Olga Marie Sørensen

Olga Marie Sørensen (født 28. oktober 1898 i Orkdal, død 1990) var en husmor som under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble dømt for sin bistand til Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Hun hadde hatt en perifer rolle i forhold til virksomheten, i motsetning til sin datter Kitty Margrete Grande og avdøde svigersønn Ivar Grande.

Bilde tatt av Sørenseni forbindelse med rettsaken.
Foto: Justismuseet
Sørensen var tydelig ille til mote under rettsalen og satt bøyd og skjulte ansiktet.
Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum (1946).

Bakgrunn

Sørensen vokste opp i Orkdal som Olga Marie Olsdatter Wilmann og giftet seg 20 år gammel med den jevnaldrende slakter og pølsemaker, Martin Teodor Sørensen, født 27. mai 1898 i Flekkefjord, og året etter fikk de enebarnet Kitty Margrete. De bodde da i Strinda, mens ektemannen drev et røykeri i Trondheim, og hvor hun arbeidet på kontoret. I 1938 bygde de et hus i Innherredsveien 125, som hun overtok som særeie da de ble separert og senere skilt i 1941.

Hun leide da ut andre etasje, mens hun selv ble boende i leiligheten i første etasje, med tre rom og kjøkken. Hennes senere svigersønn og da politimann og ansatt i Grensepolitiet, Ivar Grande leide et rom hos henne og flyttet dit på nyåret 1942 etter at hans ekteskap hadde gått i oppløsning på grunn av forholdet han hadde til Sørensens datter Kitty.

Tilknytning til Rinnans virksomhet

Etter at Henry Rinnan utover på høsten 1942 fant ut at Kittys leilighet i Erling Skakkes gate 52 hadde blitt for velkjent som dekkadresse til møter han hadde med folk i motstandsbevegelsen som trodde han var en av dem. Ivar Grande, som fra mai samme år var blitt nestkommanderende Rinnans gruppe fikk i oppdrag å finne et nytt møtested. Han spurte da Olga om han kunne bruke hennes stue når han fikk besøk av flere, da hans rom var lite og manglet effektiv oppvarming. Første gangen var det møte med folk som hadde kommet med sørgående hurtigrute og de trengte et varmt og godt rom, så han fikk låne hennes stue.

Denne virksomheten varte fram til mars 1943 og det er usikkert om hun i det hele tatt visste var som foregikk. Hun visste at datteren og leieboeren Ivar Grande var nasjonalsosialister, men forklarte at hun oppfattet samlingene som kun sosiale aktiviteter, hun deltok ikke selv og fikk heller ingen penger for dette utlånet. Det ble heller aldri gjennomført brutale handlinger eller tortur på dette stedet. Hun hevdet at hun ikke var klar over denne sammenhengen før to unge menn ble arrestert her 30. november 1942, gjennomført av to menn fra det tyske sikkerhetspolitiet sammen med Rinnan, Dolmen og Østby.

Etter krigen

Hun ble dømt 20. september 1946 til fengsel i 3 ½, og straffen ble sonet i perioden 10. januar til 17. november 1947, soningsstedet er ikke kjent.

Etter soning ble hun igjen gift, men ble enke allerede i 1960. Det siste året av sitt liv boddee hun ikke langt fra datteren ved Stockholm.

Kilder