Olaf Rye (1791–1849)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Rye, portrettert av P. Meidel (posthumt, publisert 1862)

.

Olaf Rye (født 16. november 1791 i Bø i Telemark, falt 6. juli 1849 i Fredericia, Danmark) var offiser med avansement til generalmajors grad. Han tjenestegjorde først i den norske, så i den prøyssiske og lengst i den danske hær. Rye er den ene av de tre som i Danmark blir omtalt som De tre norske graner for sin heroiske innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset.

Familie og oppvekst

Mal:Thumb høyre Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Moren, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836), var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania.

Olaf hadde tre brødre og to søstre, og han var den nest yngste i søskenflokken. Alle guttene ble utdannet til offiserer. En eldre bror, Johan Henrik Rye ble byfogd, amtmann, stortingsmann og stortingspresident. Den yngste i søskenflokken, Johan Mathias Rye var som sin far kompanisjef i distriktet. Han var ordfører i Bø 1841-1852 og seinere veiinspektør.

Faren stod tilsynelatende ikke helt på godfot med bygdefolket. Han ble flere ganger bøtelagt for overgrep mot andres eiendomsrettigheter, for voldsbruk og «trettekjærhet». Enten det er historisk korrekt eller ikke, blir det litt tvilsomme ettermælet hans i bygda bekreftet av følgende utsagn lagt i munnen på hans sønner:

«Vi'kje Fa'n ha far, så vi'n ikkje ha følk.» Og etter at faren var død, skal en av dem ha sagt: «Du veit at hvis far kom inn nå og var vond, så hadde me fluge ut gjennom vindauget alle samman.»[1]

Utdannelse og militær karriere i Norge

Olaf begynte som 12-åring på Krigsskolen (Landkadettkorpset) i Christiania i 1804 og tok offiserseksamen i 1807. Han var kullkamerat med Frederik Adolph Schleppegrell. De to holdt sammen i vennskap livet ut, gjorde mye de samme karrierevalg og fikk samme skjebne. Den tredje granen, Helgesen, ble del av trioen da de kom sammen i sine tidligste militære stillinger.

Olaf Rye begynte sin karriere som sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1808, bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til premierløytnant. Da hadde han tjenestegjort i krigen mot Sverige 1808, men ikke kommet i kamp.

I de neste fire-fem åra var han mye brukt til landmålingsoppdrag ved siden av de vanlige befalsoppgavene ved forskjellige avdelinger.

Under krigen 1814 deltok Rye i noen småtrefninger i Østfold. Etter

Til Tyskland og Danmark

Etter Kielerfreden i januar 1814 overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel og Hans Helgesen. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær.

Tre ekteskap

Heltedøden i krigen om Slesvig og Holstein

Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig).

Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. ↑ Bø-soga II side 56.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Rye_(1791–1849)&oldid=331550»