Olaf Rye (1791–1849): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==
{{thumb høyre|Major-Bø.jpg|Garden Nerbø (Majorbø). Olaf Rye skal være født i den lave delen av huset til høyre.|Ukjent.}}
{{thumb høyre|Major-Bø.jpg|Garden Nerbø (Majorbø), Bø i Telemark. Olaf Rye skal være født i den lave delen av huset til høyre.|Ukjent.}}
Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren [[Mathias Andreas Rye]] (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Moren, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836), var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania.
Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren [[Mathias Andreas Rye]] (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Moren, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836), var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania.


Linje 12: Linje 12:


== Utdannelse og militær karriere i Norge ==
== Utdannelse og militær karriere i Norge ==
Olaf begynte som 12-åring på [[Krigsskolen]] (Landkadettkorpset) i Christiania i 1804 og tok offiserseksamen i 1807. Han var kullkamerat med [[Frederik Adolph Schleppegrell]]. De to holdt sammen i vennskap livet ut, gjorde mye de samme karrierevalg og fikk samme skjebne. Den tredje granen, Helgesen, ble del av trioen da de kom sammen i sine tidligste militære stillinger.
Olaf begynte som 12-åring på [[Krigsskolen]] (Landkadettkorpset) i Christiania i 1804 og tok offiserseksamen i 1807. Han var kullkamerat med [[Frederik Adolph Schleppegrell]]. De to holdt sammen i vennskap livet ut, gjorde mye de samme karrierevalg og led heltedøden i samme krig. Den tredje granen, Helgesen, ble del av trioen da de kom sammen i sine tidligste militære stillinger.


Olaf Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Da hadde han tjenestegjort i krigen mot Sverige 1808, men ikke kommet i kamp.  
Olaf Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Da hadde han tjenestegjort i krigen mot Sverige 1808, men ikke kommet i kamp.  
Linje 18: Linje 18:
I de neste fire-fem åra var han mye brukt til landmålingsoppdrag ved siden av de vanlige befalsoppgavene ved forskjellige avdelinger.
I de neste fire-fem åra var han mye brukt til landmålingsoppdrag ved siden av de vanlige befalsoppgavene ved forskjellige avdelinger.


Under krigen 1814 deltok Rye i noen småtrefninger i Østfold. Ved Norge ved Mossekonvensjonen i august 1814 måtte tre i union med Sverige, nektet både Rye, Schleppegrell og Helgesen å avlegge ed til den nye kongen. De søkte og fikk etter hvert avskjed fra den norske hær, og søkte så militær tjeneste utenlands.
Under krigen 1814 deltok Rye i noen småtrefninger i Østfold. Da Norge i og med  Mossekonvensjonen i august 1814 måtte tre i union med Sverige, nektet både Rye, Schleppegrell og Helgesen å avlegge ed til den nye kongen (Karl XIII). De søkte og fikk etter hvert avskjed fra den norske hær, og søkte så militær tjeneste utenlands.


== Til Tyskland og Danmark ==
== Til Tyskland og Danmark ==
De tre prøvde ved Christian frederiks hjelp å få ansettelse i den russiske hær. Før det kom til noe, var sluttkampene mot Napoleon etter hans tilbakekomst fra Elba satt i gang. Christian Frederik anbefalte de tre å søke tjeneste i den prøyssiske hær under feltmarskalk Blücher, noe som også lyktes dem. Rye var med ved gjenerobringen av noen sm festninger, men ikke i de store avgjørende slag. Han gikk så i dansk tjeneste, og var med i de danske okkupasjonsstyrkene i Nord-Frankrike.
De tre prøvde ved Christian Frederiks hjelp å få ansettelse i Russland. Før det kom til noe, var sluttkampene mot Napoleon i gang  etter hans tilbakekomst fra Elba. Christian Frederik anbefalte de tre å søke tjeneste i den prøyssiske hær under feltmarskalk Blücher, noe som også lyktes dem. Rye var med ved gjenerobringen av noen små festninger, men ikke i de store avgjørende slag. Han gikk så i dansk tjeneste, og var med i de danske okkupasjonsstyrkene i Nord-Frankrike.


