Olaf Ryes plass: Forskjell mellom sideversjoner
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Pirk) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].}} | |||
'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen som ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[#Olaf Rye|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata. | '''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen som ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[#Olaf Rye|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata. | ||
Sideversjonen fra 20. apr. 2010 kl. 11:38
Olaf Ryes plass ligger på Grünerløkka i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i 1863 og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate som ligger rett øst for plassen som ble i 1864 kalt opp etter generalmajor Olaf Rye. Olaf Ryes plass grenser i vest til Markveien, i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.
Plassen ble opparbeidet til park i 1890 og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I 1892 ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt. Bysten er laget av Mathias Skeibrok.
Olaf Rye (1791 - 1849]
Rye var født 16. november 1791 i Bø i Telemark.[1] Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1908, bare 16 ½ år gammel og 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen i 1814. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). [2]
Kilder
- Reidar Hansen (red., 1987) «Olaf Ryes plass» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 358 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.