Oscar Nilssen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(WP-import, men fra Løten!)
 
(Red.)
Linje 1: Linje 1:
'''Oscar Wilhelm Nilssen''' (født 12. august 1881 i [[Hollandstorp]], [[Sverige]], død 1959) var ordfører og stortingspolitiker for [[Arbeiderpartiet]].
'''Oscar Wilhelm Nilssen''' (født 12. august 1881 i [[Hollandstorp]], [[Sverige]], død 1959) var ordfører og stortingspolitiker for [[Arbeiderpartiet]].


Nilssens far het Nils Nilsson Hellstrøm (1857–1929) og var skogsarbeider. Moren het Stina Persson (1837–1921). Faren ble seinere «farmer» i USA, men Nilssen havna altså i Norge. Etter en periode som skog- og jordarbeider, fra 1896 da Oscar Nilssen var femten år, ble han småbruker på [[Ågård (Løten)|Ågård]] i [[Løten]] fra 1911. Samme år mottok han norsk statsborgerskap.
== Bakgrunn ==


Nilssen ble politisk engasjert i arbeiderbevegelsen; og som så mange andre i alle tre delene av bevegelsen: Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og kooperasjonen. Våren 1914 ble han formann i den nystiftede [[Løiten vestre socialdemokratiske forening]]. I 1917 ble han varaformann og kasserer i [[Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund]], noe han fortsatte med til 1921. Fra 1918 til 1923 var han formann i [[Løten kooperative selskap]].
Nilssen var sønn av Nils Nilsson Hellstrøm (1857–1929) som var skogsarbeider og Stina Persson (1837–1921). Faren ble seinere «farmer» i USA, men Nilssen havna altså i Norge. Etter en periode som skog- og jordarbeider, fra 1896 da Oscar Nilssen var femten år, ble han småbruker på [[Ågård (Løten)|Ågård]] i [[Løten]] fra 1911. Samme år ble han norsk statsborger.


Norge hadde en valgkretsbasert valgordning på 1910-tallet, og derfor også «kretspartier» i stedet for fylkespartier. I Arbeiderpartiet var således Nilssen formann i Søndre Hedemarkens kretsparti, men fra 1921 da det var klart for ny valgordning ble det også en sammenslåing til [[Hedmark Arbeiderparti]]. Nilssen ble formann, og kunne feire sitt trettiårsjubileum i 1951. Lengden på formannsperioden var blitt legendariske 33 år da han ga seg i 1954. Han var også landsstyremedlem i partiet.
== Politiker ==


Nilssen hadde kun korte avbrekk fra vervet: 13. november 1923 vedtok flertallet i Hedmark Arbeiderparti å forlate Arbeiderpartiet og gå over i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Det fantes dermed ikke noe Arbeiderpartiet i Hedmark. Nilssen ble imidlertid ikke med over, og ble formann i rest-Arbeiderpartiet da dette konstituerte seg med nytt fylkesstyre den 1. desember 1923. Det andre avbrekket kom under krigen, da han endte opp som [[Grini fangeleir|Grini]]-fange fra mars 1945 og ut krigen.
Nilssen ble politisk engasjert i arbeiderbevegelsen; og som så mange andre i alle tre delene av bevegelsen: Partiet, som for Nilssen ble [[DNA]], fagbevegelsen og kooperasjonen. Våren [[1914]] ble han formann i den nystiftede [[Løiten vestre socialdemokratiske forening]]. I [[1917]] ble han varaformann og kasserer i [[Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund]], verv han hadde til [[1921]]. Fra [[1918]] til [[1923]] var han formann i [[Løten kooperative selskap]].
 
Norge hadde en valgkretsbasert valgordning på 1910-tallet, og derfor også «kretspartier» i stedet for fylkespartier. I Arbeiderpartiet var således Nilssen formann i Søndre Hedemarkens kretsparti, men fra 1921 da det var klart for ny valgordning ble det også en sammenslåing til [[Hedmark Arbeiderparti]]. Nilssen ble formann, og kunne således feire sitt trettiårsjubileum i [[1951]]. Lengden på formannsperioden var blitt legendariske 33 år da han ga seg i [[1954]]. Han var også medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet.
 
