Nordlivegen (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
(utbygging) |
(kilder og illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb høyre|Berglund.huset og vegen.jpg|Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket [[Berglund (Bergsstuggua)]]. Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.|Trond Nygård (2010)}} | |||
'''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for Lena til [[Andersgardkrysset]] i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. | '''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for Lena til [[Andersgardkrysset]] i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. | ||
Deler av den ca. 10 kilometer lange vegstrekningen er svært gamle. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Bispefølget | Deler av den ca. 10 kilometer lange vegstrekningen er svært gamle. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Groset (Østre Toten)|Groset]]/[[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Bispefølget | ||
<blockquote> | |||
fore i nord 2 pilskud til 2. gaarde, den første heder Lunden och den anden Sogestad, baade paa denn høyre haand østenfor veyen strax hos, siden droge wi offuer en liden skoug i nord 1 fiering til en gaard heder Grosetter liggendis paa den høyre haand ret hos veyen (och haffde wi tilforn synden 3 pilskud en gaard kallis Berg oc paa den høyre haand. Imellum disse tuende gaarde, kunde wi see offuer Miøs [[Stange kirke|Stange kircke]]). | |||
</blockquote> | |||
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot bygd i perioden | Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte [[Kjørkjevegen]] ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|noteringsboka si]] har bonden [[Ole Christian Haug]], som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på Nordlivegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.] | *[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.] | ||
*[[Gjørvad, Olav]]: ''[[Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 172-177. | |||
[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Veger i Nordlia]] | [[Kategori:Veger i Nordlia]] | ||
Sideversjonen fra 16. jul. 2012 kl. 11:04
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyre Nordlivegen i Østre Toten strekker seg fra Fagerlundkrysset nord for Lena til Andersgardkrysset i Nordlia, der den kommer innpå Gjøvikvegen. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia.
Deler av den ca. 10 kilometer lange vegstrekningen er svært gamle. Da biskop Jens Nilssøn var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene Lunda og Sokstad og mellom Berg og Groset/Askjum. Bispefølget
fore i nord 2 pilskud til 2. gaarde, den første heder Lunden och den anden Sogestad, baade paa denn høyre haand østenfor veyen strax hos, siden droge wi offuer en liden skoug i nord 1 fiering til en gaard heder Grosetter liggendis paa den høyre haand ret hos veyen (och haffde wi tilforn synden 3 pilskud en gaard kallis Berg oc paa den høyre haand. Imellum disse tuende gaarde, kunde wi see offuer Miøs Stange kircke).
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte Kjørkjevegen ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I noteringsboka si har bonden Ole Christian Haug, som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på Nordlivegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg.
Kilder og litteratur
- Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.
- Gjørvad, Olav: Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 172-177.