Oscar Olsen (1868-ca. 1925)

Med kurv ved Tronbøl på Skarnes i 1924.

Oscar Olsen (født 16. januar 1868 i Kristiania, død ca. 1925), oftest kalt Oscar Dame eller bare Dama, var småkremmer. Han solgte små gjenstander som ståltrådarbeid, såpe og blomsterpinner, og kunne også synge og spille gitar. Oscar kom opprinnelig fra Vålerenga, og reiste særlig i indre Østfold og på Hedmarken.

Det er tydelig at Oscar ble lest som kjønnsmessig annerledes av folka han møtte. Øyvin Ribsskog fortalte at han iblant skal ha blitt kalt Mathilde. I ettertid er det vanskelig å vite om Mathilde var hans foretrukne navn, eller om det var et økenavn. Det er ikke mulig å vite om Oscar hadde kjønnsinkongruens, var født med en intersextilstand, eller om han bare ble lest som feminin av menneskene han møtte. Når denne artikkelen bruker navnet Oscar og pronomenet han/ham er det dels fordi det reflekterer navne- og pronomenbruk i skriftlige kilder og dels fordi han er sitert på å omtale seg selv som "han Oskar". Navne- og pronomenbruken er altså ikke ment som en stillingstagen til Oscars egen kjønnsidentitet.

Oscar var en person mange snakka om og kjente til, selv om de kanskje ikke kjente ham personlig. Fortellingene om ham har vandra på folkemunne. Noen av dem er motstridende. Det kan også virke som om det i folkeminnet har skjedd en sammenblanding mellom Oscar og en annen luffer, Johan Dama, som også kom fra Vålerenga.

Barndom og oppvekst / familie

Oscar ble født inn i en industriarbeiderfamilie på Kampen. Opprinnelig kom familien fra Ullensaker, på 1850-tallet flytta foreldrene og deres første barn til byen. Her var faren tømrer, men han hadde også annet arbeid. Blant annet arbeida han en tid med jordbruket ved Eugenia stiftelse. Mora het Anne Olsen.

Oscar var det sjuende barnet i søskenflokken. Det var stor spredning i alder mellom søsknene. Eldstebroren, Olaves var 14 år eldre enn Oscar. Deretter fulgte ni år eldre Antonette, seks år eldre Marie, fem år eldre Lina og to år eldre Julie. De hadde også ei søster til, men hun er ikke navngitt i folketellinga. Dette kan tyde på at hun ikke vokste opp.

Det gikk nesten et år fra Oscar ble født til han ble døpt. Dåpen sto 13. desember 1868 i Østre Aker kirke i Aker. Da han ble konfirmert var det kommet egen kirke på Kampen, så da sto konfirmasjonen der. I 1875 bodde familien i Smalgate 2 på Kampen. (I dag: Aurskoggata.

I 1930 ble Oscars familie og oppvekstmiljø beskrevet i Totens Blad av en som hevda å ha vokst opp i samme nabolag. Vedkommende hadde ikke mye pent å si om foreldrene hans. Merk at det enn så lenge ikke har vært mulig å kontrollere sitatet mot andre andre kilder.

Han var født i et usselt hjem på den tids Vålerengen. Det var som oftest drikk, slagsmål og andre uterligheted døgnet rundt på de derværende mange løkker og i de skumle bakgårdene. Far hans var kulsjauer på en av de større oplagsomtene nede ved Akerselven, en robust, kranglevorren mann som gjorde kvalm i gata hver lønningsdag. Selvfølgelig var han ofte i kollisjon med politiet, og det resulterte rett som det var i noen dages vann og brød på nr. 19. Ved slike anledninger skremte han nesten vettet av oss småguttene, så vi stakk os vekk i alle skags smuthull. Mor hans drakk også som en svamp. Ellers satt hun om dagen og solgte fisk nede under Vatelandsbroen, til hun en dag, vistnokk i dilla, fant for godt å si både fiskekasser og alt annet farvel.

Som voksen hadde Oscar lite kontakt med familien. I 1892, da han var 24 år gammel fortalte han at han ikke hadde snakka med foreldrene på tre år.

"Dama"

Oscar fikk allerede som ganske ung tilnavnet “Dama”. Han var ikke den eneste i nærmiljøet som bar dette navnet. På Grønland bodde en ved navn Herman Dama, mens lufferen Johan Dama kom fra Vålerenga. Det er ingen automatikk i at den som ble kalt dama var skeiv, men ofte var det tilfellet. Tilnavnet ble gjerne gitt til folk som ble lest som kjønnsmessig annerledes - de kan ha hatt en kvinnelig kjønnspresentasjon eller en mindre maskulin kropp eller væremåte. Kanskje skulle det ikke mer til enn å ha mannlige kjærester. I Oskars tilfelle var nok flere av disse faktorene tilstede. Han beskrives ofte som fysisk kvinneaktig - men hvor mye av dette som hadde å gjøre med måten han førte seg, og hvor mye som var forankra i selve kroppen er ikke lett å vite.

Én forteller at han hadde fått tinavnet Dama "før de atn hadde en figgur som minte om de., men de fleste fokuserer på væremåten. At han hadde varene sine i en liten sponkurv. At han hadde et trippende ganglag. Faktene.

