Nordre Ullreng (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(Fylkes- og kommunereforma)
Linje 11: Linje 11:
| sted          = [[Leirsund]]
| sted          = [[Leirsund]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Skedsmo]]
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Akershus fylke]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 12
| gnr          = 12
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 22: Linje 22:
}}
}}


'''[[Nordre Ullreng (Skedsmo)|Nordre Ullreng]]''' (gårdsnummer 12) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
'''[[Nordre Ullreng (Skedsmo)|Nordre Ullreng]]''' (gårdsnummer 12) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].


==Navnet==
==Navnet==

Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:04

Nordre Ullreng
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Leirsund
Fylke: Viken
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 12
Bnr: 1
Type: Matrikkelgard

Nordre Ullreng (gårdsnummer 12) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Navnet

Førsteleddet har tilknytning til det hedenske gudenavnet Ullr, og her kan det ha vært et offersted til denne guden. Navnet er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra, og ble da skrevet Vllerengh. I 1838 ble navnet skrevet Ullereng.

Fra gårdshistorien

Gården er oppført som halvgård i skattemanntall for bygnings- og kvegskatt i 1629. Brukeren er leilending. I manntallet 1701 er bonden oppført som selveier. I Matrikkelforarbeidet 1723 er utsæden 1 1/2 tønne blandkorn og ni tønner havre, og det høstes 24 lass høy. Besetningen er to hester, 12 kreaturer og seks sauer. Ifølge folketellingen 1865 var utsæden 2/8 tønne hvete, 3/8 tønne rug, 1 ½ tønne bygg, 5 tønner havre, 2/8 tønne erter og fire tønner poteter. Besetningen var en hest, fire storfe, fire sauer og to svin. I 1940 var gårdens areal 130 mål innmark og 20 mål beite og skog.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 187-192.

Husmannsplasser

En husmannsplass er nevnt i manntallet 1664. Husmannsplassen Nygård finnes i skifter i 1792 og 1806. Husmannen eide dagligstua og avlinga på plassen i 1785. I 1886 er den ført opp i matrikkelen.

Kilder og litteratur