Olve Reiersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Olve Reiersen.jpg|Som guttunge samlet Olve Reiersen på sportsfotografier fra Tidemans innleggsbilder i sigarettesker i tiden 1928-1936 (såkalte Cromwel-bilder). Som pensjonist kom han over en bildesamling på en salgsmesse som gjorde at hans private samling ble komplett. Han har skrevet om dette i artikler gjengitt i flere aviser: «Lykken var et nytt Cromwel-bilde». Her viser han frem samlingen for Harstad Tidende i 1989.|Harstad Tidende.}}
{{thumb høyre|Olve Reiersen.jpg|Som guttunge samlet Olve Reiersen på sportsfotografier fra Tiedemanns innleggsbilder i sigarettesker i tiden 1928-1936 (såkalte Cromwel-bilder). Som pensjonist kom han over en bildesamling på en salgsmesse som gjorde at hans private samling ble komplett. Han har skrevet om dette i artikler gjengitt i flere aviser: «Lykken var et nytt Cromwel-bilde». Her viser han frem samlingen for Harstad Tidende i 1989.|Harstad Tidende.}}
{{thumb høyre|St. Olavs gt. 30 sett fra kirka.JPG|Barndomshjemmet til Olve Reiersen, St. Olavs gate 30, Harstad. Det ble oppkjøpt av Harstad kommune og revet i 1963 - angivelig fordi det sto for nær Harstad kirke. |Olve Reiersen.}}
{{thumb høyre|St. Olavs gt. 30 sett fra kirka.JPG|Barndomshjemmet til Olve Reiersen, St. Olavs gate 30, Harstad. Det ble oppkjøpt av Harstad kommune og revet i 1963 - angivelig fordi det sto for nær Harstad kirke. |Olve Reiersen.}}
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Dette huset, Strandgata 4, var Reiersens arbeidsplass i Harstad. Statens Vegvesen med sitt hovedkontor flytte hit i 1937. De leide etterhvert to hele etasjer pluss noe i toppetasjen. Kontoret ble her til 1953, da flyttet det til det nybygde rådhuset, for så å etablere seg i Tromsø 1960.|Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Dette huset, Strandgata 4, var Reiersens arbeidsplass i Harstad. Statens Vegvesen med sitt hovedkontor flytte hit i 1937. De leide etterhvert to hele etasjer pluss noe i toppetasjen. Kontoret ble her til 1953, da flyttet det til det nybygde rådhuset, for så å etablere seg i Tromsø 1960.|Gunnar Reppen 2008.}}
'''[[Olve Reiersen]]''' (født 23. april [[1922]] i [[Harstad kommune|Harstad]], død 25. november [[2015]]) var ansatt i [[Statens Vegvesen]] hele sitt yrkesaktive liv og har publisert lokalhistorie i flere årbøker og aviser. Han var sønn av lærer Karl Reiersen og kona Helga (1884-1963). Faren kom opprinnelig fra [[Skjervøy]], men var ansatt ved [[Harstad folkeskole]] i mange år. Familien bodde i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 30 - like ved der [[Harstad kirke]] senere ble bygd. Olve ble gift med Aase Marie Nilsen, Harstad (1923-2000). De fikk barna Karin (f. 1947) og Dagfinn (f. 1950).
'''[[Olve Reiersen]]''' (født 23. april [[1922]] i [[Harstad kommune|Harstad]], død 25. november [[2015]]) var ansatt i [[Statens Vegvesen]] hele sitt yrkesaktive liv og har publisert lokalhistorie i flere årbøker og aviser. Han var sønn av lærer Karl Reiersen og kona Helga (1884-1963). Faren kom opprinnelig fra [[Skjervøy]], men var ansatt ved [[Harstad folkeskole]] i mange år. Familien bodde i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 30 - like ved der [[Harstad kirke]] senere ble bygd. Olve var gift med Aase Marie Nilsen, Harstad (1923-2000). De fikk barna Karin (f. 1947) og Dagfinn (f. 1950).