== 1923-bruddet ==
 
Nilssen hadde kun korte avbrekk fra vervet som formann i fylkespartiet: 13. november [[1923]], etter partiets ekstraordinære landsmøte 3. og 4. november, vedtok flertallet i Hedmark Arbeiderparti å slutte opp om [[Norges Kommunistiske Parti]]. Dermed var Arbeiderpartiet «en saga blott» i [[Hedmark]]. Nilssen ble imidlertid ikke med over i kommunistpartiet, og ble formann i det som kan kalles rest-Arbeiderpartiet da dette konstituerte seg med nytt fylkesstyre den 1. desember 1923.  
 
Det andre avbrekket kom under krigen, da han endte opp som [[Grini fangeleir|Grini]]-fange fra mars 1945 og ut krigen.
 
== Engasjert politiker ==


I tillegg til dette var han formann i Løtens skolestyre og for overstyret til [[Jønsberg landbruksskole]], og var medlem av tilsynskomitéene til [[Rørosbanen|Hamar-Tynset-banen]] og [[Sanderud sykehus]].
I tillegg til dette var han formann i Løtens skolestyre og for overstyret til [[Jønsberg landbruksskole]], og var medlem av tilsynskomitéene til [[Rørosbanen|Hamar-Tynset-banen]] og [[Sanderud sykehus]].

Sideversjonen fra 25. sep. 2014 kl. 18:15

Oscar Wilhelm Nilssen (født 12. august 1881 i Hollandstorp, Sverige, død 1959) var ordfører og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Bakgrunn

Nilssen var sønn av Nils Nilsson Hellstrøm (1857–1929) som var skogsarbeider og Stina Persson (1837–1921). Faren ble seinere «farmer» i USA, men Nilssen havna altså i Norge. Etter en periode som skog- og jordarbeider, fra 1896 da Oscar Nilssen var femten år, ble han småbruker på Ågård i Løten fra 1911. Samme år ble han norsk statsborger.

Politiker

Nilssen ble politisk engasjert i arbeiderbevegelsen; og som så mange andre i alle tre delene av bevegelsen: Partiet, som for Nilssen ble DNA, fagbevegelsen og kooperasjonen. Våren 1914 ble han formann i den nystiftede Løiten vestre socialdemokratiske forening. I 1917 ble han varaformann og kasserer i Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund, verv han hadde til 1921. Fra 1918 til 1923 var han formann i Løten kooperative selskap.

Norge hadde en valgkretsbasert valgordning på 1910-tallet, og derfor også «kretspartier» i stedet for fylkespartier. I Arbeiderpartiet var således Nilssen formann i Søndre Hedemarkens kretsparti, men fra 1921 da det var klart for ny valgordning ble det også en sammenslåing til Hedmark Arbeiderparti. Nilssen ble formann, og kunne således feire sitt trettiårsjubileum i 1951. Lengden på formannsperioden var blitt legendariske 33 år da han ga seg i 1954. Han var også medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet.

1923-bruddet

Nilssen hadde kun korte avbrekk fra vervet som formann i fylkespartiet: 13. november 1923, etter partiets ekstraordinære landsmøte 3. og 4. november, vedtok flertallet i Hedmark Arbeiderparti å slutte opp om Norges Kommunistiske Parti. Dermed var Arbeiderpartiet «en saga blott» i Hedmark. Nilssen ble imidlertid ikke med over i kommunistpartiet, og ble formann i det som kan kalles rest-Arbeiderpartiet da dette konstituerte seg med nytt fylkesstyre den 1. desember 1923.

Det andre avbrekket kom under krigen, da han endte opp som Grini-fange fra mars 1945 og ut krigen.

Engasjert politiker

I tillegg til dette var han formann i Løtens skolestyre og for overstyret til Jønsberg landbruksskole, og var medlem av tilsynskomitéene til Hamar-Tynset-banen og Sanderud sykehus.

Nilssen ble innvalgt på Stortinget ved stortingsvalgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933 og 1936. Han ble formannskapsmedlem i Løten etter kommunevalget i 1916, fortsatte til 1928 før han ble ordfører i 1931. Han ble avsatt i 1940 og resten av krigen, men kom tilbake i 1945. Blant ei rekke medlemskap i statlige kommisjoner og komiteer kan nevnes Statens kornråd, der Nilssen var nestformann.

Kilder

  • Engelsk Wikipedia, som igjen er basert på:

Creative Commons License This article is based entirely or in part on the article «Oscar Nilssen» from the English Wikipedia and can be copied, distributed and/or edited as described in GNU Free Documentation License. For a list of contributors to the original article, see revision history of the original article. For a list of contributors to this version, see revision history of the present page.
Denne artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.