Nordlivegen (Østre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. jul. 2012 kl. 11:04 av Kallrustad (samtale | bidrag) (kilder og illustrasjon)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre Nordlivegen i Østre Toten strekker seg fra Fagerlundkrysset nord for Lena til Andersgardkrysset i Nordlia, der den kommer innpå Gjøvikvegen. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia.

Deler av den ca. 10 kilometer lange vegstrekningen er svært gamle. Da biskop Jens Nilssøn var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene Lunda og Sokstad og mellom Berg og Groset/Askjum. Bispefølget

fore i nord 2 pilskud til 2. gaarde, den første heder Lunden och den anden Sogestad, baade paa denn høyre haand østenfor veyen strax hos, siden droge wi offuer en liden skoug i nord 1 fiering til en gaard heder Grosetter liggendis paa den høyre haand ret hos veyen (och haffde wi tilforn synden 3 pilskud en gaard kallis Berg oc paa den høyre haand. Imellum disse tuende gaarde, kunde wi see offuer Miøs Stange kircke).

Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte Kjørkjevegen ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I noteringsboka si har bonden Ole Christian Haug, som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på Nordlivegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg.

Kilder og litteratur