Ordførere i Vang kommune (Hedmark): Forskjell mellom sideversjoner
(Bilde av Sæhlie) |
(lenke/Nettbiblioteket) |
||
(38 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)|Ordførere i Vang kommune]]''' er en oversikt over ordførerne i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] i [[Hedmark]] fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i [[Hamar kommune]]. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok ''[[Minner ifrå Vang]]'', 2020. | |||
'''[[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)|Ordførere i Vang kommune]]''' er en oversikt over ordførerne i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] i [[Hedmark]] fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i [[Hamar kommune]]. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok Minner ifrå Vang 2020 | |||
{| class="wikitable" style="font-size:100%;" | {| class="wikitable" style="font-size:100%;" | ||
Linje 17: | Linje 16: | ||
|Stenersen kjøpte [[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]] i 1815 og drev garden som et mønsterbruk. | |Stenersen kjøpte [[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]] i 1815 og drev garden som et mønsterbruk. | ||
|I hans ordførertid var det få store saker, men i 1838 begynte istandsetting av både Vang og Furnes kirker. | |I hans ordførertid var det få store saker, men i 1838 begynte istandsetting av både Vang og Furnes kirker. | ||
|[[Fil:|120px]] | |[[Fil:1 Kristoffer Stenersen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| 1841–1842 | | 1841–1842 | ||
Linje 26: | Linje 25: | ||
|Viseordfører fra 1837. | |Viseordfører fra 1837. | ||
Vang formannskap fant det"aldeles utilrådelig" at Hamar ble etablert som kjøpstad på Vangs grunn | Vang formannskap fant det"aldeles utilrådelig" at Hamar ble etablert som kjøpstad på Vangs grunn | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|1843–1844 | |1843–1844 | ||
Linje 34: | Linje 33: | ||
|Gardbruker på Østre Sælid. Videreutviklet gardsdrifta og brennerivirksomheten i stor stil slik at eiendommen ble en av bygdas storgarder. | |Gardbruker på Østre Sælid. Videreutviklet gardsdrifta og brennerivirksomheten i stor stil slik at eiendommen ble en av bygdas storgarder. | ||
| | | | ||
| | |[[Fil:Ole G Sælie.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1845-1847 | |1845-1847 | ||
Linje 57: | Linje 56: | ||
Måtte tre inn som ordfører på grunn av forgjengers død. | Måtte tre inn som ordfører på grunn av forgjengers død. | ||
|I 1848 fattet Stortinget vedtak om å etablere kjøpstaden Hamar på Vangs grunn. | |I 1848 fattet Stortinget vedtak om å etablere kjøpstaden Hamar på Vangs grunn. | ||
| | |[[Fil:Kristoffer Rabstad.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1849-1850 | |1849-1850 | ||
Linje 66: | Linje 65: | ||
| | | | ||
|Carl Krog kjøpte Storhamar gård i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891. | |Carl Krog kjøpte Storhamar gård i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891. | ||
| | |1849 ble Hamar etablert | ||
| | |[[Fil:Carl Krog.jpg|120px]] | ||
| | |||
|- | |- | ||
|1851–1856 | |1851–1856 | ||
|Ole G. Sæhlie (1799–1864) | |Ole G. Sæhlie (1799–1864) | ||
Linje 83: | Linje 75: | ||
|Se foran | |Se foran | ||
| | | | ||
| | |[[Fil:Ole G Sælie.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1857-1861 | |1857-1861 | ||
Linje 96: | Linje 88: | ||
Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov | Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov | ||
|Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler. | |Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler. | ||
| | |[[Fil:Svend Winsnes.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1862 | |1862 | ||
Linje 106: | Linje 98: | ||
|Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania. | |Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania. | ||
|Grunnsetbanen åpnet 1862 | |Grunnsetbanen åpnet 1862 | ||
| | |[[Fil:Harald Heyerdal.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1863-1870 | |1863-1870 | ||
Linje 130: | Linje 122: | ||
|Født på Nashaug. Kjøpte Helstad i 1866 og var bonde her. | |Født på Nashaug. Kjøpte Helstad i 1866 og var bonde her. | ||
|Som ordfører representerte han Vang kommune under kong Oskars 2. kroningsreise | |Som ordfører representerte han Vang kommune under kong Oskars 2. kroningsreise | ||
| | |[[Fil:Haagen Nashaug.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1875-1878 | |1875-1878 | ||
Linje 138: | Linje 130: | ||
|Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da [[Storhamar]] gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget. | |Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da [[Storhamar]] gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget. | ||
|Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878 | |Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878 | ||
| | |[[Fil:Ole Rømer Aagaard Sandberg.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1879-1880 | |1879-1880 | ||
Linje 147: | Linje 139: | ||
|Se foran | |Se foran | ||
|Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar. | |Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar. | ||
| | |[[Fil:Andreas Sæhlie.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1881-1888 | |1881-1888 | ||
Linje 156: | Linje 148: | ||
|Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri. | |Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri. | ||
|Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter. | |Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter. | ||
| | |[[Fil:Nils Dørum.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1889-1894 | |1889-1894 | ||
Linje 165: | Linje 157: | ||
|Bonde Ålstad 1875 – 1900. Mellom sine ordførerperioder var han formann i Hedemarkens Fogderis Landbruksforening og 1897-99 formann i Amtets Landhusholnings-selskap. | |Bonde Ålstad 1875 – 1900. Mellom sine ordførerperioder var han formann i Hedemarkens Fogderis Landbruksforening og 1897-99 formann i Amtets Landhusholnings-selskap. | ||
|Vang ble delt i 2 kommuner i 1891 når Furnes ble skilt ut som egen kommune. | |Vang ble delt i 2 kommuner i 1891 når Furnes ble skilt ut som egen kommune. | ||
| | |[[Fil:11 Syver Aalstad-2.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1895-1898 | |1895-1898 | ||
Linje 174: | Linje 166: | ||
|Var født på Vestre Imerslund. Forpaktet Hol nordre og eide Stange før han og kona Anne fikk skjøte på hennes fødegård Opstad i 1887 og drev denne til 1921. Han var mye med i styre og stell. | |Var født på Vestre Imerslund. Forpaktet Hol nordre og eide Stange før han og kona Anne fikk skjøte på hennes fødegård Opstad i 1887 og drev denne til 1921. Han var mye med i styre og stell. | ||
|Ny skolelov 1889 medførte stor skoleutbygging fra 1992 - 1923. Noen av bygningene er fortsatt ibruk | |Ny skolelov 1889 medførte stor skoleutbygging fra 1992 - 1923. Noen av bygningene er fortsatt ibruk | ||
| | |[[Fil:M M Imerslund.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1899-1901 | |1899-1901 | ||
Linje 183: | Linje 175: | ||
|Se foran | |Se foran | ||
|Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke. | |Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke. | ||
| | |[[Fil:11 Syver Aalstad-2.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1902-1903 | |1902-1903 | ||
Linje 195: | Linje 187: | ||
giftemål med Julie K. Skramstad. Utover funksjonen som ordfører var han kommunekasserer og mye brukt i kommunale ombud. Var bygge- komiteens formann og «primus motor» ved byggingen av Øvre Vang kirke. | giftemål med Julie K. Skramstad. Utover funksjonen som ordfører var han kommunekasserer og mye brukt i kommunale ombud. Var bygge- komiteens formann og «primus motor» ved byggingen av Øvre Vang kirke. | ||
| | | | ||
| | |[[Fil:O M Imerslund.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1904-1913 | |1904-1913 | ||
Linje 210: | Linje 202: | ||
Hamar, Vang og Furnes kom. kraftselskap etablert 2013 | Hamar, Vang og Furnes kom. kraftselskap etablert 2013 | ||
| | |[[Fil:Andreas Karset.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1914-1916 | |1914-1916 | ||
Linje 220: | Linje 212: | ||
|Bonde på Skråstad. I tillegg var han direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27. | |Bonde på Skråstad. I tillegg var han direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27. | ||
| | | | ||
| | |[[Fil:Kristoffer Skraastad.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1917-1918 | |1917-1918 | ||
Linje 231: | Linje 223: | ||
jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923. | jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923. | ||
|Planlegging av stor industrireising på Martodden. | |Planlegging av stor industrireising på Martodden. | ||
| | |[[Fil:Ole Holmen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1919-1922 | |1919-1922 | ||
Linje 243: | Linje 235: | ||
|Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet. | |Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet. | ||
Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet. | Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet. | ||
| | |[[Fil:Kristoffer Skraastad.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1923-1928 | |1923-1928 | ||
Linje 253: | Linje 245: | ||
