Odd Erling Melsom (1900–1978): Forskjell mellom sideversjoner
(kategorier) |
|||
Linje 29: | Linje 29: | ||
* Melsom, Odd: ''Nasjonal samling og fagorganisasjonen''. Utg. INO. 1977. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007073101025}}. | * Melsom, Odd: ''Nasjonal samling og fagorganisasjonen''. Utg. INO. 1977. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007073101025}}. | ||
* Melsom, Odd: ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen''. Utg. INO. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008053004033}}. | * Melsom, Odd: ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen''. Utg. INO. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008053004033}}. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
Linje 37: | Linje 36: | ||
* Pryser, Tore: [https://nbl.snl.no/Odd_Erling_Melsom Odd Erling Melsom] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Pryser, Tore: [https://nbl.snl.no/Odd_Erling_Melsom Odd Erling Melsom] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Sørensen, Øystein: ''Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS''. Utg. Aventura. Oslo. 1983. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007090304038}}. | * Sørensen, Øystein: ''Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS''. Utg. Aventura. Oslo. 1983. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007090304038}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Melsom, Odd}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Redaktører]] | |||
[[Kategori:NS-politikere]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1900]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1978]] |
Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 17:49
Odd Erling Melsom (født 10. februar 1900 i Kristiania, død 9. juni 1978) var redaktør av Nasjonal Samlings avis Fritt Folk og Det kommissariske LOs avis Norsk Arbeidsliv under andre verdenskrig. Han ble etter krigen redaktør i Folk og Land, ei ukeavis primært retta mot tidligere NS-medlemmer.
Slekt og familie
Han var sønn av reisende selger Jens Melsom (1857–1919) og Ragna Otilie Norborg (1861–1952).
I 1925 ble han gift med Idunna Louise Marcussen (f. 1907). Hun var datter av ingeniør Marcus Marcussen og Idunna Helsing.
Liv og virke
I folketellinga 1900, i hans første leveår, ble han oppført sammen med familien i Markveien 6. I 1910 finner vi familien i Waldemar Thranes gate 17.
Odd Melsom tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1918. Han begynte deretter på Krigsskolen, og tok dens øverste avdeling i 1922. I 1922 og 1923 tjenestegjorde han som løytnant i Bergen.
I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i Hedemarkens Amtstidende, og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i Østlendingen fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: Hedmarks Fylkesavis, Frihetskampen og Ny Dag. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i generalstaben.
Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei nasjonalt- og venstreorientert gruppe i Elverumsområdet, sammen med blant annet Oliver Møystad, Christian Astrup, Ørnulf Lundesgaard og Odd Fossum. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i Norsk Arbeidsliv. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.
I mars 1944 ble han sjefredaktør for Fritt Folk, og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for pangermanistene i NS.
I 1948 ble han dømt under rettsoppgjøret. Dommen lød på tolv års tvangsarbeid.
Melsom ble i 1958 redaktør for Folk og Land, utgitt av Institutt for norsk okkupasjonshistorie (INO). Avisa var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, og arbeida for å revidere krigshistoria. Mot slutten av livet skrev han bøkene På nasjonal uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien (1975), Nasjonal Samling og fagorganisasjonen (1977) og Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen (1980, posthumt utgitt). Han hadde i 1941 vært medforfatter i boka Ein Buch über Vidkun Quisling, der han skrev kapitlet «Vidkun Quisling als Offizier».
Bibliografi
- Eines, Albin; Odd Melsom og Halldis Neegard Østbye: Ein Buch über Vidkun Quisling. Utg. Blix. Oslo 1941. Mal:Bokhylla.
- Melsom, Odd: På nasjonal Uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien. Utg. INO. 1975. Mal:Bokhylla.
- Melsom, Odd: Nasjonal samling og fagorganisasjonen. Utg. INO. 1977. Mal:Bokhylla.
- Melsom, Odd: Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen. Utg. INO. 1980. Mal:Bokhylla.
Litteratur og kilder
- Odd Erling Melsom i Historisk befolkningsregister.
- Odd Melsom på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Pryser, Tore: Odd Erling Melsom i Norsk biografisk leksikon.
- Sørensen, Øystein: Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS. Utg. Aventura. Oslo. 1983. Mal:Bokhylla.