Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Onsumslaget var et slag mellom arbeidere, politi og væpnede soldater lørdag 13. april og søndag 14. april 1878Kampen i Kristiania.

Lille Munkengen, også kalt «Onsumslottet», adresse St. Halvards gate 33, var årstedet for opprøret. Bygningen var nyoppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. Bernhard Steckmest og Paul Due, revet i 1905 i forbindelse med utvidelsen av jernbaneanleggene i Lodalen.[1]
Onsum i stadshauptmand-uniform, et verv han hadde i årene 1863 til 1870.
Foto: Oslo museum

Bakgrunn

Onsum var eier av Kværner Brug, og var en patriarkalsk og autoritær fabrikkeier. I ettertid er det hevdet flere årsaker til opptøyene, dels fikk Onsum ansvaret for at industriarbeidernes lønnninger i Kristiania dette året var satt ned med 10 %, dels hevdes det at det var uenigheter med hensyn til forvaltningen av den sykekassen Onsum hadde tatt initiativ til i 1860.

Opptøyene

 
Kart over området, Munkengen nederst på midten, barrikaden sto i krysset Normannsgata/Hølandsgata. Menneskemengden ble også jaget ned Åkebergveien
Foto: N.S. Krum (1883).

Lørdag 13. april

Opptøyene begynte lørdag 13. april da det samlet en folkemengde seg utenfor brukseier Oluf Onsums eiendom Lille Munkeengen i St. Halvards gate 33 i Gamlebyen. Det be pepet og ropt protester mot Onsum, men denne kvelden begrenset det hele seg til disse verbale protestene.

Mandag 15. april

Mandag 14. april i 20.00 om kvelden hadde demonstrasjonene tiltatt kraftig, og det ble meldt om at det ble kastet stein.

Det skal ha blitt gjort forsøk på å storme Onsums bolig, og politiet prøvde å drive den stadig voksende folkemassen på snart rundt 5–6000 mennesker tilbake, men ble i stedet beleiret på Munkengen sammen med beboerne. En av politibetjentene fjernet distinksjonene fra uniformen og fikk sneket seg ut og varslet politimester Carl Johan Michelet som tilkalte militære styrker for å opprettholde ro og orden. Før de milittære styrkene var det fullt av folk alle steder, mange av dem skuelystne.

I St. Hallvards gateGalgeberg hadde kommunen et pukksteinslager og denne steinen ble tatt i bruk av folkemengden som kasteskyts. Det ble rapportert at kvinner og barn bar stein og forsynte mennene som kastet. Stein haglet mot politiet, men da de militære styrkene i form av kavaleri ankom, klarte de relativt fort ved hjelp av hestene på splitte folkemengden.

Men mengden samlet seg straks igjen i to grupper, en ble drevet nedover Åkebergveien og opp i skrenten mot Enerhaugen. Her ble de raskt spredt av soldatene som tok seg opp på Enerhaugen og kunne splitte mengden ovenfra i alle retninger. Fra denne posisjonen ble heller ikke soldatene så sårbare for steinene som måtte kastes oppover.

Soldatene fikk større problemer med den andre gruppen som ble presset fra Åkebergveien og oppover NormannsgataKampen. De fikk på hjørnet Normannsgate/Hølandsgata bygget en barrikade ved hjelp av avrevne gjerder og klarte slik å stenge gata. Gjemt bak denne, gjerder, bygninger og uthus fortsatte steinkastingen, også fra bygnngene. Politi og soldater klarte ikke å forsere sperriingen og dermed spre folk. Flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting og det bratte terrenget, folk som gjemte seg og utlagt skrot og hindringer skapte også problemet for kavaleriet.

Politi og soldater måtte trekke seg tilbake ned Normannsgata og situasjonen roet seg ned. Litt over midnatt senket natteroen seg over området.

Tirsdag 16. april

Folkemengden ble drevet tilbake av de militære utstyrt med ti skarpe skudd hver, og kampene fortsatte på Kampen. Mengden forskanset seg på knausene ved dagens park, mens andre gikk opp i husene og lot stein falle fra vinduene ned på politi og soldater. De siste forskanset seg på skrenten over Brinken. Soldatene gikk på med bajonetter og spredte de siste demonstrantene.

Onsdag 17. april

Dømte

Referanser

  1. Henry Røsoch (1953) På vandring i Christiania – Cappelen, Oslo.

Kilder