Odin Leopold Elnan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kategorisering)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 62: Linje 62:
[[Kategori:Inntrøndelag ungdomssamlag]]
[[Kategori:Inntrøndelag ungdomssamlag]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]

Sideversjonen fra 10. feb. 2013 kl. 11:10

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Redaktør O. L. Elnan. Skannet fra boka om Stod i fortid og nutid. (Gunnar E. Kristiansen)

Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim.

Odin Leopold; student ved Levanger offentlige lærerskole. Foto: Sverre Bjerkan

Oppvekst

Odin Leopold ble født på Metter-Elnan (Elnan Midtre) Gr. nr. 461, br.nr. 1. i Beitstad herred som nummer fire i rekken av barn på fem brødre av foreldre Elisæus Olsen Elnan (1853-1908) og hustru Hansine Gurine Hansdatter Elnanplass (1862-1891). Hans fire søsken var Olaf Bernard Elnan (28. januar 1883-9. april 1960), Hilmar Gustav Elnan (12. august 1884-23. august 1947), Konrad Olaf Elnan (14. februar 1886-25. august 1921) og Einar Hartvik Elnan (21. mars 1890-30. november 1958).

I 1900 ble faren gift med enke Anne Berntine Rennemo, født Stjern i Åfjord. (1864-1925). Dette ga familien enda en sønn: Anton Edvard (28. desember 1900-21. november 1947).

Ut i verden

Det ble odelsguten; Olaf Elisæussen som overtok gården da faren brått døde i 1908. Han var da nesten ferdig med landbruksskolen på Mære. Vi veit ikke med sikkerhet når Odin reiste til Levanger hvor han først gikk den, for den tiden, tradisjonelle veien med ungdomsskole før han begynte på lærerskolen samme sted. Men dette må ha vært en stund før farens død, noe vi også kan se av fotografiet han lot ta mens han var i Levanger. Ole Nordgaard kan ellers fortelle at Odin var handelsbetjent i to år, tømmerkjører en vinter og jernbanearbeider en vinter før han kom inn på lærerskolen. Etter tilbakelagte eksamener tok han til Trandum hvor han gikk Befalsskolen for kavaleriet. Hva han skulle med en utdannelse som kavalerist, står i et noe merkelig lys, skal vi etter hvert se. Men kan hende var han inspirert av andres raske karrierer innen administrative stillinger i det nye offentlige Norge. Men her må vi også ha in mente at dette skjedde ikke veldig langt unna 1905 – der kvamssokningen Ola Five og hans folkevæbningssamlag sammen med andre «gode nordmenn» var svært aktive i sin påvirkning om norsk sjølstendighet.

Læreren

I 1911 kom Elnan tilbake til Beitstad, til Moen skole i Sør-Beitstad. Og i september samme år giftet han seg med Ingerid Stuen (15. september 1886-29. januar 1953) fra Oppdal hvor han tidligere hadde tjent som lærer. Før det igjen hadde han tjenestegjort som lærer både på Frøya og ved Fagerheim i Ogndal. Barn: Hallgerd (17. juni 1912-22. mars 2005), Oddny (27. september 1915-02.2009) og Marit (26. november 1919-17. januar 2010).

Den partipolitiske agitatoren

Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i herredet. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Til Stortingsvalget i 1913 stilte partiet egen liste. Det var da at Elnan – og den øvrige ledelsen i valgkretsen følte savnet av et eget propagandaorgan. I 1915 stanset Fridtjof Andersen utgivelsen av avisa Indhereds-Posten, og da var ikke Elnan sen om å snu seg rundt. Det ble dannet et aksjeselskap av arbeiderdemokrater som kjøpte både avisa og trykkeriet av eieren. Ved stortingsvalget i 1916 ble Elnan oppstilt som partiets kandidat i Snåsa krets.

Ungdomslagsmannen

Det er gode grunner til å anta at Odin Leopold relativt raskt tok opp kontakten med ungdomslaget i bygda; U. L. Framtia, som var stifta i 1898 (og fortsatt eksisterte i 1996). Sjøl uten direkte belegg fra lagsprotokoller og annet, kan vi fastslå det. For 6. desember 1913 kom et prøvenummer av bladet UNGSKOGEN, utgitt og redigert av O. L. Elnan. Bladet kom med sitt første ordinære nummer i januar 1914 og kom jamt hver 14. dag. Avisas kolofon sier klart fra om at «bladstyrar og utgjevar var O. L. Elnan». Avisa ble imidlertid trykket i Indtrøndelagens trykkeri, Stenkjær – som var Jon Engum si mer rettllinjede Venstre-avis. Ungskogen kom ut med 14-daglige utgaver til den 27. april 1916. Og fra det året av starter ei ny æra for redaktør O. L. Elnan.

Redaktøren

3. januar 1916 kom første nummer av A/S Innheredspostens avis, Indhereds-Posten med O. L. Elnan som bladets redaktør.


Redaktørens merittliste

Kilder

  • Brekken, Kristoffer: «Om O. L. Elnan» i Menighetsbladet for Beitstad
  • Elnan, Erik, Beitstad: Telefonsamtale og utveksling av e-poster januar-februar 2013
  • Kløvstad, Jan: Ungdomslaget: Noregs Ungdomslag 1896-1996, Oslo 1995
  • Kvam, Haakon: Beitstadboka bd III, Steinkjer 1994
  • Mediås, Odd Asbjørn: Fra griffel til PC, Steinkjer 2012
  • Nordgaard, O.: Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer, Trondheim 1920
  • Aasentunet, Hovdebygda v/bibliotekar Kirsti Langstøyl: utveksling av e-poster oktober-november 2010