Ole Christian Haug: Forskjell mellom sideversjoner
(FT-lenker) |
(korr.) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *{{folketelling person|pf01038068004884|Ole Kristian Evensen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling person|pf01052098004070|Ole Kristian Evensen|1875|Østre Toten prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling person|pf01037091000908|Ole Kristian Evensen|1900|Østre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling person|pf01036441009323|Ole Kristian Evensen|1910|Østre Toten herred}}. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001] | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-1937] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-1937] | ||
Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 14:36
Mal:Thumb høyre Ole Christian Haug (født 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og lokalhistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hexhus Brænderi.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug. Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging. Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.
Som slektshistorisk interessert laga Haug mange ættetavler for folk i nabolaget, basert på kildemateriale han fant på Statsarkivet i Hamar. Han var også medlem av komiteen for Totens bygdebok.
Familie
Haug var gift med Marte Marie Blixseth (1850-1926), datter av Christian og Agnethe Blixseth. Marte Marie og Ole Christian Haug fikk fire barn:
- Even (1877-1958), overtok Haug.
- Anna (1879-1948), gift med Ludvig Olsen-Breilid.
- Kristian (1883-1972), gardbruker på Stor-Nøkleberg.
- Janna (1885-1972), bodde på Haug hele livet.