Men de aller fleste skildringene er fokusert på stemmen hans. "Stemmen var ... itte ulik ei dames" fortalte en. Ei anna forteller at hun ikke syntes han minna om noen dame, og at hun ikke skjønte hvorfor han hadde fått navnet, men hun legger til at "Kanskje var det stemmen.

Fortellingene om Oskar viser hvor synlig man på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet var om man ikke passa inn i tidas kjønnssystem. Selv om de fleste som beskriver ham skildrer ham i nøytrale eller positive ordelag, om enn med en undertone av at han hadde noe kuriøst ved seg, finnes det også skildringer som drypper av mistro og forakt. Denne forakten kunne også komme til uttrykk gjennom vold.

De som er hjemløse er mer sårbare for folk som vil dem vondt, og folk med uvanlig kjønnsuttrykk er mer utsatt for vold enn andre. En episode som har overlevd på folkemunne, er en gang to menn ville "undersøke Oskar". For å få til dette avtalte de å kjøpe sex av ham, og når de var på tremannshånd forgrep de seg på ham.

Et liv på veien

Oscar Olsen i fangedrakt, i forbindelse med et opphold på Botsfengselet.

Foto: Justismuseet (1890–1895).

Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.

Som luffer tilhørte Oscar ei gruppe folk som ikke passa inn i samfunnet. Grensa mellom det å forlate storsamfunnet fordi man ville og fordi man måtte kan være vanskelig å få øye på. Blant lofferne fantes det folk som man gjorde rett i å passe seg for, og så var det andre som kom igjen år etter år, som hadde faste folk de besøkte og som ble ønska velkommen hver gang. Oscar ser ut til å ha tilhørt den siste kategorien. Inntrykket er at han hadde folk han var innom med ujevne mellomrom.

En slik bygdekjent kramkar var den underlige "Oscar Dame", som år efter år var å finne over de samme traktene, som om han og hans gumma hadde privilegium på de kanter, især over hele sør- og nord-Odal og Nes. (...) Merkelig nok, Oskar vant venner hvor han for. Derfor handlet han vel også så gå godt om han gjorde.

Flere som forteller om han skildrer slike jevnlige besøk. Kjersti Sundby Strid fortalte at han pleide å komme til Huseby i Askim. Arnholt Jørgensen fra Lierfoss fortalte at "De jikk tre kremmerer neste fast her i kressen. De varn Karl Vinger, Oskar Dame ogn' Aliksander. Oskar dame var en litt finere kremmer. På Årnes skal han og Johan Dame ha overnatta hos Olivia og Per Pedersen i Tangen, som hadde 18 barn på ett rom og kjøkken.

Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, Karl Johan Torkildsen, vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen Skogheim under Smedsrud i Nes på Hedmarken, hos Inga Maarud og hennes to tjenestefolk.

Småkremmer

Folk som møtte Oscar forteller at han gikk med varene sine i en liten kurv, og at det mest var småvarer det gikk i. Flere nevner ståltrådarbeid og såpe. Ellers nevnes skolisser, knapper og synåler, blomsterpinner, blomsterkort og trykte kjærlighetsviser.

Totens blad skildrer ham mens han kom inn for å handle med varene sine:

Tilnavnet "dame" bar han med rett. For han førte sig som en jente, bar altid den lille handelskurven på armen, pratet ustanselig og trippet smilende ved siden av sin kvindelige kompis. Kom han inn på en gård bukket han og neiet, satte kurven fra seg innenfor døren, gned hendene og sa:

- Goddag, goddag, ja så er vi her igjen. Nydelige varer idag, frue - så deilig et vær da, di! Nei se, der har vi jo den vesle småjenten min. Fåt jeg lov å klappe dig litt da, tuppen? Hvad? Er du redd han Oskar? Hvad var det så idag da, frue?

Han handlet sikkert efter ordet: Hvo som tar barnet ved hånden tar moren ved hjertet.

Sang

I tillegg til å handle, kunne han også underholde. En fra Askim forteller at «Oskar sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på.»

To sanger nevnes spesielt: Den ene er «Piken i Sachsen», den andre «Reisen til Kina», fra et syngespill ved samme navn som var populært på 1890-tallet.

...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.

Død

Ifølge Sør-Odal bygdebok skal Oscar ha dødd omtrent 1925, da han var i slutten av 50-åra. Det finnes litt forskjellige fortellinger om hvordan han døde. Noen forteller at han sovna og frøs i hjel ved landeveien, andre at han forfrøs bena, fikk koldbrann og døde på sykehus. 

Han fikk en trist skjebne. Trakten mellem Aarnes og Sæterstøa, på vestsiden av Glomma, kaldes Råholdtmoen, en øde strekning, hvor vinterværet kan være slemt. Tidlig en kold vintermorgen for noen år siden kjørte en unggutt melken til Aarnes. Best som han kjører ser han en svart tull ligge på parken et stykke fra veien. Det var også noen underlige far i veien, som om en eller flere hadde fått rundt. Gutten gikk nærmere og sparket til tullen. Det var en død mann. Ved undesøkelse viste det seg å være "Oskar dame". Handelskurven og en tom spritflaske lå ved siden av. Han hadde vel satt sig for å hvile, fått i sig resten av flasken og så sovnet for aldri å våkne mer.

Kilder

• Oscar 'Dama' Olsen i Historisk befolkningsregister