Amtmand i Buskerud. ... Som i finansielle spørgsmaal var Vogt ogsaa i de politiske den forsigtige mand. Helt igjennom konservativ - mere konservativ maaske end de fleste af sine kolleger i Raadet og end nogen senere ledende politiker - bød forandringer i det bestaaende ham imod, og han var derfor en ihærdig modstander baade af aarlige Storthing og af Statsraadsagens gjennemførelse. | ||
Nils Vogt er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 9. november 1894.
- Norsk Biografisk Leksikon om Nils Vogt.