Han søkte nå om permisjon for å gå i russisk tjeneste, men fikk avslag og ble beordret til Danmark. Han trenerte dette med en fingert sjukemelding, men ble avslørt og ført i arrest til fortsatt tjeneste i den danske hær. Det var igjen Christian Frederik som gav ham hjelp til ansettelse ved Oldenburgske regiment i Rensburg.
Mens han ennå var i Frankrike, søkte han om permisjon for å komme i russisk tjeneste, men fikk avslag på permisjonen og ble beordret til Danmark. Han trenerte dette med en fingert sjukemelding, men ble avslørt og ført i arrest til fortsatt tjeneste i den danske hær. Det var igjen Christian Frederik som gav ham hjelp til ansettelse ved Oldenburgske regiment i Rensburg.


== Tre ekteskap ==
== Tre ekteskap ==

Sideversjonen fra 19. mar. 2013 kl. 11:32

Olaf Rye, portrettert av P. Meidel (posthumt, publisert 1862)

.

Olaf Rye (født 16. november 1791 i Bø i Telemark, falt 6. juli 1849 i Fredericia, Danmark) var offiser med avansement til generalmajors grad. Han tjenestegjorde først i den norske, så i den prøyssiske og lengst i den danske hær. Rye er den ene av de tre som i Danmark blir omtalt som De tre norske graner for sin heroiske innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset.

Familie og oppvekst

Mal:Thumb høyre Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Moren, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836), var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania.

Olaf hadde tre brødre og to søstre, og han var den nest yngste i søskenflokken. Alle guttene ble utdannet til offiserer. En eldre bror, Johan Henrik Rye ble byfogd, amtmann, stortingsmann og stortingspresident. Den yngste i søskenflokken, Johan Mathias Rye var som sin far kompanisjef i distriktet. Han var ordfører i Bø 1841-1852 og seinere veiinspektør.

Faren stod tilsynelatende ikke helt på godfot med bygdefolket. Han ble flere ganger bøtelagt for overgrep mot andres eiendomsrettigheter, for voldsbruk og «trettekjærhet». Enten det er historisk korrekt eller ikke, blir det litt tvilsomme ettermælet hans i bygda bekreftet av følgende utsagn lagt i munnen på hans sønner:

«Vi'kje Fa'n ha far, så vi'n ikkje ha følk.» Og etter at faren var død, skal en av dem ha sagt: «Du veit at hvis far kom inn nå og var vond, så hadde me fluge ut gjennom vindauget alle samman.»[1]

Utdannelse og militær karriere i Norge

Olaf begynte som 12-åring på Krigsskolen (Landkadettkorpset) i Christiania i 1804 og tok offiserseksamen i 1807. Han var kullkamerat med Frederik Adolph Schleppegrell. De to holdt sammen i vennskap livet ut, gjorde mye de samme karrierevalg og led heltedøden i samme krig. Den tredje granen, Helgesen, ble del av trioen da de kom sammen i sine tidligste militære stillinger.

Olaf Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1808, bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Da hadde han tjenestegjort i krigen mot Sverige 1808, men ikke kommet i kamp.

I de neste fire-fem åra var han mye brukt til landmålingsoppdrag ved siden av de vanlige befalsoppgavene ved forskjellige avdelinger.

Under krigen 1814 deltok Rye i noen småtrefninger i Østfold. Da Norge i og med Mossekonvensjonen i august 1814 måtte tre i union med Sverige, nektet både Rye, Schleppegrell og Helgesen å avlegge ed til den nye kongen (Karl XIII). De søkte og fikk etter hvert avskjed fra den norske hær, og søkte så militær tjeneste utenlands.

Til Tyskland og Danmark

De tre prøvde ved Christian Frederiks hjelp å få ansettelse i Russland. Før det kom til noe, var sluttkampene mot Napoleon i gang etter hans tilbakekomst fra Elba. Christian Frederik anbefalte de tre å søke tjeneste i den prøyssiske hær under feltmarskalk Blücher, noe som også lyktes dem. Rye var med ved gjenerobringen av noen små festninger, men ikke i de store avgjørende slag. Han gikk så i dansk tjeneste, og var med i de danske okkupasjonsstyrkene i Nord-Frankrike.

Mens han ennå var i Frankrike, søkte han om permisjon for å komme i russisk tjeneste, men fikk avslag på permisjonen og ble beordret til Danmark. Han trenerte dette med en fingert sjukemelding, men ble avslørt og ført i arrest til fortsatt tjeneste i den danske hær. Det var igjen Christian Frederik som gav ham hjelp til ansettelse ved Oldenburgske regiment i Rensburg.

Tre ekteskap

Heltedøden i krigen om Slesvig og Holstein

Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig).

Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. ↑ Bø-soga II side 56.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Rye_(1791–1849)&oldid=331564»