Nyland (Nordlia): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Nyland (Nordlia)|Nyland]] | | navn = [[Nyland (Nordlia)|Nyland]] | ||
| bilde = | | bilde = Nyland flyfoto.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Flyfoto av Nyland, Mjøsa i bakgrunnen. | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = | | type = | ||
| gateadr = [[Gjøvikvegen]] | | gateadr = [[Gjøvikvegen (Østre Toten)|Gjøvikvegen 805]] | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Nyland (Nordlia)|Nyland]]''' er et småbruk i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 138, bnr. 5). Eiendommen består (2010) av ca. 20 mål dyrka mark og 25 mål skau/beite. Jorda har lenge vært bortforpakta. Sia 2012 er dyrkamarka i Nyland leid bort til [[Groset (Østre Toten)|Groset]], etter at nabogarden [[Ask (Østre Toten)|Ask]] hadde brukt jorda i flere år. Beitet leies bort til [[Villberg (Nordlia)|Villberg]]. | |||
== Opprinnelse og stedsnavn == | |||
Nyland ble | Nyland var det første småbruket som ble bygd opp på grunn fra den gamle storgarden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Ifølge naboen [[Ludvig Olsen-Breilid]] begynte O. Brustad på Askjum «sønderdelingen av gaarden ved aa bygsle bort ca 16 maal av Nerskogen til skomaker [[Andreas Svendsen]] fra [[Vardal]] [...]. Dette blev benævnt Nyland». Dette skjedde i 1880-åra, men Nyland ble ikke formelt utskilt fra Askjum før i 1896. Da fikk Sigvart Nyland (sønnen til Andreas Svendsen) skjøte fra [[Anton Alfstad]], den daværende eieren av Askjum. Alfstad solgte på denne tida solgte store deler av enga og skauen på garden. | ||
Navnet betyr vel beint fram ''det nye landet'', | Navnet betyr vel beint fram ''det nye landet'', her i betydningen det nyrydda bruket. Uttale og preposisjon: i /ny:lænn/. | ||
== Jordbrukshistorie == | |||
{{Thumb|Nyland høykjøring.jpg|Innkjøring av høy fra hesjer. Fra venstre er Trygve, [[Martha Fodstad|Martha]] og Johan Bredli.}} | |||
Johan Fredrik Bredli fikk skjøte på bruket i 1914, da han kjøpte eiendommen fra Sigvart Nyland. Bredli dreiv som salmaker på [[Gardermoen]] og hadde bare deler av inntektene sine fra jordbruket. | |||
Sønnen Johan Bredli (1904-75) tok over etter faren i 1946, og sjøl om også han var salmaker (og møbelsnekker), var småbruket hovednæringa til familien. I Johan Bredlis tid som bruker var det fire kuer i Nyland, og for å utvide driftsgrunnlaget forpakta han også småbruket [[Gropen og Sørli|Gropen]]. Johan Bredli hadde dessuten en del bier, 35 kuber på det meste. Han brukte hest og hesteredskap, men leide etter hvert traktor til en del onnekjøring. | |||
På 1950-tallet var Nyland et av småbruka i Nordlia som var med i et treskelag der Sverre Bern i [[Lønnstad (Nordlia)|Lønnstad]] var en av de faste mennene. Dattera Synnøve (født 1946) kan huske at det ble liv i Nyland da den store treskegjengen kom til bruket og skulle trakteres flere ganger om dagen. Mora Marry (1908-89) måtte ordne med frokost, dugurd og middag til karene i tillegg til fjøsstellet morgen og efta. Etter at skurtreskeren kom, var det Arthur Bratlien på [[Kolbjørnrud (Østre Toten)|Kolbjørnrud]] som treska. | |||
Synnøve Bredli tok over bruket etter foreldrene. Hun dreiv for egen regning, men Johannes (Ott) Smestad gjorde onna i mange år. Else Marie Baakind på [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]] og seinere Per Steinar Seierstad på [[Revol]] treska. På 2000-tallet har jorda vært bortleid og brukes til korndyrking. Beitemarka leies av nabobruket Villberg, som har sau og esler. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Martha Jens Fodstad bryllup gjester.jpg|Fra bryllupet til Martha Bredli og Jens Fodstad. Brudeparet i midten, flankert av bl.a. Bredli-søsken. | |||
Fil:Nyland bygningen mørk.jpg|Bygningen i Nyland før den ble malt hvit (før 1930). | |||
Fil:Nyland søsken.jpg|Fra venstre står Fredrik, Martha og Johan Bredli. Til høgre er muligens Thorolf Seierstad. | |||
Fil:Nyland personer solsikke.jpg|Familien Bredli i hagen. Stor solsikke? | |||
Fil:Nyland bikuber.jpg|Bikubene til Johan Bredli d.y. | |||
</gallery> | |||
== Eiere == | |||
*[[Sigvart Nyland]] (1896-1914) | |||
*[[Johan Fredrik Bredli]] (1914-46) | |||
*[[Johan Bredli]] (1946-77) | |||
*[[Synnøve Bredli]] (1977-) | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{Folketelling|bf01037091000048|Nyland|1900|Østre Toten herred}}. | ||
*{{Folketelling|bf01036441009902|Nyland|1910|Østre Toten herred}}. | |||
