lokalhistoriewiki.no

Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849)

Sideversjon per 7. mai 2023 kl. 20:29 av Krstran (samtale | bidrag)

Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på Ombo i Ryfylke i Rogaland, døde i 1849 i Kendall County, Illinois) var en utvandringspioner som dro med sluppen Restauration til Amerika i 1825.[1]

Liv

Ole Olsen Hetletvedt var haugianer og kom fra en gård hvor det ble holdt samlinger for Hauges venner. Han ledet selv slike samlinger når han ble voksen både på hjemgården og rundt om i nabobygdene. Ole var omgangsskolelærer og han fikk god kontakt med sambygdingene. Det kom også folk fra Tysvær for å delta på samlingene. Broren til Ole, Knud Olsen Hetletvedt reiste med skipet «Norden» i 1836 ledet av Knut Andersen Slogvik som for øvrig var gift med Oles søster Anna. De resterende i søskenflokken, brødrene Lars og Jacob og søsteren Ragnhild utvandret også etter hvert til Amerika.[2]

I utvandrerbosettingen i Fox River agerte Hetletvedt som haugianerpredikant da det blant utvandrerne i 1836 og 1837 var mange utvandrere med bakgrunn i haugianismen og statskirken. Dette medførte at kvekerne så på seg selv som en minoritet, men like fullt holdt mange av de på kvekerlæren.[3]

Det ble mye oppstyr da Anna Hetletvedt skulle reise til Amerika med Knut Andersen Slogvik på emigrantskuta «Norden» i 1836. Bror Knud Hetletvedt skulle også reise og man regner det som sannsynlig at han var en kvekersympatisør. Slogvik hadde antageligvis med seg brev fra Ole hjem til familien når han kom for å hente sin forlovede Anna.[4]

Yngstebror Lars forsøkte seg på utvandring i 1830 men måtte gi tapt i Hamburg fordi han ikke hadde nok penger til å fortsette reisen. Men han skal omsider ha kommet til Amerika om lag 20 år senere der han skal ha møtt Ole som da var bosatt i Millington, Kendall County i Illinois.[5]

Utvandring

Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med Cleng Peerson men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.[6] Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.[7]

Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til Finnøy kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med Lars Larsen Geilane, Martha S. Kindingstad og hennes mann Johannes Jacobsen Steine. De øvrige kvekerne tilhørte områder i Tysvær og Skjold.[8] Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Og til Kendall County, Illinois i 1839.[9] Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han døde i Kendall County, Illinois i 1849.[10]

Fotnoter

  1. ↑ Skadberg 2007: 83.
  2. ↑ Skadberg 2007: 83.
  3. ↑ Langhelle 1997: 258.
  4. ↑ Golf 1999: 76.
  5. ↑ Golf 1999: 101.
  6. ↑ Golf 1999: 101.
  7. ↑ Golf 1999: 102.
  8. ↑ Golf 1999: 63.
  9. ↑ Haakenstad 2013: 166.
  10. ↑ Anderson 1896: 109.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Olsen_Hetletvedt_(1797–1849)&oldid=1873924»