Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner

Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 09:18

16 byte lagt til , 13. feb. 2014

lenkeretting

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

322 840

redigeringer

@@ Linje 101: / Linje 101: @@
 Fram mot landsmøtet i 1921 hadde sosialdemokratene vunnet et organisasjonsmessig overtak i noen få regioner. Viktigst var [[Østfold]], [[Øvre Romerike]], [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]]. Videre hadde de erobret [[Hønefoss]] og enkelte byer i [[Vestfold]].<ref>Maurseth 1987: s. 173.</ref> Ved stortingsvalget i 1921 befestet partiet stillingen der de i utgangspunktet hadde stått sterkt. I byene utenom Østfold og Møre og Romsdal ble NSA det største partiet i [[Hønefoss]], [[Horten]], [[Flekkefjord]] og [[Haugesund]]. Sosialdemokratene var dessuten omtrent jevnbyrdig med DNA i [[Narvik]] og [[Namsos]].<ref>Maurseth 1987: s. 318.</ref> Partiet fikk 8 stortingsrepresentanter. Av disse var halvparten fra Østfold, [[Johannes Bergersen]], [[Arne Magnussen]], [[Peder Thorvik]] (1873-) og [[Karl Bolivar Olafsen]] (1880-1927). Én representant ble valgt for henholdsvis [[Akershus]], [[Harald Halvorsen]], fra Mørebyene, [[Anton Alvestad]], fra [[Troms]] [[Meyer Foshaug]] og fra byene på [[Sørlandet]], [[Johan Gjøstein]].<ref>Fostervoll 1969: s. 80.</ref> Bortsett fra Østfold og Møre og Romsdal ble imidlertid konkurrenten DNA det største partiet i alle fylker.<ref>Maurseth 1987: s. 317.</ref> Ellers gjorde NSA et godt valg (mellom 40 og 50 prosent av arbeiderstemmene) i [[Bergen]], Vestfold, Akershus, [[Aust-Agder]] og [[Rogaland]]. Hvis vi bryter resultatene ned på kommunenivå, var det bare i to fylker – [[Oppland]] og [[Hedmark]] – at partiet ikke fikk flertall i en eneste kommune.<ref>Maurseth 1987: s. 317.</ref>
-I 1922 ble [[Olav Oksvik]] valgt til NSAs partisekretær. I åra som fulgte var han den drivende kraft i partiets organisasjons- og agitasjonsarbeid. Oksvik var gardbrukersønn fra [[Stranda]] på [[Sunnmøre]] og dro ut på anleggsarbeid allerede som 18-åring. Han kom snart med i faglig og politisk arbeid og hadde allerede fra 1912 begynt som reisesekretær. Oksvik hadde dermed «dei beste føresetnadene» for å ta fatt på den krevende jobben som sekretær i det nye partiet, slår Kaare Fostervoll fast.<ref>Fostervoll 1969: s. 94.</ref> Arbeidet ga også visse resultater. Ved kommunevalget samme år hadde partiet framgang, men først og fremst der partiet allerede hadde etablert et godt partiapparat. NSA fikk til sammen 256 mandater i byene og 550 i herredskommuner. Det ble det sterkeste partiet i [[Narvik]], [[Molde]], [[Ålesund]], Haugesund, [[Egersund]], Hønefoss, Horten, [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden]]. I de største byene sto partiet derimot svakt. I noen av byene, som [[Hamar]], [[Tromsø]] og byene i [[Finnmark]] stilte det ikke engang liste. Som under stortingsvalget gjorde NSA det veldig dårlig i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, der partiet stilte liste i bare noen få kommuner. I industribyen [[Gjøvik]] fikk NSA bare to representanter i bystyret, mot DNAs 13. De to sosialdemokratene kom imidlertid på vippen, og med deres støtte ble [[Niels Ødegaard]] DNAs første ordfører på Gjøvik.<ref>Paulsberg 2003, s. 82-83.</ref>
+I 1922 ble [[Olav Oksvik]] valgt til NSAs partisekretær. I åra som fulgte var han den drivende kraft i partiets organisasjons- og agitasjonsarbeid. Oksvik var gardbrukersønn fra [[Stranda kommune|Stranda]] på [[Sunnmøre]] og dro ut på anleggsarbeid allerede som 18-åring. Han kom snart med i faglig og politisk arbeid og hadde allerede fra 1912 begynt som reisesekretær. Oksvik hadde dermed «dei beste føresetnadene» for å ta fatt på den krevende jobben som sekretær i det nye partiet, slår Kaare Fostervoll fast.<ref>Fostervoll 1969: s. 94.</ref> Arbeidet ga også visse resultater. Ved kommunevalget samme år hadde partiet framgang, men først og fremst der partiet allerede hadde etablert et godt partiapparat. NSA fikk til sammen 256 mandater i byene og 550 i herredskommuner. Det ble det sterkeste partiet i [[Narvik]], [[Molde]], [[Ålesund]], Haugesund, [[Egersund]], Hønefoss, Horten, [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden]]. I de største byene sto partiet derimot svakt. I noen av byene, som [[Hamar]], [[Tromsø]] og byene i [[Finnmark]] stilte det ikke engang liste. Som under stortingsvalget gjorde NSA det veldig dårlig i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, der partiet stilte liste i bare noen få kommuner. I industribyen [[Gjøvik]] fikk NSA bare to representanter i bystyret, mot DNAs 13. De to sosialdemokratene kom imidlertid på vippen, og med deres støtte ble [[Niels Ødegaard]] DNAs første ordfører på Gjøvik.<ref>Paulsberg 2003, s. 82-83.</ref>
 Stortingsvalget i 1924 ble en styrkeprøve mellom tre arbeiderpartier, etter at den marxist-leninistiske fløyen i 1923 brøt ut av partiet i protest mot at den syndikalistiske tranmælretningen fikk flertall for ei linje som reserverte partiet mot mye av innholdet i Moskvatesene. Sosialdemokratene fikk igjen valgt 8 representanter. De tapte riktignok mandatet i Troms, men tok et nytt i Vestfoldbyene. Tendensen fra kommunevalget holdt seg: Partiet gjorde det godt, der de allerede hadde et godt tak på partiapparat og velgere, men tapte ytterligere terreng der de i utgangspunktet var svakt stilt. Kommunevalget i 1925 viste nye framgang for NSA. Dette ble dette det siste valget for partiet.<ref>Fostervoll 1969: s. 107f.</ref>