Odin Leopold Elnan

Redaktør O. L. Elnan. Skannet fra boka om Stod i fortid og nutid. (Gunnar E. Kristiansen)

Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim.

Odin Leopold; student ved Levanger offentlige lærerskole. Foto: Sverre Bjerkan

Oppvekst

Odin Leopold ble født på Metter-Elnan (Elnan Midtre) Gr. nr. 461, br.nr. 1. i Beitstad herred som nummer fire i rekken av barn på fem brødre av foreldre Elisæus Olsen Elnan (1853-1908) og hustru Hansine Gurine Hansdatter Elnanplass (1862-1891). Hans fire søsken var Olaf Bernard Elnan (28. januar 1883-9. april 1960), Hilmar Gustav Elnan (12. august 1884-23. august 1947), Konrad Olaf Elnan (14. februar 1886-25. august 1921) og Einar Hartvik Elnan (21. mars 1890-30. november 1958).

I 1900 ble faren gift med enke Anne Berntine Rennemo, født Stjern i Åfjord. (1864-1925). Dette ga familien enda en sønn: Anton Edvard (28. desember 1900-21. november 1947).

Ut i verden

Det ble odelsguten; Olaf Elisæussen som overtok gården da faren brått døde i 1908. Han var da nesten ferdig med landbruksskolen på Mære. Vi veit ikke med sikkerhet når Odin reiste til Levanger hvor han først gikk den, for den tiden, tradisjonelle veien med ungdomsskole før han begynte på lærerskolen samme sted. Men dette må ha vært en stund før farens død, noe vi også kan se av fotografiet han lot ta mens han var i Levanger. Ole Nordgaard kan ellers fortelle i boka om Stod i fortid og nutid (1920) at Odin var handelsbetjent i to år, tømmerkjører en vinter og jernbanearbeider en vinter før han kom inn på lærerskolen. Etter tilbakelagte eksamener tok han til Trandum hvor han gikk Befalsskolen for kavaleriet. Hva han skulle med en utdannelse som kavalerist, står i et noe merkelig lys, skal vi etter hvert se. Men kan hende var han inspirert av andres raske karrierer innen administrative stillinger i det nye offentlige Norge. Men her må vi også ha in mente at dette skjedde ikke veldig langt unna 1905 – der kvamssokningen Ola Five og hans folkevæbningssamlag sammen med andre «gode nordmenn» var svært aktive i sin påvirkning om norsk sjølstendighet.

Læreren

• 

  Moen skole i Sør-Beitstad ble tatt i bruk i 1904. I det gamle bygget til høgre var det at lærer Odin Leopold Elnan underviste. (Skannet fra boka Fra griffel til PC)

• 

  Mens han var lærer på Moen skole ga han ut avisa Ungskogen, hvor han agiterte for fredsarbeidet.

I 1911 kom Elnan tilbake til Beitstad, til Moen skole i Sør-Beitstad. Og i september samme år giftet han seg med Ingerid Stuen (15. september 1886-29. januar 1953) fra Oppdal hvor han tidligere hadde tjent som lærer. Før det igjen hadde han tjenestegjort som lærer både på Frøya og ved Fagerheim i Ogndal. Barn: Hallgerd (17. juni 1912-22. mars 2005), Oddny (27. september 1915-02.2009) og Marit (26. november 1919-17. januar 2010).

Den partipolitiske agitator og drivkraft

Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Til Stortingsvalget i 1913 stilte partiet egen liste. Det var da at Elnan – og den øvrige ledelsen i valgkretsen følte savnet av et eget propagandaorgan. Dette var for øvrig samme året som herredsstyret tok tak i, og vedtok å bygge Beitstadens kommunale elektrisitetsverk med grunnlag i fallrettighetene til elva Ferga som har sitt utløp i Verran kommune. Da verket sto ferdig ble dette den store el-kilden til Fosdalens Bergverk i Malm i Verran kommune, der Odins bror Konrad var leder for anleggsarbeidet. I 1915 stanset Fridtjof Andersen utgivelsen av avisa Indhereds-Posten, og da var ikke Elnan sen om å snu seg rundt. Det ble dannet et aksjeselskap av arbeiderdemokrater som kjøpte både avisa og trykkeriet av eieren. Ved stortingsvalget i 1916 ble Elnan oppstilt som partiets kandidat i Snåsa krets.

Ungdomslagsmannen

Vi vet at Odin Leopold relativt raskt tok opp kontakten med ungdomslaget i bygda; U. L. Framtia, som var stifta i 1898 (og fortsatt eksisterte i 1996). I henhold til lagsprotokoller og annet, kan vi fastslå det. Han ble valgt som formann i ungdomslaget i desember 1911 og satt i den posisjonen til neste årsmøte i desember 1912. Da prøvenummeret av bladet UNGSKOGEN, kom den 6. desember 1913var det redigert av O. L. Elnan. Og ungdomslaget fikk seg forelagt bladet med forespørsel om de ville stå som utgivere. Det kunne de dessverre ikke, men møtet anbefalte at fylkeslaget tok seg av den siden av saken. Formannen anbefalte alle medlemmer om å tegne seg som abonnenter. Ungskogen kom med sitt første ordinære nummer i januar 1914 og kom jamt hver 14. dag. Avisas kolofon sier klart fra om at «bladstyrar og utgjevar var O. L. Elnan». Avisa ble imidlertid trykket i Indtrøndelagens trykkeri, Stenkjær – som var Jon Engum si mer rettllinjede Venstre-avis. Ungskogen kom ut med 14-daglige utgaver til den 27. april 1916. Og fra det året av starter ei ny æra for redaktør O. L. Elnan.

Redaktøren

3. januar 1916 kom første nummer av A/S Innheredspostens avis, Indhereds-Posten med O. L. Elnan som bladets redaktør.

Redaktørens merittliste

• 

  Ungskogen fungerte som organ for den frilynte ungdommen i Namdalen og på Innherred.

• 

  Indhereds-Posten var organ for arbeiderdemokratene i Det radikale Folkeparti nord for Dovre.

• 

  Trønderbladet, som var en direkte etterfølger av Indhereds-Posten, og som av ukjente grunner flyttet til Levanger

• 

  Samvirke Forsikring ble idealisten fra Metter-Elnan sin siste arbeidsplass. Her var han fra 1930 til han gikk av med pensjon i 1954.

Kilder

• Brekken, Kristoffer: «Om O. L. Elnan» i Menighetsbladet for Beitstad
• Elnan, Erik, Beitstad: Telefonsamtale og utveksling av e-poster januar-februar 2013
• Kløvstad, Jan: Ungdomslaget: Noregs Ungdomslag 1896-1996, Oslo 1995
• Kvam, Haakon: Beitstadboka bd III, Steinkjer 1994
• Kvam, Odin: Samtaler per telefon om U. L. Framtia, lagsavisa «Liv» og Beitstad herredsstyre med mer. Januar-februar 2013
• Mediås, Odd Asbjørn: Fra griffel til PC, Steinkjer 2012
• Nordgaard, O.: Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer, Trondheim 1920
• Tørring, Andreas: Beitstaden kommunale elektrisitetsverk, Steinkjer 1989
• Aasentunet, Hovdebygda v/bibliotekar Kirsti Langstøyl: utveksling av e-poster oktober-november 2010