Olve Reiersen tok examen artium i [[1942]] og deretter [[Trondheim handelsgymnas]] i [[1943]]. Straks han kom hjem fra [[Trondheim]] ble han som så mange unge innkalt til tvungen «nasjonal arbeidsinnsats», noe som betydde arbeid for den tyske okkupasjonsmakten. Da vegingeniør Eivind Stav, som var leieboer hos Reiersens i St. Olavs gate 30, fikk høre om denne innkallelsen, tilbød han Reiersen jobb ved et veganlegg i Tamokdalen i [[Indre Troms]]. Riktignok en jobb som også okkupasjonsmakten var interessert i skulle gjøres, men dette var helt under norsk ledelse og norsk planlegging. Det var en kontorjobb. Snart ble han overført til vegvesenets hovedkontor for [[Troms fylke|Troms]], som lå i Harstad. I [[1948]] plasserte etaten ham på Storslett i [[Nordreisa kommune|Nordreisa]] som distriktskasserer.  
Olve Reiersen tok examen artium i [[1942]] og deretter [[Trondheim handelsgymnas]] i [[1943]]. Straks han kom hjem fra [[Trondheim]] ble han som så mange unge innkalt til tvungen «nasjonal arbeidsinnsats», noe som betydde arbeid for den tyske okkupasjonsmakten. Da vegingeniør Eivind Stav, som var leieboer hos Reiersens i St. Olavs gate 30, fikk høre om denne innkallelsen, tilbød han Reiersen jobb ved et veganlegg i Tamokdalen i [[Indre Troms]]. Riktignok en jobb som også okkupasjonsmakten var interessert i skulle gjøres, men dette var helt under norsk ledelse og norsk planlegging. Det var en kontorjobb. Snart ble han overført til vegvesenets hovedkontor for [[Troms fylke|Troms]], som lå i Harstad. I [[1948]] plasserte etaten ham på Storslett i [[Nordreisa kommune|Nordreisa]] som distriktskasserer.  

Sideversjonen fra 1. des. 2015 kl. 10:41

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Olve Reiersen (født 23. april 1922 i Harstad, død 25. november 2015) var ansatt i Statens Vegvesen hele sitt yrkesaktive liv og har publisert lokalhistorie i flere årbøker og aviser. Han var sønn av lærer Karl Reiersen og kona Helga (1884-1963). Faren kom opprinnelig fra Skjervøy, men var ansatt ved Harstad folkeskole i mange år. Familien bodde i St. Olavs gate 30 - like ved der Harstad kirke senere ble bygd. Olve var gift med Aase Marie Nilsen, Harstad (1923-2000). De fikk barna Karin (f. 1947) og Dagfinn (f. 1950).

Olve Reiersen tok examen artium i 1942 og deretter Trondheim handelsgymnas i 1943. Straks han kom hjem fra Trondheim ble han som så mange unge innkalt til tvungen «nasjonal arbeidsinnsats», noe som betydde arbeid for den tyske okkupasjonsmakten. Da vegingeniør Eivind Stav, som var leieboer hos Reiersens i St. Olavs gate 30, fikk høre om denne innkallelsen, tilbød han Reiersen jobb ved et veganlegg i Tamokdalen i Indre Troms. Riktignok en jobb som også okkupasjonsmakten var interessert i skulle gjøres, men dette var helt under norsk ledelse og norsk planlegging. Det var en kontorjobb. Snart ble han overført til vegvesenets hovedkontor for Troms, som lå i Harstad. I 1948 plasserte etaten ham på Storslett i Nordreisa som distriktskasserer.

I 1960 flyttet hovedkontoret fra Harstad til Tromsø, og Olve fikk personalforvaltning som arbeidsfelt og senere budsjettsektoren. I 1969 foreslo han å opprette et informasjonsorgan for etaten og ble selv satt til å redigere avisen, som fikk navnet Vegstikka. Denne delen av jobben utløste hans interesse for lokalhistorie som han også tok med seg inn i pensjonstilværelsen.

