Olaf Rye (1791–1849): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Til Tyskland og Danmark == | == Til Tyskland og Danmark == | ||
Etter [[Kielfreden|Kielerfreden]] i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var [[Frederik Adolph Schleppegrel]] og [[Hans Helgesen]]. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. | Etter [[Kielfreden|Kielerfreden]] i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var [[Frederik Adolph Schleppegrel]] og [[Hans Helgesen]]. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. | ||
== Tre ekteskap == | |||
== Heltedøden i krigen om Slesvig og Holstein == | == Heltedøden i krigen om Slesvig og Holstein == | ||
Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 19:17
.
Olaf Rye (født 16. november 1791 i Bø i Telemark, falt 6. juli 1849 i Fredericia, Danmark) var offiser. Han tjenestegjorde først i den norske, så i den prøyssiske og lengst i den danske hær. Rye er den ene av de tre som i Danmark blir omtalt som De tre norske graner for sin heroiske innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset.
Familie og oppvekst
Mal:Thumb høyre Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Hans hustru og Olafs mor, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836) var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania.
Olaf hadde tre brødre og to søstre, og han var den nest yngste. Alle guttene ble offiserer. En eldre bror, Johan Henrik Rye ble blant annet byfogd, amtmann og stortingsmann. Den yngste i søskenflokken, Johan Mathias Rye var som sin far kompanisjef i distriktet. Han var ordfører i Bø 1841-1852 og seinere veiinspektør.
Faren stod ikke helt på godfot med lokalsamfunnet. Han ble flere ganger bøtelagt for overgrep mot andres eiendomsrettigheter, for voldsbruk og «trettekjærhet». Enten det er historisk korrekt eller ikke, blir ettermælet hans i bygda bekreftet av følgende utsagn lagt i munnen på hans sønner:
- «Vi'kje Fa'n ha far, så vi'n ikkje ha følk.» Og etter at faren var død, skal en av dem ha sagt: «Du veit at hvis far kom inn nå og var vond, så hadde me fluge ut gjennom vindauget alle samman.»[1]
Militær karriere i Norge
Olaf Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1808, bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant.
Til Tyskland og Danmark
Etter Kielerfreden i januar 1814 overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel og Hans Helgesen. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær.
Tre ekteskap
Heltedøden i krigen om Slesvig og Holstein
Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig).
Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo er oppkalt etter ham.
Referanser
- ↑ Bø-soga II side 56.
Kilder og litteratur
- Henneseid, Stian: Bø-soga II. Telemark. Gards- og ættesoga band I. Bø kommune 1982.
- Lunde, Gunnar: Bø-soga I. Telemark. Kultursoga. Bø kommune 1972.
- Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453
- Schiøtz, Johannes: Artikkel om Olaf Rye i Norsk biografisk leksikon (1954).
- Skarstein, Karl Jakob:Artikkel om Olaf Rye i Norsk biografisk leksikon.
- Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57