Oscar Olsen (1868-ca. 1925)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Oscar Olsen (16.01.1868-ca 1925), oftest kalt Oscar Dame eller bare Dama var småkremmer. Han solgte små gjenstander som ståltrådarbeid, såpe og blomsterpinner, og kunne også synge og spille gitar. Oscar kom opprinnelig fra Vålerenga, og reiste særlig i indre Østfold og på Hedmarken.

Med kurv ved Tronbøl på Skarnes i 1924.

Både tilnavnet Oscar Dame og beskrivelser av framtoninga hans viser at han ble lest som kjønnsmessig annerledes. Øyvin Ribsskog kalte ham "tvekjønna", og fortalte at han iblant skal ha blitt kalt Mathilde. I ettertid er det vanskelig å vite om Mathilde var hans foretrukne navn, eller om det var et økenavn. I ettertid er det ikke mulig å vite om Oscar hadde kjønnsinkuongruens, var født med en intersextilstand, eller om han bare ble lest som feminin av menneskene han møtte. Når denne artikkelen bruker navnet Oscar og pronomenet han/ham er det dels fordi det reflekterer navne- og pronomenbruk i skriftlige kilder og dels fordi han er sitert på å omtale seg selv som "han Oskar".[1] Navne- og pronomenbruken er altså ikke ment som en stillingstagen til Oscars egen kjønnsidentitet.

Oscar var en person mange snakka om og kjente til, selv om de kanskje ikke kjente ham personlig. Fortellingene om ham har vandra på folkemunne. Noen av dem er motstridende. Det kan også virke som om det i folkeminnet har skjedd en sammenblanding mellom Oscar og en annen luffer, Johan Dama, som også kom fra Vålerenga.[2]

Barndom og oppvekst / familie

Oscar ble født inn i en industriarbeiderfamilie på Vålerenga. Opprinnelig kom familien fra Ullensaker, men da eldstebarnet Olaves var liten hadde de flytta til Oslo. Her virka faren som tømrer, men hadde også annet arbeid. Blant annet arbeida han en tid med jordbruked ved Eugenia stiftelse. Mora het Anne Olsen.

Oscar var det sjuende barnet i søskenflokken. Det var avstand i alder mellom søsknene. Eldstebroren, Olaves var 14 år eldre enn Oscar. Deretter fulgte ni år eldre Antonette, seks år eldre Marie, fem år eldre Lina og to år eldre Julie. De hadde også ei søster til, men hun er ikke navngitt i folketellinga. Dette kan tyde på at hun ikke vokste opp.

Det gikk nesten et år fra Oscar ble født, før han ble døpt. Dåpen sto 13. desember 1868 i Kampen kirke. Her ble han senere også konfirmert. I 1875 bodde familien i Smalgate 2 på Kampen, ei gate som ikke finnes lenger.

I 1930 ble Oscars familie og oppvekstmiljø beskrevet i Totens blad av en som hevda å ha vært vokst opp i samme nabolag som Oskar. Vedkommende hadde ikke mye pent å si om foreldrene hans. Merk at det enn så lenge ikke har vært mulig å kontrollere sitatet mot andre andre kilder.

Han var født i et usselt hjem på den tids Vålerengen. Det var som oftest drikk, slagsmål og andre uterligheted døgnet rundt på de derværende mange løkker og i de skumle bakgårdene. Far hans var kulsjauer på en av de større oplagsomtene nede ved Akerselven, en robust, kranglevorren mann som gjorde kvalm i gata hver lønningsdag. Selvfølgelig var han ofte i kollisjon med politiet, og det resulterte rett som det var i noen dages vann og brød på nr. 19. Ved slike anledninger skremte han nesten vettet av oss småguttene, så vi stakk os vekk i alle skags smuthull. Mor hans drakk også som en svamp. Ellers satt hun om dagen og solgte fisk nede under Vatelandsbroen, til hun en dag, vistnokk i dilla, fant for godt å si både fiskekasser og alt annet farvel.[3]

Som voksen hadde han lite kontakt med familien. I 1892, da han var 24 år gammel fortalte han at han ikke hadde snakka med foreldrene på tre år.

Fengselsopphold

 
Fangefoto fra (år)

Da Oscar var i tenåra ble han dømt for innbrudd og tyverier. Første dom fikk han som 16-åring.

Han ble dømt for:

  • 4. juni 1884 - forsøk på innbrudd 20 dagers fengsel på vanlig fangekost.
  • 8 april 1886 - tyveri før fylte 18. 8 dager på vann og brød.

