Ole Aass

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ole Aass (født 3. desember 1884 i Østre Toten, død samme sted 18. desember 1945) var gardbruker på Midt-Sukkestad og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte Bondepartiet, var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen Lena, som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet.

Bakgrunn og familie

Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass (1853-1935) og Karen Otilie, f. Sukkestad (1857-1939). Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen fra Storhove landbruksskole i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera Johanne Skramstad (1891-1973) fra Totenvika. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden Sukkestad. Da han fylte 50 år, ble Aass omtalt i Aftenposten som en «meget dyktig gårdbruker», som i tillegg var en «meget behagelig mann å ha med å gjøre».

Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad.

Politikk og organisasjonsliv

I 1922 kom Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937. I tillegg hadde han ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i Lånekassen for jordbrukere, i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for Presteseter sykehus og var styremedlem i Vinmonopolets avdeling på Gjøvik. Aass var videre styremedlem i Totens Privatbank og i samvirkeforetaka Gjerstad Brænderi og Toten potetmelfabrikk.

Aass bodde i grenda Vestbygda, like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda på Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I mellomkrigstida, før Arbeiderpartiet fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som Ole Festad, Ole Askegaard og David Seierstad, dominerende i bygdestyret. Ole Aass' yngre bror, Magnus Aass (1897-?) på garden La, satt i styret for blant annet Felleskjøpet og Melkesentralen.

Lokalhistorie

Ole Aass var i mellomkrigstida også engasjert i lokalhistorie. Han ble oppnevnt som medlem av bygdebokkomiteen på Toten, og arbeidde blant annet med den nyere samferdselshistorien. Bind II, med bidrag av Aass, kom første gang ut i 1937.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 3. desember 1944: Omtale på 50-årsdagen
• DIS Norges gravminneregistrering
• Folketellinga 1900 for Østre Toten
• Folketellinga 1910 for Østre Toten
• Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, forordet, s. 45 og 181, 1953 (andre utgave).
• Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, 1957, s. 1257, 1307 og 1316.
• Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater

Forgjenger:  Even Fodstad

Østre Totens ordfører (1929–1931)

Etterfølger:  Ole Festad