Nordlia kirkegard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker til Lundstein)
(bilde + litt mer tekst)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nordlia kirkegard.jpg|Gravlunden på vestsida av Kjørkjevegen anlegges, ca. 1929. Ukjent fotograf}}'''[[Nordlia kirkegard]]''' ligger i tilknytning til [[Nordlia kirke]] i [[Østre Toten kommune]]. Den eldste delen av gravlunden ble anlagt samtidig med kirka, i 1901. Denne delen ligger rundt sjølve kirkebygget. Ca. 1929 ble gravlunden på motsatt side av [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]] oppretta. Fra slutten av 1980-tallet har den gamle gravlunden gradvis blitt utvida mot øst.
{{thumb høyre|Nordlia kirkegard.jpg|Gravlunden på vestsida av Kjørkjevegen anlegges, ca. 1929. Ukjent fotograf}}{{thumb høyre|Nordlia kirkegard nyeste.jpg|Den siste utvidelsen av kirkegarden, på baksida av kirka.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}}'''[[Nordlia kirkegard]]''' ligger i tilknytning til [[Nordlia kirke]] i [[Østre Toten kommune]]. Den eldste delen av gravlunden ble anlagt samtidig med kirka, i 1901. Denne delen ligger rundt sjølve kirkebygget. Ca. 1929 ble gravlunden på motsatt side av [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]] oppretta. I 1985 ble det tatt i bruk et tredje gravfelt, på baksida av kirka. Dette er en direkte utvidelse av den eldste delen av gravlunden.  


Den gamle gravlunden preges av bondesamfunnets store klasseforskjeller, da de store gardbrukerne reserverte plasser til seg rundt kirka. Gjevest var de mest synlige plassene, i nærheten av hoveddøra mot vest. Husmennene hadde ikke midler til å reservere gravsted, så de ble begravd på baksida av kirka. På den nyere delen av gravlunden (fra 1929) var det imidlertid ikke så åpenbart hvor det ga mest status å ligge, så der oppsto det ikke noe tydelig sosialt mønster.
I bakken øverst på gravfeltet på vestsida av Kjørkjevegen ble det innretta et likhus, men da kirkestua ble bygd (ca. 1990), ble det bårerom i kjelleren her i stedet.
 
Den opprinnelige kirkegarden, rundt kirka, preges av bondesamfunnets store klasseforskjeller, da de store gardbrukerne reserverte plasser til seg. Gjevest var de mest synlige plassene, i nærheten av hoveddøra mot vest. Husmennene hadde ikke midler til å reservere gravsted, så de ble begravd på baksida av kirka. På den nyere delen av gravlunden (fra 1929) var det imidlertid ikke så åpenbart hvor det ga mest status å ligge, så der oppsto det ikke noe tydelig sosialt mønster. Det samme gjelder det nye feltet fra 1980-tallet.


De fleste i bygdelaget og kirkesognet [[Nordlia]] har siden 1901 blitt begravd på denne gravlunden, også majoriteten av befolkningen i gamle [[Bjørnsgård skole]]krets. Men en del av de større bøndene i denne kretsen har valgt å bruke sine gamle familegravsteder på [[Hoff kirke]]gard. Før kirka og kirkegarden i Nordlia ble oppretta, ble alle nordlingene gravlagt ved Hoff.
De fleste i bygdelaget og kirkesognet [[Nordlia]] har siden 1901 blitt begravd på denne gravlunden, også majoriteten av befolkningen i gamle [[Bjørnsgård skole]]krets. Men en del av de større bøndene i denne kretsen har valgt å bruke sine gamle familegravsteder på [[Hoff kirke]]gard. Før kirka og kirkegarden i Nordlia ble oppretta, ble alle nordlingene gravlagt ved Hoff.


== Yrkestitler ==
== Yrkestitler ==

Sideversjonen fra 4. jun. 2012 kl. 11:52

Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyreNordlia kirkegard ligger i tilknytning til Nordlia kirke i Østre Toten kommune. Den eldste delen av gravlunden ble anlagt samtidig med kirka, i 1901. Denne delen ligger rundt sjølve kirkebygget. Ca. 1929 ble gravlunden på motsatt side av Kjørkjevegen oppretta. I 1985 ble det tatt i bruk et tredje gravfelt, på baksida av kirka. Dette er en direkte utvidelse av den eldste delen av gravlunden.

I bakken øverst på gravfeltet på vestsida av Kjørkjevegen ble det innretta et likhus, men da kirkestua ble bygd (ca. 1990), ble det bårerom i kjelleren her i stedet.

Den opprinnelige kirkegarden, rundt kirka, preges av bondesamfunnets store klasseforskjeller, da de store gardbrukerne reserverte plasser til seg. Gjevest var de mest synlige plassene, i nærheten av hoveddøra mot vest. Husmennene hadde ikke midler til å reservere gravsted, så de ble begravd på baksida av kirka. På den nyere delen av gravlunden (fra 1929) var det imidlertid ikke så åpenbart hvor det ga mest status å ligge, så der oppsto det ikke noe tydelig sosialt mønster. Det samme gjelder det nye feltet fra 1980-tallet.

De fleste i bygdelaget og kirkesognet Nordlia har siden 1901 blitt begravd på denne gravlunden, også majoriteten av befolkningen i gamle Bjørnsgård skolekrets. Men en del av de større bøndene i denne kretsen har valgt å bruke sine gamle familegravsteder på Hoff kirkegard. Før kirka og kirkegarden i Nordlia ble oppretta, ble alle nordlingene gravlagt ved Hoff.

Yrkestitler

På gravsteinene fra før ca. 1960 er det ofte yrkestitler. Dette gjelder særlig personer som hadde yrker med en viss status. I bygdelaget Nordlia var det sjølsagt mange gardbrukere, men også lærere, landhandlere, underoffiserer og en mjøsfisker! Nyere gravminner har sjelden yrkestitler, for eksempel lærer Håkon Lundsteins grav (2001). Fotografiene er tatt av Jorun Vang og Trond Nygård (2008 og 2011).

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordlia_kirkegard&oldid=272636»