15/10 1886 - arrestert for tyveri i Kristiania. En stor D på venstre hånd, 1 tatovert ring på høyre ringfinger. Arrestert for tyveri (red. Polititidende, tirsdag 2. oktover 1886)

  • 16. november 1887 - første gangs tyveri etter fylte 18
  • 22 september 1891 - andre gangs tyveri etter fylte 18- 9 mnd straffarbeid. (BUSKERUD)

Ble levert til drammens distriktsfengsel i 1891 sammen med stener cornelius nilsen. (polititidende august 1891) "opgiver at ernære sig af staalstraadarbejde, paa venstre hånd et tatovert merke som skal forestille en O. Mistenkt for tyveri i drøbak.

  • Jan Andersen (f. 1863), Agnes Karoline Olsen "Tralla" (f. 1860), Stener Kornelius Nilsen (f. 1872)
  • I fengseler beskrivelse: 173cm høy, sort hår, blå øyne, sped. Tatovert en “D” på det ene håndleddet.
  • I 1884 hadde Oscar forsøkt seg på et innbrudd, og måtte derfor sone 20 dager på Botsfengslet. Han sonte samtidig 8 dage på vann og brød for tyverier begått før fylte atten år, og 15 dager på vann og brød for tyveri etter fylte 18. Buskerud lagmannsrett: 22 september 1891 - 2 gangs tyveri etter fylte 18: 9 måneder straffarbeid.
  • “I lag med 1. Jam amdersem, 2. Stener Cornelius Nilsen, 3. ??? 4. Agnes Caroline Olsen “Trolla”. 5. Johan Peter andreasen Hygen? Hygne?”
  • 26. september 1891: satt inn 7 måneder og 29 dager.

"Dama"

Oscar fikk allerede som ganske ung tilnavnet “Dama”. Han var ikke den eneste i nærmiljøet som bar dette navnet. På Grønland bodde en ved navn Herman Dama, mens lufferen Johan Dama kom fra Vålerenga. Selv om det ikke er noen automatikk i at den som ble kalt dama var skeiv, var det ofte et tilnavn som ble gitt til folk som ble lest som kjønnsmessig annerledes, enten de har hatt en kvinnelig kjønnspresentasjon, en mindre maskulin kropp eller væremåte. Kanskje skulle det ikke mer til enn å ha mannlige kjærester. I Oskars tilfelle var nok flere av disse faktorene tilstede. Han beskrives ofte som fysisk kvinneaktig - men hvor mye av dette som var forankra i måten han førte seg, og hvor mye som var forankra i selve kroppen er ikke lett å vite.

Stemmen

De fleste beskrivelser gitt av de som møtte ham trekker fram den lyse stemmen. Noen beskriver stemmen som pipende, mens andre sier damestemme.

I karakterboka fra botsfengslet står det at han snakket med sped, pipende stemme.[4]. En Østfolding beskrev ham som en "sykelig stakkar, med utseende og stemme, som en svak kvinne".[5]

Og en annen: Oskar beskrives som glad i å synge, særlig i sammenhenger med alkohol: "Oskar sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på. (...)[6]

Førte seg... kom tilbake med mer eller mindre jevne mellomrom, så vi kjente om ikke deres navn så igjertfall deres økenavn. Blant dem ar "Oskar dame" en lang mørk mann. Jeg syntes ikke han så dameaktig ut, så jeg vet ikke hva det var som hadde forskaffet ham det navnet. Kanskje var det stemmen.[7]

Kurven

Det som er mindre synlig i ettertid, er at salgskurven hans ble sett på som feminin.


  • Ribsskog skriver også at han selv i voksen alder ikke hadde skjeggvekst. Dette motsies av fengselsfotografiet av ham som ung. Dermed kan det hende at skjeggløsheta ikke var en fysisk særegenhet, men snarere et valg.
  • I 1919 tok han lodd oppført under navnet "Oskar dame" da premiene ble annonsert i avisa.[8]
  • At kjønnstilhørigheten hans var noe folk var opptatt av i samtida ser vi av en hendelse referert til hos Gotaas (finn originalkilden), hvor han ble utsatt for et overgrep av to menn som hadde betalt for sex fordi de ville se hva han hadde i buksene.
  • Litteraturen omtaler som regel Oscar som “En homofil omstreifer” fordi han hadde mannlige kjærester. brukte ordet "tvekjønna" om ham, og skriver at han iblant ble kalt for Mathilde. Ribsskog brukte også ordet "tvekjønna" når han skrev om Oscar - et slikt begrep viser ofte til en intersextilstand, men i dette tilfellet er det mer sannsynlig at begrepsvalget reflekterer at Oscar ikke naturlig passa inn i storsamfunnets kjønnskategorier.

