Nordre Hobbelstad (Øvre Eiker)

Nordre Hobbelstad er en matrikkelgårdØvre Eiker i Sanden fjerding rett nord for Hokksund. Sammen med nabogården Søndre Hobbelstad (gnr.101) utgjør den navnegården Hobbelstad. Nordre Hobbelstad hadde tre bruksnummer i 1886, og 24 i 1950.

Nordre Hobbelstad
Nordre Hobbelstad - WF252.jpg
Foto: Widerøes flyveselskap (1961).
Sokn: Haug
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 100
Postnummer: 3300 Hokksund

Gården har hatt en betydelig andel i laksefisket i Drammenselva ved Hellefossen. Størstedelen av tettbebyggelsen Dynge ligger på gårdens grunn. Hovedbrukene Nordre Hobbelstad (bnr.2) og Nordre Hobbelstad (bnr.3) er jordbrukseiendommer med skog inn til Dypingen i Finnemarka.


Navnet

Beliggenhet og topografi

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

I 1647 var Nordre Hobbelstad et leilendingsbruk. Oppsitteren het 'Pouel Hobelstad, og han svarte landskyld til tre ulike eiere:

I alt hadde gården altså en landskyld på 1 1/2 skippund mel og malt, samt 3 skinn.


Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 Fullgård med landskyld 1 1/2 skipppund
Gammel matrikkel MN 74 med skyld 2 skippund 10 lispund tunge og 3 skinn
Matrikkel 1838 MN 218 Hobelstad (Hopalstad) nordre: Tre bruk med samlet skyld 9 riksdaler 1 ort 14 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.100: Tre bruk med samlet skyld 26 mark 67 øre
Areal og antall bruk 2009

Nyere historie

Skattemanntall 1661: Enken Aase

I 1661 het oppsitteren Aase. Landskylden var nå omgjort til penger, og hun skyldte 12 riksdaler med bygsel til Sems jordebok, altså til Kronen. Det ble imidlertid klaget over at denne landskylden var satt for høyt, noe også lagretten bekreftet. I den forbindelse nevnes det at landskylden tidligere hadde vært 2 skippund til borgermester Eggertsen og 1/2 skippund og 3 kalveskinn til Haug prestebol. Videre opplyses det at gården hadde skog til smålast, og at det under gården også lå et laksefiske med drivgarn.[1]

I manntallet blir det også oppgitt en hel del husmenn og tømmerfløtere som bodde på Nordre Hobbelstads grunn i Dynge ved Hogsund. I alt nevnes 8 navngitte husmenn, som svarte en grunnleie på 2-3 riksdaler til Sems jordebok, altså til Kronen.


Matrikkelutakstet 1723: Hans Arnesen

I 1723 var det Hans Arnesen som drev Nordre Hobbelstad. Gården var ikke lenger krongods, men oppsitteren var nå leilending under den beryktede myntmester Henrik Christoffer Meyer, som få år seinere ble avsatt og fengslet på grunn av grovt underslag. Dessuten eide fortsatt Haug kirke 3 skinn og Haug prestebol 10 lispund. I alt var landskylden på 2 skippund og 12 1/2 lispund. Gårdens andel i drivgarnfisket ved Hellefos ble ansatt til 6 lispund. Gården hadde tømmer «til huushielp», samt seter. Det ble sådd 2 tønner blandkorn og 8 tønner havre, samt avlet 15 lass høy. Gården hadde 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 3 geiter. På fem løkker sådde husmennene under gården til sammen 3 tønner havre.


Skattemanntallet 1765: Niels Hansen og Birthe Hansdatter

I 1765 er Niels Hansen og Birthe Hansdatter samt deres 14 år gamle sønn, Thore Nielsen, oppført under Nordre Hobbelstad (MN 74). Dessuten ble tre husmannspar oppført under gården: Ole Beeske og Marthe Thomesdatter, Ole Jensen og Anne Andersdatter, samt Peder Larsen og Ingeborg Olsdatter.


Deling av gården fra omkring 1800

Ved begynnelsen av 1800-tallet var Nordre Hobbelstad fortsatt en samlet gård, med landskyld på 2 skippund 12 1/2 lispund. Eieren var Hans Nilsen, etter skjøter av 1. september 1766 og skiftebrev av 5. juli 1791, for 2.450 riksdaler. Prestebolet eide fortsatt en part i gården, som tilsvarte en årlig avgift på 2 riksdaler og 72 skilling. Fortsatt hadde gården skog «til huusfornødenhed», men også «lidet til udsalg». Nå var det to laksefiskerier under gården, hvorav eieren hevdet at det ene var ødelagt, mens det andre ga ham en årlig inntekt på 10 riksdaler.[2]


Den nye materikkelen (1812)

Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, ble Nordre Hobbelstad matrikkelnummer 218. Gården var da delt i tre bruk, som fikk løpenummer 690-692. De tre brukene er innført i den trykte matrikkelen fra 1838:

  • LN 690: Hobelstad (8 3/4 lispund), med ny skyld 2 riksdaler og 9 skilling - eier: Hans Hansen. Dette ble seinere bnr.1
  • LN 691: Hobelstad (8 3/4 lispund), med ny skyld 1 riksdaler, 1 ort og 2 skilling.
  • LN 692: Hobelstad (1 skippund 15 lispund), med ny skyld 6 riksdaler og 3 skilling. Niels Hansen var eier av både løpenummer 691 og 692. Disse ble seinere delt på nytt i to jevnstore gårdparter, som fikk bnr. 2 og 3.


Bruksnummer i 1887-matrikkelen


Referanser

  1. Skattemanntall 1661, Eger Lehn og Presstegield, fol.16b-17a: Hobelstad Nørdre, Aasse paaboer, schylder til Sembes Jordbog - 12 Rdlr. Landschyld penge med bøxell. Dog beretter ey tilforne at haffes schyldet videre til Borgemester Hans Eggertssen end 1 schipund Meell. Item til Haugs Presteboel 1/2 schipd Malt, och 3 Kalffschind. Schouff till nogen smae Last. Er under gaarden et Laxefischet med driffuegarn for samme Landschyld. Beklages at denne gaard, nu er alt for høy paa landschyld, som Lauretted bekreftede.
  2. Jordkommisjonen av 1803, pag.199


Kilder



  Nordre Hobbelstad (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!


Koordinater: 59.79439° N 9.909495° Ø