Ofotbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | {{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | ||
{{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen ''Malmbanan'' og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved [[Vassijaure]] på 521 moh. | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen ''Malmbanan'' og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved [[Vassijaure]] på 521 moh. Den er [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. | ||
Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og [[NSB|NSB BA]] og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver. | Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og [[NSB|NSB BA]] og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver. | ||
Det gåt malmtog hele døgnet påå banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen. | |||
Persontrafikken er de siste årene blitt drevet av forskjellige private selskaper. | Persontrafikken er de siste årene blitt drevet av forskjellige private selskaper. | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 08:43
Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen Malmbanan og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved Vassijaure på 521 moh. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.
Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og NSB BA og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver.
Det gåt malmtog hele døgnet påå banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen.
Persontrafikken er de siste årene blitt drevet av forskjellige private selskaper.
Kilder
- Ofotbanen i Store norske leksikon
- Jernbanestatistikk 2016, Jernbanedirektoratet