|Lærer Ingebergbakken skole. Født i Tiller i Sør-Trøndelag. Var 20 år i Ringebu med div. politiske verv. I Vang var han lærer på Ingebergbakken skole. I tillegg til verv som ordfører var han valgt til fylkesrevisor og formann i tilsynskommisjonen for Hamar-Rørosbanen. Var meget sanginteressert og og instruktør for diverse kor. | |Lærer Ingebergbakken skole. Født i Tiller i Sør-Trøndelag. Var 20 år i Ringebu med div. politiske verv. I Vang var han lærer på Ingebergbakken skole. I tillegg til verv som ordfører var han valgt til fylkesrevisor og formann i tilsynskommisjonen for Hamar-Rørosbanen. Var meget sanginteressert og og instruktør for diverse kor. | ||
|Nedgangstider og arbeidsledighet en stor utfordring | |Nedgangstider og arbeidsledighet en stor utfordring | ||
| | |[[Fil:o. Skjetne.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1929-1931 | |1929-1931 | ||
Linje 263: | Linje 255: | ||
|Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921 | |Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921 | ||
|Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen. | |Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen. | ||
| | |[[Fil:Arne Julland.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1932-1942 | |1932-1942 | ||
Linje 279: | Linje 271: | ||
|Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965. | |Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965. | ||
Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her. | Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her. | ||
| | |[[Fil:Rudolf Hedemann.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1941-1943 | |1941-1943 | ||
Linje 292: | Linje 284: | ||
|Andreas Imerslund | |Andreas Imerslund | ||
| | | | ||
| | |Oppnevnt av NS | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 308: | Linje 300: | ||
I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987. | I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987. | ||
|Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg. | |Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg. | ||
| | |[[Fil:Arve Nysted.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1969-1983 | |1969-1983 | ||
Linje 318: | Linje 310: | ||
|Kom fra småkårsforhold i Løten . Tok etterhvert rørleggerutdannelse og drev rørleggerfirma i Vang. Flyttet til Ridabu | |Kom fra småkårsforhold i Løten . Tok etterhvert rørleggerutdannelse og drev rørleggerfirma i Vang. Flyttet til Ridabu | ||
|Var sentral i Mjøsaksjonen og etableringen av HIAS (Interkommunalt vann og avløpsselskap) | |Var sentral i Mjøsaksjonen og etableringen av HIAS (Interkommunalt vann og avløpsselskap) | ||
| | |[[Fil:Kåre K Storsveen.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1984-1987 | |1984-1987 | ||
Linje 328: | Linje 320: | ||
|Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen. Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget | |Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen. Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget | ||
|Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987. | |Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987. | ||
| | |[[Fil:Ole Andreas Brodal.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|1988-1992 | |1988-1992 | ||
|Odd Aspeli | |[[Odd Aspeli]] | ||
(1936- | (1936-2022) | ||
|Typograf | |Typograf | ||
|Arbeider- | |Arbeider- | ||
partiet | partiet | ||
|Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf | |Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf i Hamar Arbeiderblad fram til han ble heltidspolitiker i 1988. Hadde før det en lengre karriere som politiker i Vang, ikke minst som leder av kulturstyret. | ||
|Politisk ansvarlig i Vang for | |Politisk ansvarlig i Vang for kommunesammenslutningen med Hamar i 1992. | ||
Ble første ordfører i nye Hamar | Ble første ordfører i nye Hamar. | ||
| | |[[Fil:23 Odd Aspeli.jpg|120px]] | ||
|} | |} | ||
== Kilde == | |||
*Lindstad, Odd: «Ordførere i Vang», i ''Minner ifrå Vang'', 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481030_001}}, s. 9. | |||
[[Kategori:Ordførerlister|Vang]] | [[Kategori:Ordførerlister|Vang]] |
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 06:43
Ordførere i Vang kommune er en oversikt over ordførerne i Vang kommune i Hedmark fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i Hamar kommune. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok Minner ifrå Vang, 2020.
Periode | Ordfører | Yrke | Parti | Biografiske opplysninger | Noen hendelser | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
1837–1840 | Kristoffer Stenersen (1787–1880) | Gardbruker og løytnant | Stenersen kjøpte Blæstad i 1815 og drev garden som et mønsterbruk. | I hans ordførertid var det få store saker, men i 1838 begynte istandsetting av både Vang og Furnes kirker. | ||
1841–1842 | Ole Nashaug (1785–1864) | Gardbruker | Født på Nordvi i Stange, men mora kom fra Nashaug. Arbeidet i postvesenet i Stange 1804-1815. Eide Skjerden Østre og halve Mellom-Skjerden 1815-1822. Kjøpte Nashaug i 1822 og drev denne til 1859. | Viseordfører fra 1837.
Vang formannskap fant det"aldeles utilrådelig" at Hamar ble etablert som kjøpstad på Vangs grunn |
||
1843–1844 | Ole G. Sæhlie (1799–1864) | Gardbruker | Gardbruker på Østre Sælid. Videreutviklet gardsdrifta og brennerivirksomheten i stor stil slik at eiendommen ble en av bygdas storgarder. | |||
1845-1847 | Leonard Christian Borchgrevink
(1778-1847) |
Rittmester
Gardbruker |
Leonard Christian Borchgrevink var født i København. Hadde militær karriere og tok avskjed som Rittmester i 1830. Hadde Holset gård 1815-1826. Kjøpte i 1846 gården Valsig Øvre i Furnes. | I 1847 ble bekymringen for etableringen av kjøpstad gjentatt | ||
1848 | Kristoffer Rabstad
(1802-1883) |
Gardbruker | Gardbruker
Måtte tre inn som ordfører på grunn av forgjengers død. |
I 1848 fattet Stortinget vedtak om å etablere kjøpstaden Hamar på Vangs grunn. | ||
1849-1850 | Karl/Carl Krog
(1819-1891) |
Gardbruker | Carl Krog kjøpte Storhamar gård i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891. | 1849 ble Hamar etablert | ||
1851–1856 | Ole G. Sæhlie (1799–1864) | Gardbruker | Se foran | |||
1857-1861 | Svend Winsnes
(1827-1898) |
Personell-
kapelan |
Winsnes tok teologisk embetseksamen i 1849 og var i 1853 personellkapelan hos sin far Poul Winsnes i Vang. Flyttet til Bygland som sogneprest i 1861. (Kilde seterdalswiki)
Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov |
Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler. | ||
1862 | Harald Heyerdal | Jurist
Bonde |
Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania. | Grunnsetbanen åpnet 1862 | ||
1863-1870 | Andreas Sæhlie
(1832-1896) |
Bonde
Brennerieier |
Bonde på Sæhlie og sønn av tidligere ordfører Ole G Sæhlie. Stortingsmann 1868-1879. Som stortingsrepresentant er han titulert som gårdbruker og brennerieier. Var sentral i mange saker på Hedmarken ikke minst i kampen om jernbanen til Hamar. | Stor utbygging av vegnettet.
Vang kirke ombygget Politikken begynte å komme inn i kommunestyret. |
||
1871-1874 | Haagen Nashaug
(1838-1888) |
Bonde | Født på Nashaug. Kjøpte Helstad i 1866 og var bonde her. | Som ordfører representerte han Vang kommune under kong Oskars 2. kroningsreise | ||
1875-1878 | Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899) | Bonde | Høyre | Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da Storhamar gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget. | Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878 | |
1879-1880 | Andreas Sæhlie (1832-1896) | Bonde
Brennerieier |
Se foran | Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar. | ||
1881-1888 | Nils Dørum
(1838-1910) |
Bonde | Venstre | Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri. | Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter. | |
1889-1894 | Syver Ålstad
(1846-1900) |
Bonde | Høyre | Bonde Ålstad 1875 – 1900. Mellom sine ordførerperioder var han formann i Hedemarkens Fogderis Landbruksforening og 1897-99 formann i Amtets Landhusholnings-selskap. | Vang ble delt i 2 kommuner i 1891 når Furnes ble skilt ut som egen kommune. | |
1895-1898 | Martinus Mikkelsen Imerslund
(1853-1930) |
Bonde | Høyre | Var født på Vestre Imerslund. Forpaktet Hol nordre og eide Stange før han og kona Anne fikk skjøte på hennes fødegård Opstad i 1887 og drev denne til 1921. Han var mye med i styre og stell. | Ny skolelov 1889 medførte stor skoleutbygging fra 1992 - 1923. Noen av bygningene er fortsatt ibruk | |
1899-1901 | Syver Ålstad
(1846-1900) |
Bonde | Høyre | Se foran | Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke. | |
1902-1903 | Ole M. Imerslund
(1851-1931) |
Bonde | Høyre | Var født på Vestre Imerslund. Overtok Kallerud i 1871 etter
giftemål med Julie K. Skramstad. Utover funksjonen som ordfører var han kommunekasserer og mye brukt i kommunale ombud. Var bygge- komiteens formann og «primus motor» ved byggingen av Øvre Vang kirke. |
||
1904-1913 | Andreas Karset
(1859-1914) |
Bonde
Disponent |
Venstre | :Var bonde på Hol nordre, regnskapsfører og disponent for Vangs brenneri. Bestyrer ved Hamar avd. av Norges bank. Stortingsmann 1900-1903. | Vang kommune kjøpte Finsal til sykehjem i 1906.