- - - Her er det viktig å huske på at Ribskov ikke var noen lege - han støtter seg på hva folk sa.

Men vi husker en mann som gikk rundt på bygdene i nittenhundre-og-den-tid. Han het Oskar Dame og solgte såpe og skolisser og sang litt på gårdene når han ville muntre husstanden. Han var en rar fremtoning, Oskar Dame, han virket litt frøkenaktig, og danset gjorde han også. Det var noe om "Riesen til Kina", tror vi. Gamle mennesker livet opp når han sang og vi ti-åringene syntes han var rar, og så lenge etter ham når han gikk på sin evige vandring fra sted til sted med skreppekassen over akslen.[9]

avis:

. Min mor spurte ham om han ikke hadde en mor å ty til. - Nei. hvisket han og ruslet videre.[10]NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19601123_59_137_1

Trautskogen i Nord-Odal

Oskar Dame var en skummel dramtoning. Han hadde sikkert ei litt spesiell legning som hadde ditt'n namnet, og dukke av og tell opp med en liten kuffert med såpe og litt småtteri.

Datoer fra Polititidend

1917: Legembeskadigelse.[11]

1922: Skjenka noen for full[12]

Et liv på veien

Vi vet ikke når Oscar reise hjemmefra, men i 1891 hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Fram til hans død i 1925 blir dette altså bortimot 35 år. Kildene til livet hans er sporadiske: det er spredte beretninger om da han kom i klammeri med loven, og det er lite tidfesta beskrivelser fra folk som møtte ham.

For det meste skildres Oscar i positive ordelag. Han tilhørte ei gruppe folk som ikke passa inn i samfunnet. Noen levde det livet de levde av eget ønske - andre fordi de ikke kunne annet. Og grensene mellom de to kan tidvis være vanskelig å få øye på. Blant lofferne var det folk som man gjorde rett i å passe seg for, og så var det andre som kom igjen år etter år og som ble ønska velkommen hver gang.

"En slik bygdekjent kramkar var den underlige "Oscar Dame", som år efter år var å finne over de samme traktene, som om han og hans gumma hadde privilegium på de kanter, især over hele sør- og nord-Odal og Nes. (...) Merkelig nok, Oskar vandt venner hvor han for. Derfor handlet han vel også så gå godt om han gjorde."

Kremmer

Folk som møtte Oscar forteller at han gikk med varene sine i en liten kurv, og at det mest var småvarer det gikk i. Flere nevner ståltrådarbeid og såpe. Ellers nevnes skolisser, knapper og synåler, blomsterpinner, blomsterkort og trykte kjærlighetsviser.[13]

Totens blad skildrer ham mens han kom inn for å handle med varene sine:

Tilnavnet "dame" bar han med rett. For han førte sig som en jente, baraltid den lille handelskurven på armen, pratet ustanselig og trippet smilende ved siden av sin kvindelige kompis. Kom han ikk på en gård bukket han og neiet, satte kurven fra seg innenfor døren, gned hendene og da:

- Goddag, goddag, ja så er vi her igjen. Nydelige varer idag, frue - så deilig et vær da, di! Nei se, der har vi jo den vesle småjenten min. Fåt jeg lov å klappe dig litt da, tuppen? Hvad? Er du redd han Oskar? Hvad var det så idag da, frue?

Han handlet sikkert efter ordet: Hvo som tar barnet ved hånden tar moren ved hjertet. [14]

Sang

Oskar beskrives som glad i å synge, særlig i sammenhenger med alkohol: "Oskar sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på. (...)[15]

To sanger nevnes spesielt: Piken i Sachsen er den ene. Den andre er Reisen til Kina, fra et syngespill ved samme navn som var populært på 1890-tallet.[13]

Hammarn

Oscar gikk i mange år sammen med en som ble kalt Hammarn. Flere kilder omtaler dem som et par. Øyvin Ribsskog forteller at de hade et vanskelig brudd da Hammarn fant seg noen andre, og at Oscar stakk ham med kniv. Ifølge polititidende ble han satt inn for legembeskadigelse i XXXår, noe som ser ut til å vike fra hans vanlige modus, men det viten (enn så lenge) ikke om det er denne situasjonen det gjalt.[16]