Fra 1984 hadde Reiersen sitt virke i vegetaten i Hamar og ble boende i Bekkesvevegen 80 også etter oppnådd pensjonsalder.

Bibliografi

  • Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt år 2000 på eget forlag.
  • Reiersen, Olve: Vegvesenets historie i Troms 1940-1963. - Del I 1940-1945. Utgitt år 2000 på eget forlag.
  • Reiersen, Olve: Vegvesenets historie i Troms 1940-1963. - Del II 1945-1963. Utgitt år 2000 på eget forlag.

Artikler i Nord-Troms Årbok

  • 1980: Ole John Reiersen – et minneord.
  • 1980: Ny veglinje mellom Karvik og Sekkemo m/bru over Sørstraumen
  • 1980: I hine hårde dager – overing. Odd Schneiders meritter.
  • 1994: Han var i alle deler en utmerket skøitemann – om redningsskøitefører Mikal Blix Reiersen
  • 1996: Litt posthistorie – Maursund, det første sted i Nord-Troms som er nevnt.
  • 1997: Kroningsferden i andre fyrstetreff i 1907.
  • 1998: Ole John Reiersen – også forfatter.
  • 2000: Nordreisa bru – 100 år.
  • 2001: Et tragisk 100-årsminne – Petra Reiersen som omkom på havet.
  • 2001: Vegstrider i Kvænangen.
  • 2002: Vegnettet i Nord-Troms – rasert og gjenreist.
  • 2004: Fangeleiren på Baddereidet – Bjørg Grønvik forteller.
  • 2006: Sjarmør, eventyrer, kolonist – om Harald Arnesen fra Nordreisa.
  • 2007: Rikard Reiersen – en sagbrukspioner.
  • 2008: Yngvar Mejland – en skarpsynt botaniker.

Artikler i Årbok for Harstad

  • 2004: Flest biler, først med bilbrøyting og først med trafikktelling i Troms
  • 2007: Vegbestyrer Marius Holst
  • 2008: Johannes Reiersen – botanikeren
  • 2010: Foregangsmann, oppfinner og politiker (Nicolai Saxegaard)
  • 2011: Anton Lund - Førstestyrmann på «Gjøa»
  • 2013: Ett hundre år siden første jernbanebefaring i Troms

Artikler i Harstad Tidende

  • 1988: 18. juli, s 6: Senjaværing med hest på Hedemarken – om Harry Jensen, Ilseng
  • 1990: 3. november, s. 18: Løkkefotballens gullalder i Harstad
  • 1996: En landsmøtehistorie fra 1992 – Norges Befalslag
  • 1997: Kongeparets besøk i Harstad 1907.
  • 1997: 6. februar: Den glade enkes prest – et stortingsreferat
  • 1997: «Hurtigrutelængdeløperen» fra Kvæfjord – et skireferat
  • 1997: Hvorledes Harstad ble militært standkvarter
  • 1997: Skirenn i Harstad på postkort 1922
  • 2000: Harstadlæreren som drev fangeleir på Vårheim 1940
  • 2000: 400 fanger på Skorpa i 1940
  • 2001: Et 100-årsjubileum i vegvesenet i Troms – fra vegadministrasjonens historie i eldre tider
  • 2001: Det handler mye om bilen
  • 2001: Førkrigstid og krigstid – fra vegvesenets historie 1930-1945
  • 2013: 6. april, s. 38: Hoppet i Harstad - Om to kvinnelige skihoppere 1932.

Andre artikler

  • 1996: Årbok for Vågan: En redningsdåd utenfor Kabelvåg i 1919 – R/S Svolvær med Mikal Blix Reiersen som fører
  • 1996: Håløygminne: Nordnorske redningsskøiteførere i seiltiden
  • 2001: Håløygminne: Fangeleiren på Vårheim 1940
  • 2002: Håløygminne og Nye Troms: Fangeleiren på Skorpa 1940

Artikkelen «Lykken var et nytt Cromwel-bilde» med lokal vri

Kilde

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olve_Reiersen&oldid=742626»