Oslo domkapitel: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
* {{Røde bok 1897}} | * {{Røde bok 1897}} | ||
* [[Leksikon:Domkapitel|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon'' | * [[Leksikon:Domkapitel|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon'' | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Geistlig forvaltning]] | [[Kategori:Geistlig forvaltning]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo]] | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Oslo domkapitel var en forsamling av kanniker i Oslo, det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186[1], men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at Nidaros ble erkebispedømme i 1152/1153.
Kannikene hadde en egen gård i Oslo, Korbrødregården (kanniker kalles også korbrødre eller korsbrødre). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner Gamlebyen skole, Egedes gate 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen Filippus Simonsson, som døde i 1217[2]. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.
Domkapitlet overlevde reformasjonen, men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble Mariakirkens kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.
Referanser
Kilder
- Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Utg. Gundersens bogtrykkeri. 1879. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Domkapitel i Norsk historisk leksikon