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=138&bruksnummer=5&festenummer= Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap] | *[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=138&bruksnummer=5&festenummer= Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap] | ||
*Muntlige opplysninger fra Synnøve Bredli, mai 2013. | |||
*[[Norske Gardsbruk]], 1957 og 1997. | *[[Norske Gardsbruk]], 1957 og 1997. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Askjums_historie_(Ludvik_Olsen_Breilid)#O._Brustad_.281880-tallet.29_.E2.80.93_bortbygsling_av_Nyland_og_Vilberg Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.] | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=322 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, Statsarkivet i Hamar (Digitalarkivet)] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=322 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, Statsarkivet i Hamar (Digitalarkivet)] | ||
{{artikkelkoord|60.744545|N|10.779803|Ø}} | |||
[[Kategori:Småbruk]] | |||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Askjum (Østre Toten)]] | [[Kategori:Askjum (Østre Toten)]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:18
| Nyland | |
|---|---|
| |
| Flyfoto av Nyland, Mjøsa i bakgrunnen. | |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 138 |
| Bnr: | 5 |
| Adresse: | Gjøvikvegen 805 |
Nyland er et småbruk i Nordlia i Østre Toten (gnr. 138, bnr. 5). Eiendommen består (2010) av ca. 20 mål dyrka mark og 25 mål skau/beite. Jorda har lenge vært bortforpakta. Sia 2012 er dyrkamarka i Nyland leid bort til Groset, etter at nabogarden Ask hadde brukt jorda i flere år. Beitet leies bort til Villberg.
Nyland var det første småbruket som ble bygd opp på grunn fra den gamle storgarden Askjum. Ifølge naboen Ludvig Olsen-Breilid begynte O. Brustad på Askjum «sønderdelingen av gaarden ved aa bygsle bort ca 16 maal av Nerskogen til skomaker Andreas Svendsen fra Vardal [...]. Dette blev benævnt Nyland». Dette skjedde i 1880-åra, men Nyland ble ikke formelt utskilt fra Askjum før i 1896. Da fikk Sigvart Nyland (sønnen til Andreas Svendsen) skjøte fra Anton Alfstad, den daværende eieren av Askjum. Alfstad solgte på denne tida solgte store deler av enga og skauen på garden.
Navnet betyr vel beint fram det nye landet, her i betydningen det nyrydda bruket. Uttale og preposisjon: i /ny:lænn/.
Jordbrukshistorie
Johan Fredrik Bredli fikk skjøte på bruket i 1914, da han kjøpte eiendommen fra Sigvart Nyland. Bredli dreiv som salmaker på Gardermoen og hadde bare deler av inntektene sine fra jordbruket.
Sønnen Johan Bredli (1904-75) tok over etter faren i 1946, og sjøl om også han var salmaker (og møbelsnekker), var småbruket hovednæringa til familien. I Johan Bredlis tid som bruker var det fire kuer i Nyland, og for å utvide driftsgrunnlaget forpakta han også småbruket Gropen. Johan Bredli hadde dessuten en del bier, 35 kuber på det meste. Han brukte hest og hesteredskap, men leide etter hvert traktor til en del onnekjøring.
På 1950-tallet var Nyland et av småbruka i Nordlia som var med i et treskelag der Sverre Bern i Lønnstad var en av de faste mennene. Dattera Synnøve (født 1946) kan huske at det ble liv i Nyland da den store treskegjengen kom til bruket og skulle trakteres flere ganger om dagen. Mora Marry (1908-89) måtte ordne med frokost, dugurd og middag til karene i tillegg til fjøsstellet morgen og efta. Etter at skurtreskeren kom, var det Arthur Bratlien på Kolbjørnrud som treska.
Synnøve Bredli tok over bruket etter foreldrene. Hun dreiv for egen regning, men Johannes (Ott) Smestad gjorde onna i mange år. Else Marie Baakind på Dælin og seinere Per Steinar Seierstad på Revol treska. På 2000-tallet har jorda vært bortleid og brukes til korndyrking. Beitemarka leies av nabobruket Villberg, som har sau og esler.
Galleri
Fra bryllupet til Martha Bredli og Jens Fodstad. Brudeparet i midten, flankert av bl.a. Bredli-søsken.
Bygningen i Nyland før den ble malt hvit (før 1930).
Fra venstre står Fredrik, Martha og Johan Bredli. Til høgre er muligens Thorolf Seierstad.
Familien Bredli i hagen. Stor solsikke?
Bikubene til Johan Bredli d.y.
Eiere
- Sigvart Nyland (1896-1914)
- Johan Fredrik Bredli (1914-46)
- Johan Bredli (1946-77)
- Synnøve Bredli (1977-)
Kilder og litteratur
- Nyland i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Nyland i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap
- Muntlige opplysninger fra Synnøve Bredli, mai 2013.
- Norske Gardsbruk, 1957 og 1997.
- Olsen-Breilid, Ludvig: Askjums historie, 1941.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, Statsarkivet i Hamar (Digitalarkivet)