Oslo lufthavn for landbaserte fly lå på Kjeller

Oslo lufthavn

Kjeller ble i 1912 anlagt som militær flyplass, den første i landet. Sivile fly var det ikke så mange av, men de som kom fikk bruke plassen etter avtale med plassledelsen.

Men fra 1927 til 1939 fikk Oslo to definerte «hovedflyplasser»: Gressholmen i Oslofjorden for sjøfly og flybåter, og Kjeller for landfly. Fram til Fornebu åpnet 1. juni 1939 måtte alle norske og utenlandske landfly lande på Kjeller. Her fantes det fasiliteter nok, og etter hvert kom det også tollere for å ekspedere de utenlandske flyene som ankom. Lensmannen kom gjerne til flyplassen og sjekket passene.

Egen lufthavn for Oslo?

Fra 1919 begynte man å utrede spørsmålet om en egen lufthavn for Oslo. Oslos første lufthavn ble en sjøflyhavn på Gressholmen, den var i virksomhet 1926–38. Den gamle hangaren er bevart og brukes nå som båtlager. I 1933 foreslo en komité nedsatt av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune en kombinert lufthavn for land- og sjøfly på Fornebulandet i Bærum. Andre alternativer var Ekeberg og Ulvensletta. Konsesjon ble gitt 1934; flyplassen på Fornebu ble anlagt av Oslo kommune og tatt i bruk 1939. Tyskerne brukte den under krigen, de allierte fra mai 1945 til februar 1946 da den ble frigitt til Oslo kommune; staten overtok juli 1947. Fornebu ble nedlagt 1998 og trafikken overført til Gardermoen.

På Kjeller kom postrutene først

Det ble tidlig klart at luftfart var en rask og lønnsom transportmåte for lettere brevpost. Allerede i 1920 ble det fløyet et par "prøveruter" helt uten både post og passasjerer med den britiske flytypen Be 2e. Rutene gikk fra Kjeller til Hamar (Brumunddal) og Kjeller-Halden og varte fra 14. til 23. august 1920. Selv om Hærens flyvåpen hevdet å ha fløyet 35 passasjerer, var nok dette mer utskrevne mannskaper enn reelle betalende passasjerer. Ett fly gikk tapt under disse flygningene. Norges første internasjonale postrute fra en landbasert flyplass ble etablert på strekningen Kjeller-Gøteborg-Malmø 30. mai 1929. Løytnant Munthe Dahl ble beordret som postrutens flyger. Det inntraff flere uhell, vesentlig pga motorfeil, men ingen menneskeliv gikk tapt. Den alvorligste ulykken skjedde 2. august 1931, da løytnant Gunnestad kom fra Gøteborg med ca. 50 kg post i et fly av typen Moth, som krasjet under innflygingen. Flyet var utlånt fra Hærens flyvevæsen til Poststyret, det ble totalvraket. Gunnestad brakk en ankel, men var ellers uskadd. Bjørn Hafsten har skrevet en interessant artikkel om de første nattpostrutene som kom i gang i 1929, se Luftpostrutene fra Kjeller og Gressholmen 1929–1931.

Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass

Det var ikke selvsagt at Fornebu skulle bli Oslos hovedflyplass. Høsten 1933 var Hjalmar Riiser-Larsen sammen med to hollandske flyeksperter på en befaring til Kjeller, Fornebu og Ekeberg, som var det tredje alternativet. Hollenderen de Jong uttalte seg slik til bladet Akershus etter befaringen: «Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende. Med hensyn til Fornebo og Ekeberg mener jeg at man absolutt bør velge den sistnevnte plass.» Akershus Arbeiderblad skrev slik onsdag 11. oktober 1933: Flyveruten Norge – Holland «Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»

Lang internasjonal flyrute fra Kjeller

Fra juni 1938 fikk Oslo sin første internasjonale landbaserte flyrute med Kjeller som utgangspunkt. Lufthansa tilbød gjennomgående daglig rute til London via Gøteborg-København-Hamburg og Amsterdam. Dette skjedde parallelt med at sommerens ruter startet opp på Gressholmen. Lufthansa hadde allerede i 1936 benyttet Kjeller som base i en kortere periode mens sjøflyet som trafikkerte Osloruten, var inne til overhaling. I 1938 ble det satt inn et tremotors Junkers 52 med plass til 17 passasjerer. Den nye ruten ble raskt populær blant reisende som skulle til kontinentet og England, bl. a. fordi de slapp å bytte over fra sjøfly til landfly i København. En melding datert 13. juni forteller at «flyruten Kjeller-London går utmerket med 10-12 reisende hver dag. Passasjerene kjøres hver morgen fra Oslo til Kjeller i en rommelig turbuss på bare 25 minutter – omtrent samme tid som det tar med båt ut til Gressholmen». Returtransporten skjedde ut på ettermiddagen da flyet fra London hadde landet. Ruten ble fløyet punktlig gjennom hele sommeren fram til 10. oktober, og fra sommeren 1939 sto Fornebu klar til å overta ruten.

Kilder

• Oslo Byleksikon
• Kjeller – vi lander! Rob J.M. Mulder og Sigbjørn Modalsli
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Kjellerhistorien