Nordre Ullreng (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
(Fylkes- og kommunereforma) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
| sted = [[Leirsund]] | | sted = [[Leirsund]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 12 | | gnr = 12 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Nordre Ullreng (Skedsmo)|Nordre Ullreng]]''' (gårdsnummer 12) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[ | '''[[Nordre Ullreng (Skedsmo)|Nordre Ullreng]]''' (gårdsnummer 12) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== |
Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:04
Nordre Ullreng | |
---|---|
Først nevnt: | 1390-åra |
Sted: | Leirsund |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Lillestrøm |
Gnr.: | 12 |
Bnr: | 1 |
Type: | Matrikkelgard |
Nordre Ullreng (gårdsnummer 12) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet har tilknytning til det hedenske gudenavnet Ullr, og her kan det ha vært et offersted til denne guden. Navnet er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra, og ble da skrevet Vllerengh. I 1838 ble navnet skrevet Ullereng.
Fra gårdshistorien
Gården er oppført som halvgård i skattemanntall for bygnings- og kvegskatt i 1629. Brukeren er leilending. I manntallet 1701 er bonden oppført som selveier. I Matrikkelforarbeidet 1723 er utsæden 1 1/2 tønne blandkorn og ni tønner havre, og det høstes 24 lass høy. Besetningen er to hester, 12 kreaturer og seks sauer. Ifølge folketellingen 1865 var utsæden 2/8 tønne hvete, 3/8 tønne rug, 1 ½ tønne bygg, 5 tønner havre, 2/8 tønne erter og fire tønner poteter. Besetningen var en hest, fire storfe, fire sauer og to svin. I 1940 var gårdens areal 130 mål innmark og 20 mål beite og skog.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 187-192.
Husmannsplasser
En husmannsplass er nevnt i manntallet 1664. Husmannsplassen Nygård finnes i skifter i 1792 og 1806. Husmannen eide dagligstua og avlinga på plassen i 1785. I 1886 er den ført opp i matrikkelen.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.