Oluf Frederik Knudsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (hbr)
Linje 19: Linje 19:
*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bilder&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=dateDesc&searchString=creator:%22Knudsen,O.%20F.%22 Digitaliserte bilder av Knudsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bilder&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=dateDesc&searchString=creator:%22Knudsen,O.%20F.%22 Digitaliserte bilder av Knudsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
*{{Preusfotograf|1295|O.F. Knudsen}}
*{{Preusfotograf|1295|O.F. Knudsen}}
* {{hbr1-1|pk00000000850115|Oluf Frederik Knudsen}}.


{{DEFAULTSORT:Knudsen, Oluf Frederik}}
{{DEFAULTSORT:Knudsen, Oluf Frederik}}

Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 09:21

Knudsens daguerreotyopi av Wergeland, 1842
Foto: O.F. Knudsen

Oluf Frederik Knudsen (født 14. august 1806 i Sande, dødsår ukjent) var litograf, daguerreotypist og fotograf. Han var trolig den første til å framstille et daguerreotypi i Norge og kjent for å ha tatt et berømt portrett av Henrik Wergeland. Dette bildet ble grunnlaget for 100-kronerseddelen med Wergeland (Utgave V, Norske sedler 1962-1987).

Knudsen ble født og oppvokst i Sande kommune (Vestfold), og var sønn av rittmester og toller Knud Knudsen (ca. 1765-1837) og hustru Karen Anne Kirstine Knutsen født Schwencke. Faren ble ble utnevnt til overtollbetjent i Svelvik og han ble konfirmert i Hurum kirke i 1823.

I 1833 søkte han om Staten om et reisestipend til Tyskland og Frankrike for å studere litografi. Søknaden ble støttet av kaptein Munch, Heinrich August Grosch og Johannes Flintoe ved Tegneskolen, men ble avslått. Behandlingen av søknaden er beskrevet og analysert av Dag Solhjell i Akademiregime og kunstinstitusjon (2004).

Den 23. desember 1840 omtaler Morgenbladet et daguerreotypi som skal være tatt av litograf O.F. Knudsen og viser Pipervika og Slottet. Dette må være et svært tidlig daguerreotypi tatt i Norge, trolig det første. Knudsen etablerte seg som fotograf allerede tidlig på 1840-tallet og tok portretter og landskapsfotografer. Hans virksomhet kan følges i en rekke annonser i hovedstadspressen i 1840-åra. I 1860 ble han tilkjent et stipend på 100 spesidalere for å studere sitt fag i Tyskland og England.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker