Ordførere i Vang kommune (Hedmark): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(lenke/Nettbiblioteket)
 
(18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)|Ordførere i Vang kommune]]''' er en oversikt over ordførerne i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] i [[Hedmark]] fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i [[Hamar kommune]]. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok ''[[Minner ifrå Vang]]'', 2020.
'''[[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)|Ordførere i Vang kommune]]''' er en oversikt over ordførerne i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] i [[Hedmark]] fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i [[Hamar kommune]]. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok Minner ifrå Vang 2020  


{| class="wikitable" style="font-size:100%;"
{| class="wikitable" style="font-size:100%;"
Linje 66: Linje 65:
|
|
|Carl Krog kjøpte Storhamar gård  i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891.
|Carl Krog kjøpte Storhamar gård  i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891.
|1949 ble Hamar etablert
|1849 ble Hamar etablert
|
|[[Fil:Carl Krog.jpg|120px]]
|-
|
|
|
|
|
|
|
|-
|-
|1851–1856
|1851–1856
|Ole G. Sæhlie (1799–1864)
|Ole G. Sæhlie (1799–1864)
Linje 83: Linje 75:
|Se foran
|Se foran
|
|
|
|[[Fil:Ole G Sælie.jpg|120px]]
|-
|-
|1857-1861
|1857-1861
Linje 96: Linje 88:
Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov
Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov
|Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler.
|Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler.
|
|[[Fil:Svend Winsnes.jpg|120px]]
|-
|-
|1862
|1862
Linje 106: Linje 98:
|Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren  Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania.
|Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren  Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania.
|Grunnsetbanen åpnet 1862
|Grunnsetbanen åpnet 1862
|
|[[Fil:Harald Heyerdal.jpg|120px]]
|-
|-
|1863-1870
|1863-1870
Linje 138: Linje 130:
|Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da [[Storhamar]] gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget.  
|Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da [[Storhamar]] gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget.  
|Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878
|Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878
|
|[[Fil:Ole Rømer Aagaard Sandberg.jpg|120px]]
|-
|-
|1879-1880
|1879-1880
Linje 147: Linje 139:
|Se foran
|Se foran
|Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar.
|Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar.
|
|[[Fil:Andreas Sæhlie.jpg|120px]]
|-
|-
|1881-1888
|1881-1888
Linje 156: Linje 148:
|Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri.
|Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri.
|Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter.
|Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter.
|
|[[Fil:Nils Dørum.jpg|120px]]
|-
|-
|1889-1894
|1889-1894
Linje 183: Linje 175:
|Se foran
|Se foran
|Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke.
|Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke.
|
|[[Fil:11 Syver Aalstad-2.jpg|120px]]
|-
|-
|1902-1903
|1902-1903
Linje 220: Linje 212:
|Bonde på Skråstad. I tillegg var han  direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27.
|Bonde på Skråstad. I tillegg var han  direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27.
|
|
|
|[[Fil:Kristoffer Skraastad.jpg|120px]]
|-
|-
|1917-1918
|1917-1918
Linje 231: Linje 223:
jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923.  
jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923.  
|Planlegging av stor industrireising på Martodden.
|Planlegging av stor industrireising på Martodden.
|
|[[Fil:Ole Holmen.jpg|120px]]
|-
|-
|1919-1922
|1919-1922
Linje 243: Linje 235:
|Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet.
|Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet.
Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet.
Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet.
|
|[[Fil:Kristoffer Skraastad.jpg|120px]]
|-
|-
|1923-1928
|1923-1928
Linje 263: Linje 255:
|Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921
|Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921
|Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen.
|Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen.
|
|[[Fil:Arne Julland.jpg|120px]]
|-
|-
|1932-1942
|1932-1942
Linje 279: Linje 271:
|Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965.
|Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965.
Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her.
Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her.
|
|[[Fil:Rudolf Hedemann.jpg|120px]]
|-
|-
|1941-1943
|1941-1943
Linje 292: Linje 284:
|Andreas Imerslund
|Andreas Imerslund
|
|
|Oppnavnt av NS
|Oppnevnt av NS
|
|
|
|
Linje 308: Linje 300:
I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987.
I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987.
|Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg.
|Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg.
|
|[[Fil:Arve Nysted.jpg|120px]]
|-
|-
|1969-1983
|1969-1983
Linje 328: Linje 320:
|Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen.  Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget
|Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen.  Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget
|Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987.
|Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987.
|
|[[Fil:Ole Andreas Brodal.jpg|120px]]
|-
|-
|1988-1992
|1988-1992
|Odd Aspeli
|[[Odd Aspeli]]
(1936-
(1936-2022)
|Typograf
|Typograf
|Arbeider-
|Arbeider-
partiet
partiet
|Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf i Hamar Arbeiderblad fram til han ble heltidspolitiker i 1988. Hadde før det en lengre kariære som politiker i Vang ikke minst som leder av kulturstyret.
|Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf i Hamar Arbeiderblad fram til han ble heltidspolitiker i 1988. Hadde før det en lengre karriere som politiker i Vang, ikke minst som leder av kulturstyret.
|Politisk ansvarlig i Vang for kommunesammensluttningen med Hamar i 1992.
|Politisk ansvarlig i Vang for kommunesammenslutningen med Hamar i 1992.
Ble første ordfører i nye Hamar
Ble første ordfører i nye Hamar.
|[[Fil:23 Odd Aspeli.jpg|120px]]
|[[Fil:23 Odd Aspeli.jpg|120px]]
|}
|}


== Kilde ==
*Lindstad, Odd: «Ordførere i Vang», i ''Minner ifrå Vang'', 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481030_001}}, s. 9.


[[Kategori:Ordførerlister|Vang]]
[[Kategori:Ordførerlister|Vang]]
Linje 348: Linje 342:
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{bm}}
{{bm}}
== Kilde: ==
Lindstad, Odd: Ordførere i Vang. ''Artikkel i Minner ifrå Vang'', 2020.

Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 06:43

Ordførere i Vang kommune er en oversikt over ordførerne i Vang kommune i Hedmark fra opprettelsen av kommunen i 1837 til 1992, da den gikk inn i Hamar kommune. Artikkelen bygger på en artikkel i Vang historielags årbok Minner ifrå Vang, 2020.

Periode Ordfører Yrke Parti Biografiske opplysninger Noen hendelser Bilde
1837–1840 Kristoffer Stenersen (1787–1880) Gardbruker og løytnant Stenersen kjøpte Blæstad i 1815 og drev garden som et mønsterbruk. I hans ordførertid var det få store saker, men i 1838 begynte istandsetting av både Vang og Furnes kirker. 1 Kristoffer Stenersen.jpg
1841–1842 Ole Nashaug (1785–1864) Gardbruker Født på Nordvi i Stange, men mora kom fra Nashaug. Arbeidet i postvesenet i Stange 1804-1815. Eide Skjerden Østre og halve Mellom-Skjerden 1815-1822. Kjøpte Nashaug i 1822 og drev denne til 1859. Viseordfører fra 1837.

Vang formannskap fant det"aldeles utilrådelig" at Hamar ble etablert som kjøpstad på Vangs grunn

1843–1844 Ole G. Sæhlie (1799–1864) Gardbruker Gardbruker på Østre Sælid. Videreutviklet gardsdrifta og brennerivirksomheten i stor stil slik at eiendommen ble en av bygdas storgarder. Ole G Sælie.jpg
1845-1847 Leonard Christian Borchgrevink

(1778-1847)

Rittmester

Gardbruker

Leonard Christian Borchgrevink var født i København. Hadde militær karriere og tok avskjed som Rittmester i 1830. Hadde Holset gård 1815-1826. Kjøpte i 1846 gården Valsig Øvre i Furnes. I 1847 ble bekymringen for etableringen av kjøpstad gjentatt
1848 Kristoffer Rabstad

(1802-1883)

Gardbruker Gardbruker

Måtte tre inn som ordfører på grunn av forgjengers død.

I 1848 fattet Stortinget vedtak om å etablere kjøpstaden Hamar på Vangs grunn. Kristoffer Rabstad.jpg
1849-1850 Karl/Carl Krog

(1819-1891)

Gardbruker Carl Krog kjøpte Storhamar gård i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891. 1849 ble Hamar etablert Carl Krog.jpg
1851–1856 Ole G. Sæhlie (1799–1864) Gardbruker Se foran Ole G Sælie.jpg
1857-1861 Svend Winsnes

(1827-1898)

Personell-

kapelan

Winsnes tok teologisk embetseksamen i 1849 og var i 1853 personellkapelan hos sin far Poul Winsnes i Vang. Flyttet til Bygland som sogneprest i 1861. (Kilde seterdalswiki)

Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov

Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler. Svend Winsnes.jpg
1862 Harald Heyerdal Jurist

Bonde

Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania. Grunnsetbanen åpnet 1862 Harald Heyerdal.jpg
1863-1870 Andreas Sæhlie

(1832-1896)

Bonde

Brennerieier

Bonde på Sæhlie og sønn av tidligere ordfører Ole G Sæhlie. Stortingsmann 1868-1879. Som stortingsrepresentant er han titulert som gårdbruker og brennerieier. Var sentral i mange saker på Hedmarken ikke minst i kampen om jernbanen til Hamar. Stor utbygging av vegnettet.

Vang kirke ombygget

Politikken begynte å komme inn i kommunestyret.

Andreas Sæhlie.jpg
1871-1874 Haagen Nashaug

(1838-1888)

Bonde Født på Nashaug. Kjøpte Helstad i 1866 og var bonde her. Som ordfører representerte han Vang kommune under kong Oskars 2. kroningsreise Haagen Nashaug.jpg
1875-1878 Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899) Bonde Høyre Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da Storhamar gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget. Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878 Ole Rømer Aagaard Sandberg.jpg
1879-1880 Andreas Sæhlie (1832-1896) Bonde

Brennerieier

Se foran Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar. Andreas Sæhlie.jpg
1881-1888 Nils Dørum

(1838-1910)

Bonde Venstre Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri. Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter. Nils Dørum.jpg
1889-1894 Syver Ålstad

(1846-1900)

Bonde Høyre Bonde Ålstad 1875 – 1900. Mellom sine ordførerperioder var han formann i Hedemarkens Fogderis Landbruksforening og 1897-99 formann i Amtets Landhusholnings-selskap. Vang ble delt i 2 kommuner i 1891 når Furnes ble skilt ut som egen kommune. 11 Syver Aalstad-2.jpg
1895-1898 Martinus Mikkelsen Imerslund

(1853-1930)

Bonde Høyre Var født på Vestre Imerslund. Forpaktet Hol nordre og eide Stange før han og kona Anne fikk skjøte på hennes fødegård Opstad i 1887 og drev denne til 1921. Han var mye med i styre og stell. Ny skolelov 1889 medførte stor skoleutbygging fra 1992 - 1923. Noen av bygningene er fortsatt ibruk M M Imerslund.jpg
1899-1901 Syver Ålstad

(1846-1900)

Bonde Høyre Se foran Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke. 11 Syver Aalstad-2.jpg
1902-1903 Ole M. Imerslund

(1851-1931)

Bonde Høyre Var født på Vestre Imerslund. Overtok Kallerud i 1871 etter

giftemål med Julie K. Skramstad. Utover funksjonen som ordfører var han kommunekasserer og mye brukt i kommunale ombud. Var bygge- komiteens formann og «primus motor» ved byggingen av Øvre Vang kirke.

O M Imerslund.jpg
1904-1913 Andreas Karset

(1859-1914)

Bonde

Disponent

Venstre :Var bonde på Hol nordre, regnskapsfører og disponent for Vangs brenneri. Bestyrer ved Hamar avd. av Norges bank. Stortingsmann 1900-1903. Vang kommune kjøpte Finsal til sykehjem i 1906.

Stor utbygging i byggebelte rundt Hamar.

Hamar, Vang og Furnes kom. kraftselskap etablert 2013

Andreas Karset.JPG
1914-1916 Kristoffer Skraastad

(1865-1948)

Bonde

Direktør

Høyre Bonde på Skråstad. I tillegg var han direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27. Kristoffer Skraastad.jpg
1917-1918 Ole Holmen

(1875-1966)

Metallarbeider Arbeider-

partiet

Kom fra Fåberg. Jern- og metall-arbeider, bl a på

jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923.

Planlegging av stor industrireising på Martodden. Ole Holmen.jpg
1919-1922 Kristoffer Skraastad

(1865-1948)

Donde

Direktør

Velger-

foreningen

Se over Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet.

Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet.

Kristoffer Skraastad.jpg
1923-1928 O. Skjetne

(1873-1943)

Lærer Arbeider-

partiet

Lærer Ingebergbakken skole. Født i Tiller i Sør-Trøndelag. Var 20 år i Ringebu med div. politiske verv. I Vang var han lærer på Ingebergbakken skole. I tillegg til verv som ordfører var han valgt til fylkesrevisor og formann i tilsynskommisjonen for Hamar-Rørosbanen. Var meget sanginteressert og og instruktør for diverse kor. Nedgangstider og arbeidsledighet en stor utfordring O. Skjetne.jpg
1929-1931 Arne Julland Lærer

Skoledirektør

Arbeider-

partiet

Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921 Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen. Arne Julland.jpg
1932-1942


1945-1965

Rudolf Hedemann

(1889-1978)

Jernbane-

ansatt

Arbeider-

partiet

Født i Stange. Flyttet til Vang(Disen) 1923. Jobbet hele sitt yrkesaktive liv ved Jernbanen og var stasjonsmester på Hjellum stasjon 1934 – 1960. Var første fylkesordfører i Hedmark fra 1963. Var formann i Norsk Herredsforbund mellom 1946 og 1960.

I 1966 ble han oppnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965.

Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her.

Rudolf Hedemann.jpg
1941-1943 Aksel Røhr Oppnevnt av NS
1943-1945 Andreas Imerslund Oppnevnt av NS
1966-1969 Arve Nysted

(1920-2007)

Div. adm jobber Arbeider-

partiet

Født på Nysted av Stor Ingvoldstad. Ansatt som sosialsjef i Vang 1946-56. Forretningsfører Vang almenning .

Sykehuskonsulent hos fylkemannen.1966-69 ordfører.

I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987.

Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg. Arve Nysted.jpg
1969-1983 Kåre K. Storsveen

(1916-1999)

Rørlegger Arbeider-

partiet

Kom fra småkårsforhold i Løten . Tok etterhvert rørleggerutdannelse og drev rørleggerfirma i Vang. Flyttet til Ridabu Var sentral i Mjøsaksjonen og etableringen av HIAS (Interkommunalt vann og avløpsselskap) Kåre K Storsveen.jpg
1984-1987 Ole Andreas Brodal

(1944-

Div adm. jobber Arbeider-

partiet

Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen. Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987. Ole Andreas Brodal.jpg
1988-1992 Odd Aspeli

(1936-2022)

Typograf Arbeider-

partiet

Oppvokst på husmannsplassen Klukstuen under Kluke/Børstad. Jobbet som typograf i Hamar Arbeiderblad fram til han ble heltidspolitiker i 1988. Hadde før det en lengre karriere som politiker i Vang, ikke minst som leder av kulturstyret. Politisk ansvarlig i Vang for kommunesammenslutningen med Hamar i 1992.

Ble første ordfører i nye Hamar.

23 Odd Aspeli.jpg

Kilde