Død

Ifølge Sør-Odal bygdebok skal Oscar ha dødd omtrent 1925, da han var i slutten av 50-åra. Det finnes litt forskjellige fortellinger om hvordan han døde. Noen forteller at han sovna og frøs i hjel ved landeveien, andre at han forfrøs bena, fikk koldbrann og døde på sykehus. [17] 

Totens blad:

Han fikk en trist skjebne. Trakten mellem Aarnes og Sætertøa, på vestsiden av Glomma, kaldes Råholdtmoen, en øde strekning, hvor vinterværet kan være slemt. Tidlig en kold vintermorgen for noen år siden kjørte en unggutt melken til Aarnes. Bestsom han kjærer ser han en svart tull ligge på parken et stykke fra veien. Det var også noen underlige far i veien, som om en eller flere hadde fått rundt. Gitten gikk nærmere og sparket til tullen. Det var en død mann. Ved undesøkelse voste det seg å være "Oskar dame". Handelskurven og en om spritflaske lå ved siden av. Han hadde vel satt sig for å hvile, fått i sig resten av flasken og så sovnet for aldri å våkne mer.[18]

Relasjoner

  • Årnes. Terje Bakken minnes Olivia og Per Pedersen i Taangen, som bodde på ett rom og kjøkken med 18 barn, men likevel tok imot overnattingsgjester. Han nevner spesielt Johan Dame og Oskar Dame.[19]
  • Tjukken
  • Folketellinga 1920 er han folketelt på plassen Skogheim under Smedsrud i Nes på Hedmarken. Han og en annen omreisende kar, Karl Johan Torkildsen, vanligvis kjent under navnet Karl Vinger, hadde fått nattlosji hos Inga Maarud og hennes to tjenestefolk.
  • Arnholt Jørgensen / Mere lierfosminner

De jikk tre kremmerer neste fast her i kressen. De varn Karl Vinger, Oskar Dame ogn' Aliksander. Oskar dame var en litt finere kremmer. Telnamne dame fekkn før de atn hadde en figgur som minte om de. Stemma var heller itte ulik ei dames.[20]


Kilder

Fotnoter

  1. Totens Blad, torsdag 31. juli 1930. Mal:Bokhylla
  2. Et eksmpel på en artikkel som nok har brukt Øyvin Ribsskog som kilde til disse to personene er Joar Tranøy: "Omreisende sopere i mellomkrigstida" i Løvetann 1/1990. Mal:Bokhylla. Her blir det fortalt at "Dama" en kort tid arbeida på fyrstikkfabrikken - dette vet vi at også Oskar gjorde.
  3. Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 Mal:Bokhylla
  4. Sett inn ref
  5. Øvre Smaalenene, onsdag 23. november 1960 Mal:Bokhylla</ref, mens en Askim-mann tok ham i forsvar ved å beskrive sangstemmen hans:

    ...du sier at han snakket med pipende røst, kvilket er riktig, men det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfolkd-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 Mal:Bokhylla

  6. Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 Mal:Bokhylla
  7. Kjersti Sundby Strid (1975) Barn på Huseby, Askim boktrykkeri.Mal:Bokhylla
  8. Indre Akershus, torsdag 24. april 1919 Mal:Bokhylla
  9. Glåmdalen, onsdag 17. desember 1958 Mal:Bokhylla
  10. Øvre Smaalenene, onsdag 23. november 1960 Mal:Bokhylla
  11. Polititidende 1917 [digitidsskrift 2022021881016 001]
  12. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581032_001
  13. 13,0 13,1 Glåmdalen, torsdag 17. februar 1966 Mal:Bokhylla
  14. Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 Mal:Bokhylla
  15. Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 Mal:Bokhylla
  16. Øyvin Ribsskog (1963) Kremmere : dagdriverliv på landevegen, Universitetsforlaget. Mal:Bokhylla s. 104
  17. Birger Kirkeby (1992) Sør-Odal bygdebok. 7 : Gards- og slektshistorie for Ullern kirkeside og gardene fra Korsmo til Børgen. Side 424 ; <ref>Øyvin Ribsskog (1963) Kremmere : dagdriverliv på landevegen, Universitetsforlaget. Mal:Bokhylla s. 104
  18. Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 Mal:Bokhylla
  19. Romerikes Blad, onsdag 29. desember 1982 Mal:Bokhylla
  20. Indre Akershus Blad, onsdag 7. april 1982 Mal:Bokhylla