Olaf Rye (1791–1849)
.
Olaf Rye (født 16. november 1791 i Bø i Telemark, falt 6. juli 1849 i Fredericia, Danmark) var offiser. Han tjenestegjorde først i den norske, så i den prøyssiske og lengst i den danske hær. Rye er den ene av de tre som i Danmark blir omtalt som De tre norske graner for sin heroiske innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset.
Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Hans hustru og Olafs mor, Elisabeth Johanne født Lind ((1752-1836) var datter av en gullsmed i Christiania.
Ola Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1808, bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar 1814 overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel og Hans Helgesen. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig).
Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo er oppkalt etter ham.