Stor utbygging i byggebelte rundt Hamar. Hamar, Vang og Furnes kom. kraftselskap etablert 2013 |
|
1914-1916 | Kristoffer Skraastad
(1865-1948) |
Bonde
Direktør |
Høyre | Bonde på Skråstad. I tillegg var han direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27. | ||
1917-1918 | Ole Holmen
(1875-1966) |
Metallarbeider | Arbeider-
partiet |
Kom fra Fåberg. Jern- og metall-arbeider, bl a på
jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923. |
Planlegging av stor industrireising på Martodden. | |
1919-1922 | Kristoffer Skraastad
(1865-1948) |
Donde
Direktør |
Velger-
foreningen |
Se over | Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet.
Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet. |
|
1923-1928 | O. Skjetne
(1873-1943) |
Lærer | Arbeider-
partiet |
Lærer Ingebergbakken skole. Født i Tiller i Sør-Trøndelag. Var 20 år i Ringebu med div. politiske verv. I Vang var han lærer på Ingebergbakken skole. I tillegg til verv som ordfører var han valgt til fylkesrevisor og formann i tilsynskommisjonen for Hamar-Rørosbanen. Var meget sanginteressert og og instruktør for diverse kor. | Nedgangstider og arbeidsledighet en stor utfordring | |
1929-1931 | Arne Julland | Lærer
Skoledirektør |
Arbeider-
partiet |
Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921 | Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen. | |
1932-1942
|
Rudolf Hedemann
(1889-1978) |
Jernbane-
ansatt |
Arbeider-
partiet |
Født i Stange. Flyttet til Vang(Disen) 1923. Jobbet hele sitt yrkesaktive liv ved Jernbanen og var stasjonsmester på Hjellum stasjon 1934 – 1960. Var første fylkesordfører i Hedmark fra 1963. Var formann i Norsk Herredsforbund mellom 1946 og 1960.
I 1966 ble han oppnevnt til ridder av St. Olavs Orden. |
Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965.
Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her. |
|
1941-1943 | Aksel Røhr | Oppnevnt av NS | ||||
1943-1945 | Andreas Imerslund | Oppnevnt av NS | ||||
1966-1969 | Arve Nysted
(1920-2007) |
Div. adm jobber | Arbeider-
partiet |
Født på Nysted av Stor Ingvoldstad. Ansatt som sosialsjef i Vang 1946-56. Forretningsfører Vang almenning .
Sykehuskonsulent hos fylkemannen.1966-69 ordfører. I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987. |
Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg. | |
1969-1983 | Kåre K. Storsveen
(1916-1999) |
Rørlegger | Arbeider-
partiet |
Kom fra småkårsforhold i Løten . Tok etterhvert rørleggerutdannelse og drev rørleggerfirma i Vang. Flyttet til Ridabu | Var sentral i Mjøsaksjonen og etableringen av HIAS (Interkommunalt vann og avløpsselskap) | |
1984-1987 | Ole Andreas Brodal
(1944- |
Div adm. jobber | Arbeider-
partiet |
Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen. Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget | Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987. | |
1988-1992 | Odd Aspeli
(1936-2022) |
Typograf | Arbeider-
partiet |
Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf i Hamar Arbeiderblad fram til han ble heltidspolitiker i 1988. Hadde før det en lengre karriere som politiker i Vang, ikke minst som leder av kulturstyret. | Politisk ansvarlig i Vang for kommunesammenslutningen med Hamar i 1992.
Ble første ordfører i nye Hamar. |
Kilde
- Lindstad, Odd: «Ordførere i Vang», i Minner ifrå Vang, 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 9.